Tips til hvordan få dagene til å gå.. Tankekaos, bulimi og deprimert

[Anonym bruker]

Noen dager er rett og slett bare helt forferdelige. I dag er en av de..

Jeg våkner, med en helt forferdelig tomhetsfølelse. Hva skal jeg gjøre i dag? Jeg må ha noe å gjøre!
Men samtidig, så vil jeg ingenting. Disse tankene er veldig vanskelige å forklare, men jeg skal prøve.

Jeg har slitt med bulimi i over 5 år. De siste 3 årene ganske alvorlig. 
De siste 2, helt forferdelig.
Min x, faren til barnet mitt, visste ingenting om dette, selv om vi bodde sammen i 2 år.  Ingen vet noen ting, utenom et par venninner, men snakker uansett aldri om det.. 

Hver dag, dreier seg om mat. Jeg ønsker mest av alt å bare miste matlysten, slik at jeg klarer å holde meg til et par knekkebrød 3 ganger om dagen, uten å kaste opp, og slippe å "crave" mat hele dagen. 

MEN..  I det siste, har jeg ikke hatt matlyst. Jeg er ikke fysen på noen ting, og vil egentlig ikke spise. Likevel, går jeg til butikken, handler for over 500 kr, går hjem, spiser, kaster opp, spiser på nytt, kaster opp på nytt.. Når dette er over, kan jeg slappe av foran pc'en, og dagen er "over".

Jeg er avhengig av å ha noe å gjøre hver dag. Om det er en bytur, cafè, familiebesøk, vennebesøk, osv så MÅ jeg gjøre noe. En dag uten planer, er helt kaos, som i dag. 

Jeg vil spise, men jeg vil ikke spise..
Jeg vil ut, men jeg vil ikke ut.. 
Hodet mitt sprenger snart..

Jeg skulle ønske jeg bare klarte å ta en rolig dag hjemme, leke med barnet mitt, slappe av. Men ingenting gir noe mening. 
I tillegg er jeg fattig. Dere som har/har hatt bulimi, vet at dette er en SVINDYR lidelse. 

Jeg bare føler meg.. tom. Helt tom. Jeg vil alt, samtidig som jeg vil ingenting. 
Det jeg vil, skjønner jeg ikke meningen med å gjøre. 

Min x har ødelagt meg helt også. Null selvtillit, både når det kommer til utseende, og generell selvtillit. 

Jeg ser ikke meningen med å fikse i leiligheten, fordi den er jo ikke min, og føler meg ikke hjemme her.

Det hadde kanskje vært litt lettere å finne på ting på egenhånd hvis barnet mitt var litt eldre, og hadde mer glede av ting. Er redd for lekeplassen, klarer fortsatt ikke å gå med sko ute, så ingen vits å ta det med ut for å leke heller. 

Jeg må til butikken etterpå, og bruke de siste pengene jeg har, på mat, slik at dagen min får sin "mening". 

Jeg vet at jeg trenger hjelp, så trenger ikke at 50 stk skal fortelle meg dette.(Jeg skal skaffe hjelp på nyåret dersom jeg ikke klarer det på egenhånd. Har klart det på egenhånd før, men fikk et tilbakefall)
Jeg trenger tips og råd, fra andre som sliter med depresjoner/spiseforstyrrelser, til hva jeg gjøre i hverdagen. Noen tips til hvordan jeg kan føle at dagene betyr noe. Småting som kan få meg i bedre humør..

Ps: spising skjer kun etter at barnet har lagt seg. Jeg spiser normal frokost sammen med barnet, uten å kaste opp. Jeg leker også med det stort sett hele dagen, så jeg har energi osv, jeg bare mangler livsglede.. Rett og slett deprimert.. 
 

Anonymous poster hash: 0bdf1...8f4