Trist på et barns vegne...

[Anonym bruker]

En bekjent av meg har et barn på tre år og er sammen med barnefar. Hun var ferdig med skole i fjor sommer og han jobber.

 

Hun syns barnet sitt er så krevende og må derfor ha det i barnehagen åtte-ni timer fem dager i uken. Hun går på dagpenger ettersom hun ikke har noen jobb. Hun har ikke begynt å søke noe enda fordi hun prøver å bli gravid og ikke vil jobbe i graviditeten fordi hun tror hun kommer til å bli veldig dårlig. Slet litt med kvalme sist.

 

Hun kontaktet barnevernet fordi hun ønsker avlastning til barnet. Men barnevernet mente at de ikke kunne gjøre noe. Men hjalp henne med å få en privat avtale med familie.

 

Nå er hun gravid igjen. Og jeg fatter det bare ikke. Hun har så stort ønske om et barn til, det forstår jeg. Men hun orker ikke være sammen med det barnet hun allerede har. Barnet er ikke spesielt krevende, men kan trasse slik som andre treåringer. Barnevernet sa hun måtte være mer med barnet sitt og ta det med mer ut på små aktiviteter.

 

De har det fryktelig rotete hjemme, hun har ikke overskudd til barnet sitt og nå skal hun ha et til. Og jeg syns så synd på treåringen hennes. Tenker mye på hvordan det blir for barnet å få et nytt søsken når mor ikke ser treåringens behov nå før det andre barnet har kommet.

 

Vet ikke hva jeg ville med dette. Syns bare det er trist.

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

[Anonym bruker]

Dette var rart å lese, for det høres ut som jeg er veldig lik din bekjente. Bortsett fra at jeg er på aap og ikke dagpenger, og at det ikke kunne falle meg inn å få et barn til. (Bare så det er sagt så hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle bli sånn før jeg fikk barn, og vi får oppfølging.)

 

Skjønner godt at du synes dette er trist.

Anonymous poster hash: 47c24...baf

[Bustetroll]

Det er trist ja.. 

[Anonym bruker]

 

Dette var rart å lese, for det høres ut som jeg er veldig lik din bekjente. Bortsett fra at jeg er på aap og ikke dagpenger, og at det ikke kunne falle meg inn å få et barn til. (Bare så det er sagt så hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle bli sånn før jeg fikk barn, og vi får oppfølging.)

 

Skjønner godt at du synes dette er trist.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

Hun ser ikke at dette kommer til å påvirke hennes barn. Hun er så opptatt av å få et barn til, snakker ikke om annet. Alt hun ser er denne babyen hun ønsker seg. Far er ikke noe bedre enn mor når det kommer til å følge opp barnet de har.

 

Godt at dere får hjelp. Håper dere får den hjelpen dere trenger, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

[Anonym bruker]

 

Dette var rart å lese, for det høres ut som jeg er veldig lik din bekjente. Bortsett fra at jeg er på aap og ikke dagpenger, og at det ikke kunne falle meg inn å få et barn til. (Bare så det er sagt så hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle bli sånn før jeg fikk barn, og vi får oppfølging.)

 

Skjønner godt at du synes dette er trist.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

Hun ser ikke at dette kommer til å påvirke hennes barn. Hun er så opptatt av å få et barn til, snakker ikke om annet. Alt hun ser er denne babyen hun ønsker seg. Far er ikke noe bedre enn mor når det kommer til å følge opp barnet de har.

 

Godt at dere får hjelp. Håper dere får den hjelpen dere trenger, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

 

 

Takk. Og takk for at du ikke kjefter på meg, selv om jeg hadde fortjent det.

 

Jeg kan forstå at hun ønsker seg en baby, det gjør jeg også. Av og til så tror jeg det i allefall. Men når jeg tenker meg om (og det bør man jo), så ønsker jeg ikke alt som følger med. Det er nok som det er, og babytiden var enda verre.

 

Noen av oss er nok rett og slett ikke skapt for dette.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

[Anonym bruker]

 

 

Dette var rart å lese, for det høres ut som jeg er veldig lik din bekjente. Bortsett fra at jeg er på aap og ikke dagpenger, og at det ikke kunne falle meg inn å få et barn til. (Bare så det er sagt så hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle bli sånn før jeg fikk barn, og vi får oppfølging.)

 

Skjønner godt at du synes dette er trist.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

Hun ser ikke at dette kommer til å påvirke hennes barn. Hun er så opptatt av å få et barn til, snakker ikke om annet. Alt hun ser er denne babyen hun ønsker seg. Far er ikke noe bedre enn mor når det kommer til å følge opp barnet de har.

 

Godt at dere får hjelp. Håper dere får den hjelpen dere trenger, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

 

 

Takk. Og takk for at du ikke kjefter på meg, selv om jeg hadde fortjent det.

 

Jeg kan forstå at hun ønsker seg en baby, det gjør jeg også. Av og til så tror jeg det i allefall. Men når jeg tenker meg om (og det bør man jo), så ønsker jeg ikke alt som følger med. Det er nok som det er, og babytiden var enda verre.

 

Noen av oss er nok rett og slett ikke skapt for dette.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

 

 

Så bra at barnet dere blir sett i denne situasjonen. Og at ikke bare barnet får hjelp, men dere som foreldre får det også. Jeg håper for deres del at det blir bra og at ingen av dere (spesielt barnet) ikke får varige mèn. Tøft av deg og være så ærlig og å søke hjelp. Selvinnsikt er bra og ha.

Lykke til...

 

Anonymous poster hash: aa82a...dec

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette var rart å lese, for det høres ut som jeg er veldig lik din bekjente. Bortsett fra at jeg er på aap og ikke dagpenger, og at det ikke kunne falle meg inn å få et barn til. (Bare så det er sagt så hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle bli sånn før jeg fikk barn, og vi får oppfølging.)

 

Skjønner godt at du synes dette er trist.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

Hun ser ikke at dette kommer til å påvirke hennes barn. Hun er så opptatt av å få et barn til, snakker ikke om annet. Alt hun ser er denne babyen hun ønsker seg. Far er ikke noe bedre enn mor når det kommer til å følge opp barnet de har.

 

Godt at dere får hjelp. Håper dere får den hjelpen dere trenger, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

Takk. Og takk for at du ikke kjefter på meg, selv om jeg hadde fortjent det.

 

Jeg kan forstå at hun ønsker seg en baby, det gjør jeg også. Av og til så tror jeg det i allefall. Men når jeg tenker meg om (og det bør man jo), så ønsker jeg ikke alt som følger med. Det er nok som det er, og babytiden var enda verre.

 

Noen av oss er nok rett og slett ikke skapt for dette.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

Det blir ikke bedre for verken deg eller meg om jeg kjefter på deg. Du har selvinnsikt og har søkt hjelp, ingen skal få kjeft for å ta det steget! En klapp på skulderen er mer på sin plass. Igjen, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

[Anonym bruker]

Hun er nok som 90% av de andre dib-damene tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: 13aff...98d

[*Miss Marple*]

Hun er nok som 90% av de andre dib-damene tenker jeg.Anonymous poster hash: 13aff...98d

På hvilket grunnlag sier du det?

[Anonym bruker]

Det er som å lese om meg også for syv år siden. Jeg hadde et veldig krevende barn, og valgte å få et til. Jeg hadde ikke overskudd til verken å rydde, vaske, være sammen med barnet mitt. Men ett til, det skulle jeg ha. I dag kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte med eller på. Jeg var bare ufattelig umoden og evnet ikke å se klart tydeligvis. Det har heldigvis gått bra med både meg og mine barn. Det ble noen veldig tøffe år (det eldste barnet endte med en diagnose, så han var virkelig ekstra krevende), men nå er jeg normalt oppegående, klarer å se barnas behov, og barna er to herlige unger. Det eneste positive med den avgjørelsen jeg tok (bortsett fra det faktum at jeg selv fikk to nydelige barn) er at det eldste barnet har utrolig stor glede av søskenet sitt. 

 

Forhåpentligvis vokser din bekjente også, og ser ting fra en annen vinkel etterhvert. Men ja, det er trist. Det er veldig trist når det er som du beskriver.. 

Anonymous poster hash: 5a2a6...a43

[Anonym bruker]

 

Så bra at barnet dere blir sett i denne situasjonen. Og at ikke bare barnet får hjelp, men dere som foreldre får det også. Jeg håper for deres del at det blir bra og at ingen av dere (spesielt barnet) ikke får varige mèn. Tøft av deg og være så ærlig og å søke hjelp. Selvinnsikt er bra og ha.

Lykke til...

 

Anonymous poster hash: aa82a...dec

 

 

 

 

Det blir ikke bedre for verken deg eller meg om jeg kjefter på deg. Du har selvinnsikt og har søkt hjelp, ingen skal få kjeft for å ta det steget! En klapp på skulderen er mer på sin plass. Igjen, lykke til

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd

 

 

Tusen takk, så snille dere er, nå fikk jeg tårer i øynene. Jeg tror ikke barnet får varige mén, fagfolkene sier i allefall at han har det bra og er som han skal være, men det er nok ikke min fortjeneste.

 

Han har heldigvis et veldig godt og nært forhold til mormoren sin, som er helt fantastisk med barn (jeg trodde jeg var lik henne, så feil kan man ta). Takk og pris for henne, vet ikke hvordan vi skulle klart oss uten.

 

Håper jeg også kan bli en bedre mor etter hvert, som #10.

 

Anonymous poster hash: 47c24...baf

[mamma_bergen]

Hun er nok som 90% av de andre dib-damene tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: 13aff...98d

Lyst til å utdype?

[Anonym bruker]

 

Det er som å lese om meg også for syv år siden. Jeg hadde et veldig krevende barn, og valgte å få et til. Jeg hadde ikke overskudd til verken å rydde, vaske, være sammen med barnet mitt. Men ett til, det skulle jeg ha. I dag kan jeg ikke forstå hva jeg tenkte med eller på. Jeg var bare ufattelig umoden og evnet ikke å se klart tydeligvis. Det har heldigvis gått bra med både meg og mine barn. Det ble noen veldig tøffe år (det eldste barnet endte med en diagnose, så han var virkelig ekstra krevende), men nå er jeg normalt oppegående, klarer å se barnas behov, og barna er to herlige unger. Det eneste positive med den avgjørelsen jeg tok (bortsett fra det faktum at jeg selv fikk to nydelige barn) er at det eldste barnet har utrolig stor glede av søskenet sitt.

 

Forhåpentligvis vokser din bekjente også, og ser ting fra en annen vinkel etterhvert. Men ja, det er trist. Det er veldig trist når det er som du beskriver..

 

Anonymous poster hash: 5a2a6...a43

Jeg håper hun vokser for barnets del. Hun er nok litt umoden, er under 25 og har selvsiagnosgisert seg selv med en psykiatrisk lidelse. Hun har et stort behov for oppmerksomhet, men gir lite til de rundt seg. Hun kan også være veldig grei, så ikke meningen å bare være negativ. Barnet hennes er mye i barnehagen, heldigvis får det god oppfølging der, de ansatte ser jo at ting ikke er helt som det burde være. Ellers er barnet også på avlastning hos familie. Barnet er ikke spesielt krevende, så håper det blir lettere for henne når trassen tar av. Ser bare ikke hvordan hun skal orke to barn etter lite søvn. Men det går vel bra, det må det jo nesten bare.

 

Anonymous poster hash: 7bbc1...bfd