Kvinner må jobbe mer!

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg blir provosert over slike utspill.

Jeg jobber fullt og er alenemor. Det er et råkjør uten like og jeg er så stresset at det går ut over helsa, men jeg vegrer meg for å sykemelde meg. Jeg jobber kun engasjement og er livredd for å bli skviset ut.

 

I barnehagen var datteren min den første som ble levert og den siste som ble hentet. Det er på samme viset nå på SFO. Dagene er et kjør uten like og så sliten som jeg er, så klarer jeg ikke være den mammaen som jeg ønsker å være. Hun har i tillegg en kronisk sykdom som medfører en del ekstra oppfølging.

 

Jeg spør meg selv daglig: Er det verd det? 

 

Vil jeg ligge på dødsleiet og tenke at jeg burde vært mer på jobben og mindre med barnet mitt?

Neppe...

 

Anonymous poster hash: b406e...23c

[Hjertefru]

Ser i artikkelen at det er kvinner uten barn eller med barn over 16 som primært bes om å jobbe mer. Det står at vi må ha full forståelse for at kvinner med stor omsorgsbyrde jobber deltid i en periode.Da er jeg helt enig, selv om bratten ikke er min favorittperson....

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvilken rolle spiller det om man er avhengig av mannens inntekt da?Anonymous poster hash: 77f61...68f

 Fordi da er man ikke i stand til å forsørge seg selv 100% Anonymous poster hash: df68c...ab8

Gjør det noe da? Det går da ikke ut over noen det?Anonymous poster hash: 77f61...68f

Ikke der og da. Men hva om mannen plutselig drar sin kos? Hvordan skal et menneske med tre barn og 15 000 i inntekt få alt til å gå rundt uten å involvere NAV? Anonymous poster hash: df68c...ab8

Da må man jo selvfølgelig jobbe mer, om det skulle skje. Men, om man har en mann som tjener godt og kan jobbe redusert, så ser jeg virkelig ikke problemet.

 

Anonymous poster hash: 77f61...68f

 

Men hva om man ikke får fulltidsstilling? Dessverre er det kjent sak at kvinner som har jobbet deltid i lengre tid vil bli forbigått av andre søkere med fulltidsmeritter.

 

Anonymous poster hash: df68c...ab8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvilken rolle spiller det om man er avhengig av mannens inntekt da?Anonymous poster hash: 77f61...68f

 Fordi da er man ikke i stand til å forsørge seg selv 100% Anonymous poster hash: df68c...ab8

Gjør det noe da? Det går da ikke ut over noen det?Anonymous poster hash: 77f61...68f

Ikke der og da. Men hva om mannen plutselig drar sin kos? Hvordan skal et menneske med tre barn og 15 000 i inntekt få alt til å gå rundt uten å involvere NAV? Anonymous poster hash: df68c...ab8

Da må man jo selvfølgelig jobbe mer, om det skulle skje. Men, om man har en mann som tjener godt og kan jobbe redusert, så ser jeg virkelig ikke problemet.Anonymous poster hash: 77f61...68f

Men hva om man ikke får fulltidsstilling? Dessverre er det kjent sak at kvinner som har jobbet deltid i lengre tid vil bli forbigått av andre søkere med fulltidsmeritter. Anonymous poster hash: df68c...ab8

Det kommer ann på hva man jobber som. Det finnes nesten ikke fulle stillinger i mitt yrke. Alikevel er det null problem å jobbe fult pga mer enn nok ekstravakter.

 

Anonymous poster hash: 77f61...68f

[Anonym bruker]

Folk som har barn og jobber fullt og vel så det, kan ikke bry seg mye om barna sine. Lurer på hvorfor sånne folk får barn i utgangspunktet......

 

Anonymous poster hash: 15336...e09

Regner med det samme gjelder for menn som jobber mye?

 

Anonymous poster hash: 31b18...838

[Anonym bruker]

I artikkelen er det presisert at det er snakk om barnløse kvinner og kvinner som har barn over 16 år.

 

Med små barn er det en annen sak, hvorvidt man klarer å holde det gående med full jobb blir avhengig av begge foreldrenes jobb, barnas alder, antall og behov, og hvordan logistikken kan fikses i hverdagen ift bhg, skole, aktiviteter og slikt. Norge har forholdsvis korte skoledager og åpningstider i bhg sammenlignet med f.eks. Frankrike, og mange av fritidsaktivitetene støtter seg til frivillig innsats fra foreldrene. For ikke å snakke om at tjenester i hjemme er mindre utbredt enn i mange land. Til slutt, er det ikke alle som har tilgang til et bra tilbud ila ferieukene, og barn har som kjent flere uker ferie enn voksne.

 

Alle disse faktorene kan føre til at man velger å jobbe redusert en periode. Og på et vis er det et bidrag til samfunnet det også, selv om det er ulønnet; alternativet er tross alt å betale noen for å gjøre det man skal gjøre, f.eks. sfo tjenester. Problemet er om man aldri går opp i fulljobb igjen når barna er tenåringer, da taper samfunnet arbeidsressurser, og man taper stort på pensjonsfronten.

 

 

Anonymous poster hash: cb274...845

[monson]

Synes dette må være opp til hver enkelt å avgjøre selv. Noen setter karrieren høyt, mens andre velger å prioritere familie og tid med barna. Synes begge deler er helt greit, Liker ikke dette med at alle må gjøre det samme eller være like, familier er forskjellige. Jeg er hjemmeværende husmor selv. Noen mener nk jeg burde vruke min utdannelse og komme meg ut i arbeid da helse og omsorgsektoren skriker etter flere hender, men innil videre så blir jeg hjemme med barna.

 

Etterhvert kommer jeg til å jobbe litt deltid og når barna blir store trolig fulltid. Jeg har ingen ambisjoner om ledelse eller stor karriere, ser de som sitter i de stillingene blir tynet, så har ingen hast. Høy lønning trenger jeg ikke, har hus, lute gjeld og et meget sterkt ekteskap jeg vet varer fordi vi aldri har noen konflikter, samlivet er gidt og vi har tid til hverandre.

 

Jeg vil i hvertfall ikke la meg diktere til hva som er riktig for meg og min familie i hvertfall, det vet vi best selv.

 

 

 

Anonymous poster hash: d3a77...280

Jeg er helt enig med deg! 

 

Men, i min vennekrets så jobber alle venninene mine 100% eller de studerer og jobber vedsiden av. Jeg er den eneste av mine venner (både menn og kvinner) som ikke jobber, (starter straks i 50% stilling. Og har ikke barn enda. Så for min del så er det grunnet sykdom.) Men, jeg kommer nok trolig "aldri" til å få til å jobbe 100% igjen. 

 

Dette har jeg snakket med mannen min om. Og vi har blitt enige om at han skal spare pensjon til meg også.  det tror jeg dog er ganske viktig at de aller fleste gjør, men hvertfall vi som enten ikke jobber eller jobber 50% gjør. 

[Anonym bruker]

Litt enig. Deltid bidrar ikke like mye til statskassa men de har like mange goder.

 

Anonymous poster hash: b3753...0be

[Anonym bruker]

Ser i artikkelen at det er kvinner uten barn eller med barn over 16 som primært bes om å jobbe mer. Det står at vi må ha full forståelse for at kvinner med stor omsorgsbyrde jobber deltid i en periode.Da er jeg helt enig, selv om bratten ikke er min favorittperson....

Enig!

 

Anonymous poster hash: 3ca08...c33

[Anonym bruker]

Dere som mener det bør være en menneskerett å jobbe deltid: mener dere også det er en menneskerett å motta like mye som de som yter mer enn dere?

Tenker ikke folk på at vi ikke lever i en utopi, men at harde fakta tilsier at velferdsstaten slik vi kjenner den snart er en saga blott? At vår manglende vilje til å bidra (vi blir jo så sliiitne!) kombinert med vår kravstorhet kommer til å føre til at barna våre kommer til å måtte jobbe til de er 90 for så å få veldig lav pensjon?

 

Skjønner dere ikke at vi trekker stigen opp etter oss når vi skal ha og ha uten å bidra mer enn høyst nødvendig? Er dere klar over hva arbeidsinnvandringen koster oss - mye fordi vi vil jobbe minst mulig?

 

Dette er faktisk ganske kritisk, og jeg mener helt oppriktig at en som frivillig jobber f.eks 50% burde få redusert offtemtlige ytelser tilsvarende. Betale 50% høyere egenandel hos lege, betale egenandel for barnas skolegang osv, slik at de måtte betale inn de reduserte skatteinntektene.

 

Stadig flere vil ha en del av kaka, samtidig som færre bidrar til å bake dem. Det går ikke i lengden.

 

Anonymous poster hash: c96e3...ed7

[Anonym bruker]

Folk som har barn og jobber fullt og vel så det, kan ikke bry seg mye om barna sine. Lurer på hvorfor sånne folk får barn i utgangspunktet......Anonymous poster hash: 15336...e09

Ikke alle som snylter på staten sånn som deg vettu...

 

Anonymous poster hash: b24ec...f43

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende og er sjeleglad hver dag jeg får med barna mine

 

Anonymous poster hash: 31bcd...d6c

[Anonym bruker]

Jeg er hjemmeværende og er sjeleglad hver dag jeg får med barna mine Anonymous poster hash: 31bcd...d6c

Enig med deg, penger kan ikke måles med verdien av barn.

 

Anonymous poster hash: b24ec...f43

[Anonym bruker]

 

Kjenner at jeg blir provosert over slike utspill.

Jeg jobber fullt og er alenemor. Det er et råkjør uten like og jeg er så stresset at det går ut over helsa, men jeg vegrer meg for å sykemelde meg. Jeg jobber kun engasjement og er livredd for å bli skviset ut.

 

I barnehagen var datteren min den første som ble levert og den siste som ble hentet. Det er på samme viset nå på SFO. Dagene er et kjør uten like og så sliten som jeg er, så klarer jeg ikke være den mammaen som jeg ønsker å være. Hun har i tillegg en kronisk sykdom som medfører en del ekstra oppfølging.

 

Jeg spør meg selv daglig: Er det verd det? 

 

Vil jeg ligge på dødsleiet og tenke at jeg burde vært mer på jobben og mindre med barnet mitt?

Neppe...

 

 

Anonymous poster hash: b406e...23c

 

Du har ett barn og lever et normalt travelt liv, hvorfor skulle legen sykemelde deg ??

 

Anonymous poster hash: c4a0e...028

[Anonym bruker]

Dere som mener det bør være en menneskerett å jobbe deltid: mener dere også det er en menneskerett å motta like mye som de som yter mer enn dere?

Tenker ikke folk på at vi ikke lever i en utopi, men at harde fakta tilsier at velferdsstaten slik vi kjenner den snart er en saga blott? At vår manglende vilje til å bidra (vi blir jo så sliiitne!) kombinert med vår kravstorhet kommer til å føre til at barna våre kommer til å måtte jobbe til de er 90 for så å få veldig lav pensjon?

Skjønner dere ikke at vi trekker stigen opp etter oss når vi skal ha og ha uten å bidra mer enn høyst nødvendig? Er dere klar over hva arbeidsinnvandringen koster oss - mye fordi vi vil jobbe minst mulig?

Dette er faktisk ganske kritisk, og jeg mener helt oppriktig at en som frivillig jobber f.eks 50% burde få redusert offtemtlige ytelser tilsvarende. Betale 50% høyere egenandel hos lege, betale egenandel for barnas skolegang osv, slik at de måtte betale inn de reduserte skatteinntektene.

Stadig flere vil ha en del av kaka, samtidig som færre bidrar til å bake dem. Det går ikke i lengden.Anonymous poster hash: c96e3...ed7

Legg ned hele jævla velferstaten, alle får sørge for seg selv. Sterkestes rett.

 

 

 

Anonymous poster hash: d3a77...280

[Anonym bruker]

 

 

Kjenner at jeg blir provosert over slike utspill.

Jeg jobber fullt og er alenemor. Det er et råkjør uten like og jeg er så stresset at det går ut over helsa, men jeg vegrer meg for å sykemelde meg. Jeg jobber kun engasjement og er livredd for å bli skviset ut.

 

I barnehagen var datteren min den første som ble levert og den siste som ble hentet. Det er på samme viset nå på SFO. Dagene er et kjør uten like og så sliten som jeg er, så klarer jeg ikke være den mammaen som jeg ønsker å være. Hun har i tillegg en kronisk sykdom som medfører en del ekstra oppfølging.

 

Jeg spør meg selv daglig: Er det verd det? 

 

Vil jeg ligge på dødsleiet og tenke at jeg burde vært mer på jobben og mindre med barnet mitt?

Neppe...

 

 

Anonymous poster hash: b406e...23c

 

Du har ett barn og lever et normalt travelt liv, hvorfor skulle legen sykemelde deg ??

 

Anonymous poster hash: c4a0e...028

 

Det var legen som ville sykemelde meg fordi jeg i løpet av et halvt år har pådratt meg lavt stoffskifte, cøliaki, unormalt svingende blodtrykk og hjertebank.

 

Anonymous poster hash: b406e...23c