Jeg er hjemmeværende mor og lei av å bli sett ned på!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg tenker at du er egoistisk og lat. Ser ingen grunn til hylle mennesker som ikke gidder å bidra til felesskapet. Anonymous poster hash: 3691d...f96

Å bidra med et sett veloppdragene barn med andre verdier enn dine er også å bidra til fellesskapet! Men slike verdier ser man kanskje ikke før man er voksen... Stå på hi, vet hvordan du har det. Folk snakker bare om jobb om dagen, muligens alt de opplever, jobber du ikke snur de seg faktisk bort å snakker med andre...Anonymous poster hash: 6a071...cf9

De fleste voksne evner både å bidra til samfunnet og å oppdra barna sine. De færreste må sitte hjemme hele dagen for å lese magasiner og gå en tur i skauen mens barna er på skolen for å ha nok energi til å kunne klare å være mamma.

Ser virkelig ingen grunn til å hylle eller å rose mennesker som ikke vi bidra til samfunnet.Anonymous poster hash: 3691d...f96

Så trist at man ikke ser verdien i andre mennesker enn seg selv! En ting bidrar du dog ikke til og det er en mer forståelsesfull verden, du gjør faktisk det motsatte Stakkars dere med så liten innsikt og med så få verdier!Anonymous poster hash: 6a071...cf9

Jeg har mange verdier. En av dem er å ovelevere et samfunn der mennesker bidrar, der det er velferd og verdiskapning til mine barn. Gode holdninger til at man bidrar til fellesskapet, at man ikke alltid bare kan gjøre det man synes er gøy (lese magasiner og gå tur i skauen kan man gjøre på fritiden) og at man er et produktivt medlem av samfunnet. Å sitte på rompa dagen lang er dessverre ikke en av mine verdier, du har rett i det.

Jeg vil si at den som driver dank hjemme har få verdier, er lagt, orker ikke å bidra og helst vil bare gjøre som en selv vil. Kanskje på tide å bli voksen da.Anonymous poster hash: 3691d...f96

Hvordan vet du hun barebleser og sitter på ræva? Kanskje er nettopp hun her grunnen til at det eksisterer et fotball lag eller et korps i kommunen du bor i. En fritidsaktivitet dine barn nyter godt av! Ikke vet du hvem du svarer heller! Kanskje er det fruen til en av Ylvis brødrene feks. Alternativet til at en går hjemme og familiedynamikken går opp er kanskje at det blir skilsmisse, sykdom, belastende barn... Det er virkelig noe å føre videre?! Nei, det er så mange navlebeskuende idioter er inne at det er rett og slett skremmende! Alle mennesker har en verdi! Anonymous poster hash: 6a071...cf9

Jeg kan forsikre dere om at jeg ikke sitter på ræva og leser magasiner eller flyt på skauen hver dag. Det har jeg ikke tid til! Har hus, barn i forskjellige aldere, så det er plenty klesvask, rydding og lekser som må gås over, pluss alle disse nabobarna da, ja, jeg tillater meg en time med avslapping mellom slagene. Men det er endel frivillig, arbeid, diverse arrangement som trenger kaker, foreldrevakter, sjåfør, barnetrim, møter.

Jeg forstår ikke hvordan folk får det til å gå opp.

 

Og for de som kritiserer mannn min så driver han firma og må jobbe mer enn gjenomsnittet, takket være slike som han så skapes det arbeidsplasser utenfor det offentlige. Han bidrar i høyeste grad til fellskapet, både ved å betale mye skatt, men først og fremst ved å skape flere arbidsplasser. Så mitt "offer"er faltisk i grunn et bedre bidrag til samfunnet og fellskapet enn om jeg hadde jobbet akkurat nå. Uten meg hjemme kunne aldri mannen fått til det han får til nå.

 

Anonymous poster hash: 9bd9c...2e3

 

Men dette er jo det "alle" mødre gjør, vasker klær, lager mat, hjelper til med lekser, rydding, husvask, venner av ungene som er med hjem, kjøre til dansetimer, ridning, fotballtrening, dugnad i barnehagen, loddsalg for idrettslaget osv osv..OG JOBB i tillegg! Min mann jobber også mye og tjener gode penger, men jeg liker yrket mitt og jobber samtidlig som jeg utrolig nok klarer å vaske klær og gi ungene mat. Er selvstendig så styrer mye selv og kan derfor ha maten klar når de kommer hjem fra skole/barnehage. Jeg tror det blir vanskelig å gå tilbake til arbeidslivet etter lang tid vekk, dess lengre du er hjemme dess vanskeligere blir det.

 

Anonymous poster hash: 89493...3f1

[Anonym bruker]

Kjære vene, for et styr!

 

Noen velger annerledes en deg, godta det!

 

Anonymous poster hash: 6af4b...052

[Anonym bruker]

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

I vårt tilfelle så er det til felleskapets beste at jeg valgte å gå hjemme. Jeg ble syk av stresset, og ja mannen min jobbet mye og jobber fortsatt mye, men han skaper arbeidsplasser som igjen gir da mer skattekroner til felleskapet. Jeg kunne gått til legen å klagt, kansje fått trygd, men jeg valgte å heller være hjemmeværende siden jeg mente vi klarer oss uten hjelp fra Nav. Å da hadde jeg jobbet og opptjent meg mine rettigheter, men jeg valgte å ikke benytte meg av dem.Må også huske at man betaler skatter og avgifter på alt man kjøper av produkter og tjenester, eiendom, formue, aksjeutbytte. Så vi bidrar alle uansett om vi jobber eller ei.Anonymous poster hash: 9bd9c...2e3

  Hadde mannen din prioritert familie foran jobben og trappet litt ned på jobbingen, samt lettet ræva fra sofaen og tok sin del av husarbeid, noe du skriver at han per dags dato ikke gjør, så hadde det kanskje ikke blitt så stress for deg??? Alt henger jo sammen. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

Han gjør da det når han er hjemme, men han har en jobb som gjør at han må være borte i perioder. Nå er han ikke i størrelsesorden Thon, Stordalen, men han er av samme type, jobber beinhardt for å skape noe, det krever mye, både av ham og av familien. Men det er slike mennsker som sørger for at velferdstaten Norge faktisk hår rundy, være seg om de har 10 000 ansatte eller 40 ansatte. De skaper arbeidsplasser og verdiskaping som fører til vekst og mange skattekroner og økt kjøpekraft.

 

Tror dere dette går an å få til på en 40 timers arbeidsuke? Blir det penger til den noske stat da? Hvis dey kun skulle vært offetlige atbeidsplasser. Ønsker dere kommunistat?

Jeg kunne kansje leid inn hushjelp, barnepike odb, men jeg vil faktisk oppdra mine barn selv. Jeg vil ikke at barnehageansatte får flere timer i hverdagene med mine barn enn det jeg har.

 

Anonymous poster hash: 9bd9c...2e3

 

 

 

Nei, men folk med store barn eller barnløse kan sørge for slikt. Ikke mens barna er små slik at de går glipp av hele deres barndom.

 

Anonymous poster hash: 97cc5...92b

[Anonym bruker]

 

Haha hvordan vet dere hvordan min økonomiske situasjon er? Jeg skrev ikke jeg aldri har jobbet... Sa opp for 4 år siden. Hvordan vet dere hva jeg er utdannet som og om jeg lett kan få en ny eller godt betalt jobb? Sånn det beviser det er littegrann misunnelse ute å går når dere kommer med slik. Mannen vil ha meg hjemme så jeg ikke kan forlate han , for noe tøv. Er en annen bruker her inne , som også er hjemme, mannen tjener bra men hun sitter godt i det om de skiles. Kan dette gjelde for flere enn henne? Bra/ dårlige skoler? Vel derfor vi velger privatskole. Vi betaler selv for det vi ser på som bedre for våre barn. Helse/ køer , vel det er derfor vi betaler mye for å ha kjempe bra forsikringer og slippe å vente i sykehuskøer. Var det mere dere skal komme med? Mye misunnelse ute å går ja. Mange som gjerne ville jobbet mindre og hatt mer tid til barna eller seg selv kanskje??? Jeg bruker all min tid på dem , ikke noe egotripp her i gården.

 

Anonymous poster hash: ac709...232

Må det misunnelseskortet ALLTID spilles? Er du helt tom for argumenter? Forstår du ikke at negative følelser rundt et tema KAN skyldes annet enn misunnelse?

 

Anonymous poster hash: 30e26...01d

 

 

 

Hvordan bruker du all tid på barna dine når barna begynner å småskolen? Sitter du ved pulten med dem da eller? Det blir jo 6 timers "fri" for deg.

 

Anonymous poster hash: 97cc5...92b

[Mineto]

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

 

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

 

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

 

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

 

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

 

 

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

[Mineto]

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!

 

Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.

 

Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

 

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

 

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

 

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

 

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

 

 

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

[Anonym bruker]

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!

 

Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.

 

Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

 

 

Selvfølgelig blir det ikke likestilling når mannen er ute og tjener penger og gjør det han liker, mens du sitter hjemme, vasker dass og gulver, skifter bleier, tørker snørr og så videre.

 

Anonymous poster hash: 97cc5...92b

[Anonym bruker]

¨Jeg syntes det er helt greit å være hjemmeværende dersom man har rå til det. Ikke så greit dersom Nav betaler for det! med mindre man er uføretrygdet(på ekte;)) da selvsagt..

Anonymous poster hash: 151af...b9a

[Anonym bruker]

Herlighet her er det mange med dårlig samvittighet overfor barna sine som svarer. Jaja godt det gir dere trøst å rakke ned på andres valg og prioriteringer.

 

Jeg er høyskoleutdannet, jobber i 100 % stilling. Skulle ønske jeg kunne prioritert barna først. At vi hadde hatt råd til det. Du er heldig HI som får dette til. Jeg ser absolutt ikke ned på deg. Heller tvert i mot. Ikke bry deg om de som ser ned på det. Fokuser på hva som virkelig betyr noe, og det er at du gjør det for barna dine. Alle gjør det som er best for seg og sine. Så langt de har muligheten til det. Du er heldig. Nyt det :-))

 

Anonymous poster hash: 9ccb7...484

[*Miss Marple*]

Utrolig hvor hissige enkelte blir over at noen velger annerledes.

 

Og at det alltid er kvinnen som 'ofrer' seg? For noe bullshit! De fleste kvinner som velger å ta pause fra lønnet arbeid ser på det som et privilegie som de gjerne 'ofrer' noen år av arbeidslivet for.

 

Jeg lurer litt på hvilke erfaringer de som automatisk antar at mennene til de hjemmeværende er egoistiske mannsjåvinister som driter i barn og kone har. Det må jo være egen erfaring som gjør de så kyniske.

 

Mennen min jobber MYE, men har tatt konsekvensene og kuttet ut alt av hobbyer og kompisturer for å fokusere hundre prosent på barna når han har fri. Alt i alt har han nok minst like mye tid sammen med barna som de som jobber 37,5 t i uken og som har hobbyer i tillegg. Han er takknemlig for at jeg vil være hjemme disse årene da han ser verdien av at barna får en rolig oppvekst uten å ane hva tidsklemme er.

 

Vi er takknemlige for at vi har anledning til å velge det som er best for vår familie og kunne egentlig ikke brydd oss mindre om hva andre mente om vært valg.

 

Og jeg har heller aldri opplevd at noen ser ned på meg pga valget vårt. Men så har vi heldigvis en oppegående omgangskrets og familie rundt oss som evner å se lenger enn sin egen enkle lille verden.

[Anonym bruker]

Til deg som lurte på hva jeg skal gjøre når barna er på skolen. Ingen av mine går på skole enda så jeg er ikke arbeidsløs under noen omstendigheter her hjemme.

 

Anonymous poster hash: ac709...232

[Anonym bruker]

Synes hjemmeværende burde betale lege, skolegang til barna, helsetjenester osv selv. De burde også betale dobbel veiavgift, barnehageavgift, NRK-lisens osv Hvorfor skal de få gratis det vi andre betaler for gjennom jobb og skatt?

 

Og at mannen deres betaler nok skatt for dere begge? Come on!!! Regn litt på hva dere to og barna faktisk koster fellesskapet!

 

Forresten hi: en "klausul" om at du får hovedomsorgen om barna ved et brudd er NULL verdt i en eventuell omsorgssvikt.

 

Og til sist: leser ofte om mødre som må jobbe deltid fordi det blir så slitsomt med barn og jobb. Hvorfor er det så godt som INGEN som løser dette ved at mannen jobber deltid , eller at begge jobber f.eks 90%? Hvorfor skal alltid kvinnen ofre seg for familiefreden?

 

 

Anonymous poster hash: 30e26...01d

 

Det er et veldig godt spørsmål, som jeg selv har stilt meg da jeg var i samme situasjon. Dessverre. Løsningen for meg var å gå ned til 80% stilling for å få ting til å gå rundt. JA - selvsagt skulle mannen min gått ned, også. Men han er sykehuslege, midt i en veldig slitsom spesialisering (borte 12 timer daglig + jobber helg/natt i tillegg) som ville vart enda lenger hvis vi skulle delt på å jobbe deltid. Han tjener dessuten mye mer enn meg, selv om jeg har lengre utdannelse enn ham. I tillegg er det utenkelig for leger på hans avdeling å jobbe deltid. De er rett og slett ikke ønsket. Legg på endel andre forhold ved min jobb + situasjonen på hjemmebane, og dette ble eneste løsning jeg så for at jeg skulle slippe å gå på veggen. Jeg har selv en krevende jobb, men med stor fleksibilitet - men denne fleksibiliteten gikk ut over én person, og det var meg selv. 

 

Jeg har i alle fall funnet ut at likestillingen ikke har kommet særlig langt. Det fant jeg ikke ut før jeg fikk barn. Det ble ramaskrik da mannen min ønsket å ta ut noen av fellesukene da førstemann ble født. Fordi han var mann!!! Og det var faktisk eneste løsning at JEG jobbet deltid. Jeg er ikke stolt over det. 

 

Og hold dere fast: Vi har dessuten råd til at jeg er hjemme på heltid - vi hadde ikke vært nødt til å forsake særlig mye for å få det til å gå rundt. Har kun ett studielån igjen, eier rundt 2/3 av huset. Ingen andre lån. Ganske lavt forbruk generelt. Likevel velger jeg å jobbe fordi jeg ønsker det, jeg egner meg ikke som hjemmeværende. Jeg synes det er fint og flott at kvinner som ønsker å være hjemme med barna sine på fulltid, og har råd til det, gjør det. Men disse diskusjonene ender ofte opp med at de forsvarer sitt valg med at de "prioriterer barna", og da er det underforstått: "Dere som jobber prioriterer ikke barna deres, men deres egne karrierer". Hvorfor finnes uttrykket "karrierekvinne", men ikke "karrieremann"? Nå skal jeg si at HI har klart balansegangen ganske bra i denne tråden, selv om det har kommet endel usaklige innlegg fra andre, men det synes jeg heller er unntaket enn regelen. Jeg tror endel hjemmeværende kvinner føler på dette fordi de har lest for mange diskusjoner der vi som jobber (fordi vi VIL, ikke fordi vi MÅ) føler at vi blir angrepet direkte. Og da er angrep det beste forsvar, naturlig nok.

 

Nå venter jeg bare på å høre hvor dårlig  mor jeg er som velger å jobbe selv om jeg ikke MÅ... 

 

Anonymous poster hash: 6d9ab...e56

[Anonym bruker]

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!

 

Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.

 

Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

Jeg skal se om jeg finner den, men selv om jeg ikke skulle gjøre det er det faktisk et reelt problem. Er du rik nok og evner å finne en del frivillug arbeid tenker jeg du er mindre utsatt.

 

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Mineto]

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

 

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

 

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

 

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

 

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

 

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

[Anonym bruker]

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!

 

Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.

 

Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

Foresten. hvor mye sksl hi se til mannen sin om han jobber mer enn 100% og hun driver med frivillig arbeid, kurs og studier på kveld og helg. Hvor lenge tror du et slikt ekteskap holder før en av dem treffer et atraktivt menneske som faktisk er til stede?

 

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Mineto]

 

..Også den som mente at man fikk psykiske lidelser av å være hjemme for lenge.. Asså, skitt! Sleng med den artikkelen!Å være hjemme med barn sees på av de fleste arbeidsgivere som rent arbeid. Ikke som noen slags friår. Det er ikke mystisk for de aller fleste at barn krever jobb. Spesielt når man oppdrar dem hjemme og ikke i barnehage. Og som HI skriver, det er mye man kan gjøre i tillegg til det å ta vare på barna, som kurs, frivilligarbeid osv. på kveldstid, i helger.. Har man en mann som jobber mye er det storartet å få noen timer/dager for seg selv mens han tar fult ansvar i heimen. Blir likestilling av slikt også gitt! Iallefall i dette huset! Her skiller ikke barna på meg eller mannen (med unntak av når de er babyer) ettersom jeg tar min frihet i helger og på kvelder og han tar sin papparolle på fulleste alvor. Og jammen gjør vi mye flott sammen også.Nei - HI, ingen vet nok om deg til å dømme deg slik de gjør her. Bare glem dem!

  Selvfølgelig blir det ikke likestilling når mannen er ute og tjener penger og gjør det han liker, mens du sitter hjemme, vasker dass og gulver, skifter bleier, tørker snørr og så videre. Anonymous poster hash: 97cc5...92b

Helt riktig!! Du har skjønt det!! Jeg gjør IKKE det jeg vil, og mannen lever luksus lv med hushjelp, kokk og elskerinne. Ikke nok med det - mye cash skraper han inn også!

[Miamimom]

Jeg er i andre enden her - jeg har råd til å være hjemme, men synes jeg har en så spennende, selvutviklende og givende jobb at jeg overhodet ikke kunne tenke meg å slutte. Det gjør meg sikkert til en dårlig mor i noen av deres øyne. JEG hadde blitt en sur og kjeftende hjemmemamma, og sikkert fått psykiske problemer etterhvert også. .

Jeg synes forsåvidt at enkeltindividet skal få velge selv det som passer det selv best. Problemet er bare at den norske velferdsstaten ikke er tuftet på en slik tankegang. Det er derfor en stor samfunnskonsekvens å ta et slikt valg, iallfall hvis tilstrekkelig mange gjør det.

Det er derfor for lettvint å si at alle bare kan gjøre som det passer de bedt og at ingen har noe med det. Sosialdemokratiet har vel strengt tatt noe med det?

Er du villig til å ofre helsetjenester, gratis skolegang, eldreomsorg osv, så kjør på. Men det vil koste mer i form av egenandeler og forsikringer, og det vil også skape et annet samfunn en det vi har i dag. Og som en konsekvens vokser barna av hjemmemammaene opp i det. Er det et gjennomtenkt valg?

[Anonym bruker]

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

 

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

 

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

 

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

 

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

 

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.

De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.

 

Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

[Mineto]

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.

De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!

 

Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!

 

Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening til enhver tid som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.

 

Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...

 

En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

Endret 28. desember 2013 av Mineto

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

Det er ikke slik at noen nekter hi å gå hjemme selv om vi ser ganske mange ulemper med det valget om hun blir gående hjemme i mange år. Spørdmålet er om vi anser den jobben som like viktig som vanlig full jobb pluss å ta seg av hus og barn.

De som velger å gå hjemme bør også være klar over ulempene slik at de kan gjøre et velloverveid valg. Psykisk helse, pensjonssituasjon, hvordan du påvirker ungene som rollemodell osv bør være med i diskusjonen før man tar et slikt valg.Anonymous poster hash: 8a1cc...0b9

Da vil jeg gjerne at du opplyser meg om disse konsekvensene. Hva skjer med MIN psykiske helse? Min "pensjonssituasjon" og mine evner til å være en god rollemodell for barna? Fint om du utdyper!

 

Også er det en her som nevner at sosialdemokratiet faktisk har noe imot at mødre (og fedre?) tar seg noen år "off" i forbindelse med småbarnstiden. Om det i såfall er slik så skjønner jeg ikke hvorfor det ikke er lovpålagt arbeidsinnsats i lønnet arbeid, eller, i det minste, barnehageplikt?!

 

Hverken sosialdemokratiet eller andre demokratier har skatteinntjening som krav for statsborgere. Det er der kanskje en grunn til. Ettersom mennesker skrur sammen livene sine på helt egne unike måter.

 

Hva med alle som tar "friår" fra studier i forbindelse med utenlandsreiser? Hva med de som ikke har barn, men likevel bare jobber femti prosent? Vil disse sette standarden for en lavere arbeidsdeltakelse i de kommende generasjoner? Eller skal du bare holde kjeft og la mennesker få leve livene sine uten dine "sosialdemokratiske" fordømmelser...

 

En annen ting er at det Norge og verden trenger, minst av alt! Er et økt forbruk. Så i et grønt verdensperspektiv velger jeg å tro at mine få hjemmearbeidende år slettes ikke blir velferdsstatens fall.

 

Det er ingen demokratier så vidt jeg vet som har skatteinntjening som krav. Det er heller ikke det man ønsker meg bekjent. Det noen prøver her er å få diskusjonen vekk fra individnivå ("det beste for MEG er å ikke jobbe") og over til samfunnsnivå (hva som er best for fellesskapet).

 

Si meg en ting: hvis halve norges befolkning tenkte og gjorde som deg - innser du at vi hadde fått et enormt problem?

 

Hvis man er tilhenger av velferdsstaten, så mener man selvsagt at flest mulig skal bidra til å opprettholde denne. Ikke bare for vår egen del, men også for våre barn og barnebarns del. Når norske kvinner jobber så lite som de gjør, så ER det et problem for velferdsstaten. Vi får mindre inntekter, vi får for lite arbeidskraft og vi må importere arbeidskraft fra utlandet (noe som er DYRT, da disse arbeiderne opparbeider seg økonomiske rettigheter som pensjon).

 

Vi lever i vår lille boble av velstand, og tror den skal vare evig. Noe som neppe vil skje.

 

Så nei, det blir nok ingen arbeids- og skatteplikt. Det blir nok snarere heller som i USA. Vi kommer ikke til å få penger fra staten når vi er syke eller hjemme med små barn, og vi kommer til å måtte betale skyhøye forsikringer for å få rett til medisinsk hjelp. Skal barna gå på en noen lunde ok skole må vi begynne å spare fra barna er døpt. Ingen hjelp fra et fellesskap som ikke eksisterer.

 

Det blir "hver mann for seg". Litt sånn du driver nå.

 

Anonymous poster hash: 30e26...01d

[Anonym bruker]

Kos deg hjemme, HI! Håpe du klarer å se forbi kommentarer fra surmaga, misunnelige kvinnfolk.

 

Anonymous poster hash: c6b88...e7c

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

Tja... Om flere hjemmeværende hadde jobbet ville vi hatt litt mer midler til fellesskapet... Som kanskje haddde betalt sånn omtrentlig 80 000 hver i skatt.blir penger av det..... Som kunne gått til varm mat i skolen, til flere pleiere på sykeheimer, til flere hender i helsevesenet, til ped. Personell, til sykehuskøer og politi. Til fellesskapet og oss alle. Til å minske gjelden vi etterlater barna våre i kommunene som de må betale. Til å sikre velferden for barna våre og deres barn til forskning og veier. Tipper det hadde gjort verden pittelitte bedre for barna våre, litt mer jobb for oss. Kanskje vi bør ta den jobben fordi vi er voksne og ansvarlige. Og ser lenger enn til kjøkkenbordet og eget forgodtbefinnende.

Her er det så mange utrolige lite gjennomtenkte svar HI! Nå kommer et raskt svar fra en travel gravid småbarnsmor. Selvfølgelig bidrar du til samfunnet selv om du i en begrenset periode ikke betaler skatt!

Jeg er selv hjemme. Barna (et par av dem) går ikke i barnehage, så der sparer jammen kommunen mange tusenlapper i måneden på det. Eldste går ikke på SFO. Enda noen kroner spart. Om vi nå skal regne litt.

Selv slipper jeg å bli sykemeldt, min egen helse blir ivaretatt. Vet du at du må være en superkvinne uten feil, sykdom og mangler!!?

Øverst troner selvfølgelig barnas helse! Og det er blant annet noe av det viktigste jeg kan sørge for ved å være tilstede; å gi vårt flotte samfunn sterke, friske og rause medmennesker. Som forhåpentligvis vil klare seg selv i voksen alder og bidra plenty! Jeg vet med meg selv at det ikke hadde vært mulig om jeg i tillegg skulle vært på jobb.

I mine øyne tar samfunnet skade av å føre en politikk der alle ettåringer skal i barnehage. Vi er nemlig ikke like alle mann. Hvor mye vil dette koste oss i fremtiden?

Og pensjonspoeng taper jeg ingenting av. Men det må dere da vite, dere som vet hvordan alt henger sammen?

 

 

Så du mener at kun de barna som blir lært opp til at kvinner skal være på kjøkkenet og mannen på jobb, kan være sterke, friske og rause? Jeg har 100% jobb og tre barn, to av dem er såpass store at man kan se hvor god helse de har og vurdere deres evne til raushet og empati. Min eldste er klassens flinkeste til å lese og lynkjapp i hoderegning, samtidig gjør han det svært godt i sin idrett. Ingen av de to eldste har hatt langvarig sykdom, de spiser sunn hjemmelaget mat, finnes ikke kresne i matveien. Har sunne relasjoner til kompiser og venninner, kan mye også utenfor skolens pensum fordi de er nysgjerrige på det meste. Forskningen viser dessuten at jenter med arbeidende mødre gjør det best i voksen alder med tanke på karriere og utdanning, samt lønnsnivå. Samtidig som flere døtre av hjemmeværende mødre velger å være hjemmeværende eller jobbe deltid. Noe som er åpenbart siden man oftest ser nettopp på sine foreldre som rollemodeller.

 

Det med pensjonspoeng er det forresten mange som misforstår, man får pensjonspoeng for å være hjemme med barn under viss alder, hvis du har jobbet deltid eller tjent lite før du gikk ut i permisjon og hadde fortsatt i samme stillingsprosent/lønnsnivå så hadde man opptjent like mange pensjonspoeng som når man er hjemmeværende. De med høy lønn tror jeg taper en del på å velge å være hjemme i en årrekke.

 

Og du, slipper å bli sykmeldt??? Superkvinne? De fleste blir ikke så syke av å ha barn at de må være borte fra jobben. Jeg har selv ganske skrantende helse og er svært lite sykmeldt. Har vært borte fra jobben i 1 uke i hele svangerskapet på grunn av akutt innleggelse på sykehus, forrige svangerskap jobbet jeg fullt ut til permisjonsstart. De fleste jeg kjenner klarer å kombinere jobb/utdanning, barn og hus. Flere av dem har ikke mann som avlaster. De som ikke klarer å kombinere slik har en alvorlig sykdom som gjør at de er redusert både hjemme og på arbeid.

JEG hadde ikke klart! Vil ikke. Ønsker ikke. JEG er i egne øyne heldig som slipper. Jeg sier ingenting om deg.

 

Jeg lærer ikke barna mine først og fremst å være på kjøkkenet. Til å vaske do, eller klær.. Ikke først og fremst.. Hvor har du det fra? Tror du det er DET jeg gjør når jeg er sammen med minstemann?

 

Jeg er kvinne, jeg er mor, og likestilt, og jeg ønsker å tilbringe dagene mens barna er små, sammen med dem. Det burde jeg få lov til å ville. Til å velge. Den friheten har jeg som kvinne tatt meg.

 

Det betyr dog IKKE at jeg ønsker å stryke skjorter, være kokk eller hushjelp. Det betyr IKKE at du har rett til å dømme meg eller andre som har tatt samme valg.

 

Jeg, uten å dømme, må spørre deg hvor lenge du tror din skrantende helse vil holde? Er det kanskje om å gjøre å være mest sliten?

 

 

 

Neida, det er ikke om å gjøre å være mest sliten. Men helsa mi har skrantet i tiår, og blir ikke noe bedre. I stedet for å sette meg ned og fortelle meg selv at dette klarer jeg sikkert ikke, så prøver jeg bare å gjøre så godt jeg kan. Og jeg har lært at enkelte ganger så må man gjøre ting man ikke liker eller ikke vil når man er voksen. Og det med at du ikke vasker do, gulver, stryker skjorter og lager mat mens du er med minstemann. Når gjør du det da? Når barna har lagt deg, slik at du tilbringer hver bidige kveld med husarbeidet? Siden du skriver at mannen din slipper? Noen må jo gjøre det?

 

Jeg dømmer deg ikke, men blir irritert når hjemmeværende mødre forteller meg at jeg er egoistisk som velger å jobbe og forsørge barna mine selv, slik at jeg hvis (gud forby) samboeren fant seg ny dame eller jeg måtte forlate ham av en eller annen grunn står på egne stødige bein og har råd til både beholde huset og gi barna mine alt de trenger, uten å skjelve i køen hos NAV og grine meg i søvn fordi jeg igjen har fått inkasso på strøm eller huslån. Når hjemmeværende mødre forteller at deres barn får mye bedre verdier enn mine, og at de blir mye snillere, flinkere, friskere og mer empatiske enn barn til mødre som velger å forsørge familien sin. Kun i denne velferdsstaten kan det være skam og tullete å jobbe!!! I andre land er det ikke samtaleemne en gang, skal man få smør på brødskiva så må man faktisk ut og skaffe penger.

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er på kollisjonskurs om ting ikke endrer seg, og det fort! Han er selvstendig, tjener mer enn nok for oss alle men er mye borte i lange perioder. Dette holder på å ta knekken på forholdet og jeg skulle ønske han forsto alvoret og prioriterte oss her hjemme mer.Når han er hjemme hjelper han mye til og tar seg av barna men det blir for lange perioder uten- 

I tillegg ønsker jeg å jobbe men siden jeg bare har mulighet til turnusjobbing der vi bor så går ikke det når han er så mye borte. Jeg tar på meg det jeg kan når han er hjemme men det blir veldig fra og til. Jeg har absolutt nok å fylle dagene med men ville heller fylt dem med å jobbe litt mer og få brukt utdannelsen min.

Dette skjønner ikke han da, men jeg vil mye heller ha han mer her hjemme, bidra mer i hjemmet ann han gjør nå slik at vi begge får ut i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: 89493...3f1

[Anonym bruker]

Hva er det med disse vannvittige siteringene? Det er jo umulig å lese fra mobil, man får krampe i scrollefingeren før man får lest svarene.

 

Hva med å kutte litt?

 

Anonymous poster hash: 18896...4ce