Jeg er hjemmeværende mor og lei av å bli sett ned på!

[Mineto]

 

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Det er ingen demokratier så vidt jeg vet som har skatteinntjening som krav. Det er heller ikke det man ønsker meg bekjent. Det noen prøver her er å få diskusjonen vekk fra individnivå ("det beste for MEG er å ikke jobbe") og over til samfunnsnivå (hva som er best for fellesskapet). Si meg en ting: hvis halve norges befolkning tenkte og gjorde som deg - innser du at vi hadde fått et enormt problem? Hvis man er tilhenger av velferdsstaten, så mener man selvsagt at flest mulig skal bidra til å opprettholde denne. Ikke bare for vår egen del, men også for våre barn og barnebarns del. Når norske kvinner jobber så lite som de gjør, så ER det et problem for velferdsstaten. Vi får mindre inntekter, vi får for lite arbeidskraft og vi må importere arbeidskraft fra utlandet (noe som er DYRT, da disse arbeiderne opparbeider seg økonomiske rettigheter som pensjon). Vi lever i vår lille boble av velstand, og tror den skal vare evig. Noe som neppe vil skje. Så nei, det blir nok ingen arbeids- og skatteplikt. Det blir nok snarere heller som i USA. Vi kommer ikke til å få penger fra staten når vi er syke eller hjemme med små barn, og vi kommer til å måtte betale skyhøye forsikringer for å få rett til medisinsk hjelp. Skal barna gå på en noen lunde ok skole må vi begynne å spare fra barna er døpt. Ingen hjelp fra et fellesskap som ikke eksisterer. Det blir "hver mann for seg". Litt sånn du driver nå. Anonymous poster hash: 30e26...01d

Ja, og derfor skal vi ofre barna våre? vil det bli som i USA for at noen ikke ønsker å sende ungene i barnehage fra de er ett år gamle - da er ikke systemet godt nok kjære deg. Da trengs det uansett en revolusjon.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

 

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Hun kan jo ikke gjøre særlig med husarbeid på kvelden. Da skulle hun jo drive med frivillig arbeid, kurs og utdanning.

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Hun kan jo ikke gjøre særlig med husarbeid på kvelden. Da skulle hun jo drive med frivillig arbeid, kurs og utdanning.

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

 

 

 

Haha, ja, der har du et poeng.

[Mineto]

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

 

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

Har jeg sagt at mannen min slipper? Se hvem du diskuterer med.

 

Jeg forstår forøvrig godt at vi har svært ulike situasjoner, men jeg vil veldig gjerne understreke at jeg på ingen måte mener det er en SKAM å jobbe.. Hvor, igjen, har du det ifra?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Det er ingen demokratier så vidt jeg vet som har skatteinntjening som krav. Det er heller ikke det man ønsker meg bekjent. Det noen prøver her er å få diskusjonen vekk fra individnivå ("det beste for MEG er å ikke jobbe") og over til samfunnsnivå (hva som er best for fellesskapet). Si meg en ting: hvis halve norges befolkning tenkte og gjorde som deg - innser du at vi hadde fått et enormt problem? Hvis man er tilhenger av velferdsstaten, så mener man selvsagt at flest mulig skal bidra til å opprettholde denne. Ikke bare for vår egen del, men også for våre barn og barnebarns del. Når norske kvinner jobber så lite som de gjør, så ER det et problem for velferdsstaten. Vi får mindre inntekter, vi får for lite arbeidskraft og vi må importere arbeidskraft fra utlandet (noe som er DYRT, da disse arbeiderne opparbeider seg økonomiske rettigheter som pensjon). Vi lever i vår lille boble av velstand, og tror den skal vare evig. Noe som neppe vil skje. Så nei, det blir nok ingen arbeids- og skatteplikt. Det blir nok snarere heller som i USA. Vi kommer ikke til å få penger fra staten når vi er syke eller hjemme med små barn, og vi kommer til å måtte betale skyhøye forsikringer for å få rett til medisinsk hjelp. Skal barna gå på en noen lunde ok skole må vi begynne å spare fra barna er døpt. Ingen hjelp fra et fellesskap som ikke eksisterer. Det blir "hver mann for seg". Litt sånn du driver nå. Anonymous poster hash: 30e26...01d

Ja, og derfor skal vi ofre barna våre? vil det bli som i USA for at noen ikke ønsker å sende ungene i barnehage fra de er ett år gamle - da er ikke systemet godt nok kjære deg. Da trengs det uansett en revolusjon.

 

 

 

I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb.

 

Anonymous poster hash: 97cc5...92b

[Anonym bruker]

Jeg misunner deg! Selv jobber jeg godt over 100% og studerer 50%. Oppdrar barn og styrer økonomi, hus og hage. Sliten!!

 

Anonymous poster hash: 279e6...432

[*Miss Marple*]

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

Hvor ser du at noen kaller deg og andre som jobber for egoistiske? Jeg tror jeg har fått med meg alle innleggene i denne debatten og har ikke sett en plass at noen av de hjemmeværende kritiserer de som velger annerledes enn dem. De ønsker bare respekt for sitt valg på samme måte som du gjør for ditt.

 

Og enten så vil du ikke forstå eller så skorter det på leseforståelsen din, for de fleste som skriver her har ordnet seg økonomisk mtp at de er i ulønnet arbeid ved å sørge for at de står som medeier av hus osv. Dessuten er arbeidsledigheten i Norge svært lav, så om de blir alene er sjansen for at de kan få seg en jobb veldig stor.

 

Du krever respekt for ditt valg, men jeg ser svært lite respekt for de som ikke gjør som deg her.

[Mineto]

 

 

 

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Det er ingen demokratier så vidt jeg vet som har skatteinntjening som krav. Det er heller ikke det man ønsker meg bekjent. Det noen prøver her er å få diskusjonen vekk fra individnivå ("det beste for MEG er å ikke jobbe") og over til samfunnsnivå (hva som er best for fellesskapet). Si meg en ting: hvis halve norges befolkning tenkte og gjorde som deg - innser du at vi hadde fått et enormt problem? Hvis man er tilhenger av velferdsstaten, så mener man selvsagt at flest mulig skal bidra til å opprettholde denne. Ikke bare for vår egen del, men også for våre barn og barnebarns del. Når norske kvinner jobber så lite som de gjør, så ER det et problem for velferdsstaten. Vi får mindre inntekter, vi får for lite arbeidskraft og vi må importere arbeidskraft fra utlandet (noe som er DYRT, da disse arbeiderne opparbeider seg økonomiske rettigheter som pensjon). Vi lever i vår lille boble av velstand, og tror den skal vare evig. Noe som neppe vil skje. Så nei, det blir nok ingen arbeids- og skatteplikt. Det blir nok snarere heller som i USA. Vi kommer ikke til å få penger fra staten når vi er syke eller hjemme med små barn, og vi kommer til å måtte betale skyhøye forsikringer for å få rett til medisinsk hjelp. Skal barna gå på en noen lunde ok skole må vi begynne å spare fra barna er døpt. Ingen hjelp fra et fellesskap som ikke eksisterer. Det blir "hver mann for seg". Litt sånn du driver nå. Anonymous poster hash: 30e26...01d

Ja, og derfor skal vi ofre barna våre? vil det bli som i USA for at noen ikke ønsker å sende ungene i barnehage fra de er ett år gamle - da er ikke systemet godt nok kjære deg. Da trengs det uansett en revolusjon.

  I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.

De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!

Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!

Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening til enhver tid som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.

Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...

En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Jeg vet da ikke hvordan dere har ordnet dere økonomisk selv om mange finner ut at de blir sittende med lite når de blir skilt. Jeg vet ikke om du kommer til å ende med sossialt angst etter å ha være hjemmeværende i 5 år selv om det rammer mange og jeg vet ikke om det i det heletatt betyr noe for deg hvorvidt du bidrar i det heletatt til storsamfunnet.

Det er ting du må finne ut av selv når du skal vurdere om det er riktig å jobbe eller ikke.

I forhold til det å være rollemodell oppfordrer jeg deg bare til å lese her inne om hvor flinke menn som har vokst opp med hjemmeværende mor er til å ta ansvar for hus og barn. Selvfølgelig lærer barna i stor grad kjønnsrollemønstre av sine foreldre.

 

Personlig tror jeg heller ikke løsningen på miljøproblemene er å slutte å arbeide. Vi burde heller jobbe på mer miljøvennlige måter og med de riktige tingene.

 

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

Hvor ser du at noen kaller deg og andre som jobber for egoistiske? Jeg tror jeg har fått med meg alle innleggene i denne debatten og har ikke sett en plass at noen av de hjemmeværende kritiserer de som velger annerledes enn dem. De ønsker bare respekt for sitt valg på samme måte som du gjør for ditt.

 

Og enten så vil du ikke forstå eller så skorter det på leseforståelsen din, for de fleste som skriver her har ordnet seg økonomisk mtp at de er i ulønnet arbeid ved å sørge for at de står som medeier av hus osv. Dessuten er arbeidsledigheten i Norge svært lav, så om de blir alene er sjansen for at de kan få seg en jobb veldig stor.

 

Du krever respekt for ditt valg, men jeg ser svært lite respekt for de som ikke gjør som deg her.

 

 

 

Medeier eller ikke, man må løse mannen ut med en halvpart av husets verdi når man blir skilt. Man kan ikke bare få hele huset og mannen går med ingenting når begge to står som eiere. Har man ikke inntekt, så har man ikke mulighet til å ta opp lån for å løse ut mannen. Bor man i Oslo så er sjansen stor at det tar lang tid før man får seg dagjobb, siden de fleste alenemødre ikke kan jobbe kvelder og helger. Og nei, jeg orker ikke å lese 6 sider med koder, så det kan hende jeg bommet på hvilken anonym som skrev hva, men å fortelle at man tilfører barna sine bedre verdier ved å være hjemme, og at man prioriterer familien kun hvis man står og vasker og lager mat hele dagen, og at de som er uenige i HI sitt valg er misunnelige fordi de ikke har råd til å daffe hjemme.... Vel, det er vel ikke rart at jeg reagerer på sånne utsagn?

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Det er ingen demokratier så vidt jeg vet som har skatteinntjening som krav. Det er heller ikke det man ønsker meg bekjent. Det noen prøver her er å få diskusjonen vekk fra individnivå ("det beste for MEG er å ikke jobbe") og over til samfunnsnivå (hva som er best for fellesskapet). Si meg en ting: hvis halve norges befolkning tenkte og gjorde som deg - innser du at vi hadde fått et enormt problem? Hvis man er tilhenger av velferdsstaten, så mener man selvsagt at flest mulig skal bidra til å opprettholde denne. Ikke bare for vår egen del, men også for våre barn og barnebarns del. Når norske kvinner jobber så lite som de gjør, så ER det et problem for velferdsstaten. Vi får mindre inntekter, vi får for lite arbeidskraft og vi må importere arbeidskraft fra utlandet (noe som er DYRT, da disse arbeiderne opparbeider seg økonomiske rettigheter som pensjon). Vi lever i vår lille boble av velstand, og tror den skal vare evig. Noe som neppe vil skje. Så nei, det blir nok ingen arbeids- og skatteplikt. Det blir nok snarere heller som i USA. Vi kommer ikke til å få penger fra staten når vi er syke eller hjemme med små barn, og vi kommer til å måtte betale skyhøye forsikringer for å få rett til medisinsk hjelp. Skal barna gå på en noen lunde ok skole må vi begynne å spare fra barna er døpt. Ingen hjelp fra et fellesskap som ikke eksisterer. Det blir "hver mann for seg". Litt sånn du driver nå. Anonymous poster hash: 30e26...01d

Ja, og derfor skal vi ofre barna våre? vil det bli som i USA for at noen ikke ønsker å sende ungene i barnehage fra de er ett år gamle - da er ikke systemet godt nok kjære deg. Da trengs det uansett en revolusjon.

  I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

 

 

 

Jeg er selv utenlandsk og har mange bekjente fra forskjellige land, som har barn. Så jeg vet nok en del om barnehagekultur i enkelte andre land enn Norge, sånne som Canada, flere land i Øst-Europa, Tyskland og USA. Og gjett hva? Det blir mennesker av folk der også, selv om man ofte må levere både ettåringer og enda yngre barn i barnehage for å kunne forsørge familien sin.

[Mineto]

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

 

Hvor ser du at noen kaller deg og andre som jobber for egoistiske? Jeg tror jeg har fått med meg alle innleggene i denne debatten og har ikke sett en plass at noen av de hjemmeværende kritiserer de som velger annerledes enn dem. De ønsker bare respekt for sitt valg på samme måte som du gjør for ditt.

Og enten så vil du ikke forstå eller så skorter det på leseforståelsen din, for de fleste som skriver her har ordnet seg økonomisk mtp at de er i ulønnet arbeid ved å sørge for at de står som medeier av hus osv. Dessuten er arbeidsledigheten i Norge svært lav, så om de blir alene er sjansen for at de kan få seg en jobb veldig stor.

Du krever respekt for ditt valg, men jeg ser svært lite respekt for de som ikke gjør som deg her.

 

 

Medeier eller ikke, man må løse mannen ut med en halvpart av husets verdi når man blir skilt. Man kan ikke bare få hele huset og mannen går med ingenting når begge to står som eiere. Har man ikke inntekt, så har man ikke mulighet til å ta opp lån for å løse ut mannen. Bor man i Oslo så er sjansen stor at det tar lang tid før man får seg dagjobb, siden de fleste alenemødre ikke kan jobbe kvelder og helger. Og nei, jeg orker ikke å lese 6 sider med koder, så det kan hende jeg bommet på hvilken anonym som skrev hva, men å fortelle at man tilfører barna sine bedre verdier ved å være hjemme, og at man prioriterer familien kun hvis man står og vasker og lager mat hele dagen, og at de som er uenige i HI sitt valg er misunnelige fordi de ikke har råd til å daffe hjemme.... Vel, det er vel ikke rart at jeg reagerer på sånne utsagn?

Hehe, daffe hjemme? Vasker og lager mat dagen lang.. Skit! Det går jo ikke an å diskutere om du ikke leser innleggene her, men kun bryr deg om å få sagt det samme om og om igjen!

 

Jeg er dessuten ikke anonym! Jeg skriver under eget nick. Ta deg en bolle nå, og så rett i seng. Kanskje det hjelper på humøret og leselysten!

[Mineto]

  I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

 

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

 

 

Jeg er selv utenlandsk og har mange bekjente fra forskjellige land, som har barn. Så jeg vet nok en del om barnehagekultur i enkelte andre land enn Norge, sånne som Canada, flere land i Øst-Europa, Tyskland og USA. Og gjett hva? Det blir mennesker av folk der også, selv om man ofte må levere både ettåringer og enda yngre barn i barnehage for å kunne forsørge familien sin.

 

Canada og USA har iallefall en mye mindre andel ettåringer i bh enn det Norge har! Det samme med resten av landene i Europa. Norge ligger i VERDBENSTOPP når det gjelder ettåringer i bh!

[*Miss Marple*]

Medeier eller ikke, man må løse mannen ut med en halvpart av husets verdi når man blir skilt. Man kan ikke bare få hele huset og mannen går med ingenting når begge to står som eiere. Har man ikke inntekt, så har man ikke mulighet til å ta opp lån for å løse ut mannen. Bor man i Oslo så er sjansen stor at det tar lang tid før man får seg dagjobb, siden de fleste alenemødre ikke kan jobbe kvelder og helger. Og nei, jeg orker ikke å lese 6 sider med koder, så det kan hende jeg bommet på hvilken anonym som skrev hva, men å fortelle at man tilfører barna sine bedre verdier ved å være hjemme, og at man prioriterer familien kun hvis man står og vasker og lager mat hele dagen, og at de som er uenige i HI sitt valg er misunnelige fordi de ikke har råd til å daffe hjemme.... Vel, det er vel ikke rart at jeg reagerer på sånne utsagn?

Men man er jo ikke nødt til å løse ut mannen. Man kan faktisk bli løst ut selv og få en god slump egenkapital ved et ev brudd. Jeg hadde aldri villet/klart å sitte med dette store huset alene og hadde gladelig tatt pengene jeg har rett på og skaffet meg en leilighet.

 

Ikke alle bor i Oslo heller (et stort sjokk, jeg vet) og ikke alle har yrker som krever turnusarbeid. Du svartmaler situasjonen noe veldig og nekter faktisk å se at noen faktisk velger å være hjemme fordi det passer best for dem og deres livssituasjon og at de har vurdert både fordeler og ulemper før de tok sitt valg.

 

Jeg tror heller ikke at barn tar skade av å ha utearbeidende foreldre på samme måte som jeg ikke tror at de tar skade av at mor er hjemme noen år. Man blir ikke automatisk satt tilbake til 50 tallet fordi om far jobber og mor er hjemme. De fleste fedre ønsker å ta del i både barnas hverdag og hverdagslige sysler selv om det meste naturlig nok faller på den som har sitt arbeid i huset.

 

Den største fordelen med å være hjemme, som jeg ser det, er at barna får en roligere hverdag hvor de er trygge på at det alltid er noen hjemme når de trenger det, de slipper å stresse ut grytidlig i kalde vintermåneder og de får to uthvilte foreldre (for de som har de under samme tak) som har funnet en fordeling som fungerer for deres familie. Vi anser oss som heldige som kan gi barna våres dette, men kritiserer på ingen måte de som har et annet syn.

 

Så er det selvsagt fordeler med at begge jobber også, men for oss teller det mer at barna får en stressfri barndom enn at de ser at mor og far er likestilte jobbmessig. Det blir en oppgave formes som foreldre å formidle på samme måte som vi fokusere å viktigheten av utdannelse og selvstendighet. Barna mine vet at jeg har et yrke og at jeg skal tilbake til det når de vokser til.

 

Jeg tror ikke guttene mine blir mannsjåvinister av få middag når de kommer fra skolen. Når far er hjemme tar han seg mer av husarbeid enn meg, siden han er mer nøye på det barna mine lærer at den som ser at skittentøyskurven er full setter på maskinen og den som ser at kjøkkenet er rotete rydder opp. De trenger ikke være enten eller, vet du.

Endret 28. desember 2013 av *Miss Marple*

[MrsMilla]

 

I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

 

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

 

 

Jeg er selv utenlandsk og har mange bekjente fra forskjellige land, som har barn. Så jeg vet nok en del om barnehagekultur i enkelte andre land enn Norge, sånne som Canada, flere land i Øst-Europa, Tyskland og USA. Og gjett hva? Det blir mennesker av folk der også, selv om man ofte må levere både ettåringer og enda yngre barn i barnehage for å kunne forsørge familien sin.

 

Canada og USA har iallefall en mye mindre andel ettåringer i bh enn det Norge har! Det samme med resten av landene i Europa. Norge ligger i VERDBENSTOPP når det gjelder ettåringer i bh!

 

Er amerikaner... De fleste jeg vet om derifra synes norsk likestilling, muligheter og barnehagekultur høres ut som utopi.... Der kan det være vanskelig å kombinere yrke og barn, og er ofte avhengige av mennene sine. Ikke noe å trakte etter..... De har mindre muligheter enn vi har her i praksis, og jeg håper vi bevarer norsk velferd og sosialistisk samfunnsmodell da jeg ønsker å være uavhengig selv med fire barn.

[Anonym bruker]

  I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

 

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

 

 

Jeg er selv utenlandsk og har mange bekjente fra forskjellige land, som har barn. Så jeg vet nok en del om barnehagekultur i enkelte andre land enn Norge, sånne som Canada, flere land i Øst-Europa, Tyskland og USA. Og gjett hva? Det blir mennesker av folk der også, selv om man ofte må levere både ettåringer og enda yngre barn i barnehage for å kunne forsørge familien sin.

 

Canada og USA har iallefall en mye mindre andel ettåringer i bh enn det Norge har! Det samme med resten av landene i Europa. Norge ligger i VERDBENSTOPP når det gjelder ettåringer i bh!

Jeg bor i USA og det er ikke min erfaring. Alle jeg kjenner her jeg bor, må tilbake i jobb etter ca 8-12 ukers ubetalt permisjon og barna går da enten i en eller annen form for barnehage eller til en nanny.

 

Når det gjelder å være hjemme eller å jobbe så synes jeg folk må ordne seg som de vil. Det jeg iblant synes blir litt rart I Norge er at det virker som enkelte mener at staten skal finansiere at de går hjemme utover den tiden man har i permisjon. Det blir også rart når de samme mener at det offentlige skal finanisere det de taper i pensjonssparing, økonimisk tap som følge av skilsmisse (som feks manglende inntekt), og så videre.  

 

Det er jo ingen menneskerett å få gå hjemme og jeg tror det blir folk at barn som har engasjerte foreldre, enten de jobber eller er hjemme.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: cf6c2...b09

[Mrs Smith]

 

I alle andre land der barna er i barnehager, foreldre MÅ jobbe så blir de fleste barn velfungerende voksne, de tar utdanning, får seg jobb, mann/kone, barn, familie. Men i Norge, nei, der må barn ha spesielle oppvekstvilkår for å ikke bli ofret og for å bli nogen lunde ordentlige mennesker når de vokser opp. Mener du at norske barn er dummere enn barn i resten av verden og må få tilrettelagt barndommen sin for at det skal bli folk ut av dem? Og ikke si "før i tiden var man hjemme". Før i tiden hadde man ikke vaskemaskin, oppvaskmaskin og alle andre ting som gjør det mye raskere å få unna husarbeid. Mødre som var hjemme før i tiden hadde ikke noe bedre tid til barna sine enn nåværende mødre i full jobb. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

 

Du vet åpenbart ikke mye om verdens barnehagekultur. Det er et gigantisk sosialt eksperiment å ha alle Norges ettåringer i bh. Men, det blir faktisk en annen diskusjon.

 

 

Jeg er selv utenlandsk og har mange bekjente fra forskjellige land, som har barn. Så jeg vet nok en del om barnehagekultur i enkelte andre land enn Norge, sånne som Canada, flere land i Øst-Europa, Tyskland og USA. Og gjett hva? Det blir mennesker av folk der også, selv om man ofte må levere både ettåringer og enda yngre barn i barnehage for å kunne forsørge familien sin.

 

Canada og USA har iallefall en mye mindre andel ettåringer i bh enn det Norge har! Det samme med resten av landene i Europa. Norge ligger i VERDBENSTOPP når det gjelder ettåringer i bh!

 

Har jeg gått glipp av noe?

Hva gjør man ellers med ettåringen når jobben starter etter permisjonen.

Forlenger permisjonen uten lønn ?

[Anonym bruker]

sånn som dere kjefter & klager på denne dama som faktisk har jobbet & gått skole, får jeg signere anonym her. jeg er 100% ufør klarte meg nesten ikke gjennom ungdomskolen engang så har aldri prøvd meg på vgs men har likevel hatt hendene fulle med 2 små brødre fra de var 6 & 8 år som bodde hos sine respektive foreldre, de var mitt ansvar fra skole slutt til 21 hver dag sammen med 4 hunder i nesten 4 år. jeg fikk betalt av ste mor & mamma for å være dagmamma for gutta etter skole & bhg. de er ikke i biologisk slekt men siden de er veldig like gikk det veldig bra å ha dem sammen så mye. ble & blir fortsatt sett veldig ned på siden jeg ikke får lov til å jobbe & rett å slett ikke er psykisk sterk nok til å studere 8 timer 5 dager i uka, skolen var et helvete for meg & så fort jeg hadde muligheten slutta jeg & brukte tiden min på ting som ikke knekker meg helt. brødrene mine er blitt store nå & må klare seg selv etter skolen, så nå er det de 3 hundene mine som tar opp all tid. vi trener masse lydighet osv for å finne på ting i løpet av dagen. samt at sambo som jobber som kokk blir kjempe glad for å ferdig laget mat når han kommer hjem fra 12 timer på jobb. nå som vi prøver å få barn gleder jeg meg til å bli mor & fylle dagene med alle de tingen som medfølger. jeg liker å gå hjemme selv om det ikke alltid skjer så mye & det at jeg kan stille opp for barna våre i framtiden er veldig viktig for både meg & sambo. jeg har ikke bidratt til samfunnet på samme måte som dere men gudene skal vite at jeg har lidd nokk både psykisk & fysisk til at jeg har fortjent uføre lønna mi. jeg syntes ikke det er noe galt i å være hjemme mor eller far om man har råd til & ønsker det. man bestemmer jo tross alt over sine egne liv. skulle ønske flere hadde en muligheten, sikkert mange barn som hadde fått bedre oppfølgning da. 

Anonymous poster hash: 4e750...41e

[najs]

Det er vel fantastisk å ha den muligheten. De som mener noe annet er nok i grunn sjalu. Jeg jobber altfor mye og elsker min karriere men iblandt så ønsker jeg at jeg kunne tatt et par år fri og bare være der for familien. Tenk så fantastisk det er for barna dine med en mor som har ordnet alt på dagen og har masse energi til sunn mat og lekser. Nyt det og overse se hva andre mener.

[Anonym bruker]

Vil anbefale deg å ta ett par nattevakter i mnd. Da er det ingen som har kontroll på hvor mye du jobber, og du slipper å bli en hakkekylling.

Anonymous poster hash: 36dd7...e1a

[Anonym bruker]

Du er kjempeheldig, HI!! Skulle gitt mye for å gå hjemme og ikke være dobbeltarbeidende, Å ha tid til barna når de kommer hjem i stedet for å gyve løs på husarbeidet, samtidig som man skal lage middag, følge barn på aktiviteter og bli trett og sliten og sur!!

Selv har jeg ikke 100 % jobb, men deltidsstilling på natt så har ikke det samme "kjøret" jeg heller, men hadde gått hjemme med GOD samvittighet, gitt blaffen i de uteblitte skattekronene noen år:)

Anonymous poster hash: 8a4f6...a37

[Miamimom]

Dere som synes det er greit og ikke jobbe, synes dere også det er greit med privatisering, dårligere offentlige tilbud og betraktelig dyrere velferdstjenester o.l? Det er faktisk en av konsekvensene ved å ikke delta i samfunnet.

[Anonym bruker]

 

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!

 

Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.

 

Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

 

 

Selvfølgelig blir det ikke likestilling når mannen er ute og tjener penger og gjør det han liker, mens du sitter hjemme, vasker dass og gulver, skifter bleier, tørker snørr og så videre.

 

Anonymous poster hash: 97cc5...92b

 

Å si at de fleste arbeidsgivere ser på det å være hjemme med barn som ren jobb er å dra det litt for langt. De fleste klarer å jobbe og ta vare på barn samtidig, og da vil det ofte bli stilt spørsmål hvis noen har vært hjemme med barn over lengre tid. Som arbeidsgiver er jeg også skeptisk til å ansette de som har vært hjemme med barn over mange år da det ofte viser seg at vedkommende har blitt hengende etter faglig sett. 

 

Anonymous poster hash: ec08c...ba2

[Anonym bruker]

Har ikke lest de andre svarene.

 

Du har gått på skole, sier du. Hvem har betalt den skolegangen, tror du? Det er vi andre skattebetalere det. Når man får skolegang er det meningen man skal bruke de til det neste for samfunnet.

 

Og hvem tror du betaler "din" andel ti, AS Norge? Til ditt forbruke av veier, helsetjenester osv.? Jo, det er vi andre det. (Kom ikke med at mannen din tjener nok for dere begge, for sånn er det ikke, han har nok med sin egen del). Samfunnet er bygget opp slik at alle som kan bidrar med sitt (arbeid og skattepenger) slik at de som ikke kan kan få slippe.

 

Tror du ikke vi er flere som kunne tenke oss å "ta fri" noen år?

 

Beklager, men du må nok finne deg i at mange synes du er både lat og muligens litt dum.

 

Anonymous poster hash: b6a6e...ad2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker at du er egoistisk og lat. Ser ingen grunn til hylle mennesker som ikke gidder å bidra til felesskapet. Anonymous poster hash: 3691d...f96

Å bidra med et sett veloppdragene barn med andre verdier enn dine er også å bidra til fellesskapet! Men slike verdier ser man kanskje ikke før man er voksen... Stå på hi, vet hvordan du har det. Folk snakker bare om jobb om dagen, muligens alt de opplever, jobber du ikke snur de seg faktisk bort å snakker med andre...Anonymous poster hash: 6a071...cf9

De fleste voksne evner både å bidra til samfunnet og å oppdra barna sine. De færreste må sitte hjemme hele dagen for å lese magasiner og gå en tur i skauen mens barna er på skolen for å ha nok energi til å kunne klare å være mamma.

Ser virkelig ingen grunn til å hylle eller å rose mennesker som ikke vi bidra til samfunnet.Anonymous poster hash: 3691d...f96

Så trist at man ikke ser verdien i andre mennesker enn seg selv! En ting bidrar du dog ikke til og det er en mer forståelsesfull verden, du gjør faktisk det motsatte Stakkars dere med så liten innsikt og med så få verdier!Anonymous poster hash: 6a071...cf9

Jeg har mange verdier. En av dem er å ovelevere et samfunn der mennesker bidrar, der det er velferd og verdiskapning til mine barn. Gode holdninger til at man bidrar til fellesskapet, at man ikke alltid bare kan gjøre det man synes er gøy (lese magasiner og gå tur i skauen kan man gjøre på fritiden) og at man er et produktivt medlem av samfunnet. Å sitte på rompa dagen lang er dessverre ikke en av mine verdier, du har rett i det.

Jeg vil si at den som driver dank hjemme har få verdier, er lagt, orker ikke å bidra og helst vil bare gjøre som en selv vil. Kanskje på tide å bli voksen da.Anonymous poster hash: 3691d...f96

Hvordan vet du hun barebleser og sitter på ræva? Kanskje er nettopp hun her grunnen til at det eksisterer et fotball lag eller et korps i kommunen du bor i. En fritidsaktivitet dine barn nyter godt av! Ikke vet du hvem du svarer heller! Kanskje er det fruen til en av Ylvis brødrene feks. Alternativet til at en går hjemme og familiedynamikken går opp er kanskje at det blir skilsmisse, sykdom, belastende barn... Det er virkelig noe å føre videre?! Nei, det er så mange navlebeskuende idioter er inne at det er rett og slett skremmende! Alle mennesker har en verdi! Anonymous poster hash: 6a071...cf9

Jeg kan forsikre dere om at jeg ikke sitter på ræva og leser magasiner eller flyt på skauen hver dag. Det har jeg ikke tid til! Har hus, barn i forskjellige aldere, så det er plenty klesvask, rydding og lekser som må gås over, pluss alle disse nabobarna da, ja, jeg tillater meg en time med avslapping mellom slagene. Men det er endel frivillig, arbeid, diverse arrangement som trenger kaker, foreldrevakter, sjåfør, barnetrim, møter.

Jeg forstår ikke hvordan folk får det til å gå opp.

Og for de som kritiserer mannn min så driver han firma og må jobbe mer enn gjenomsnittet, takket være slike som han så skapes det arbeidsplasser utenfor det offentlige. Han bidrar i høyeste grad til fellskapet, både ved å betale mye skatt, men først og fremst ved å skape flere arbidsplasser. Så mitt "offer"er faltisk i grunn et bedre bidrag til samfunnet og fellskapet enn om jeg hadde jobbet akkurat nå. Uten meg hjemme kunne aldri mannen fått til det han får til nå. Anonymous poster hash: 9bd9c...2e3

Artig argumentasjon. Jeg har også "hus, barn i forskjellige aldere, plenty klesvask, rydding og lekser som må gås over" samt jevnlig strøm av nabobarn og frivillig arbeid av den typen du nevner og mer til + at jeg er meddommer i lagmannsretten. Jeg jobber full tid, og jobben min er å skape arbeidsplasser. Mannen min jobber i helsevesenet, full tid.

 

Dette er en vanlig hverdag for 95% av Norges befolkning i alderen 20-50 år, antar jeg. Ingen bragd å fikse dette i det hele tatt.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b6a6e...ad2