En er som ingen, og to er som 10 ?

[Anonym bruker]

Stemmer dette ? 

Vi vurderer en til , men hvis det blir som ti så tør jeg ikke  :S 

Noen erfaringer ? 

 

Anonymous poster hash: 0cc3f...dae

[*Lissi*]

Har 5, og synes ikke det er som 10 iallfall... 

[neemii]

Noen ganger føles det veldig sånn iallefall:)

[Anonym bruker]

En er som en

To er som to

Og tre er som tre

 

Hilsen trebarnsmamma

 

Anonymous poster hash: 05dca...f28

[Kanutten83]

Syntes det ble enklere jeg, det blir litt avlastning i og med at de kan leke med hverandre Stemningsnivået kan bli litt høyt innimellom, men vi har likevel fått 3 barn, og det hadde sikkert gått greit med en nr 4 også

[Anonym bruker]

Ja, men vi har fått en svært krevende nr 2. Mye syk og 0 søvn....

Anonymous poster hash: 96f84...92a

[Meg og alle gutta]

jeg hadde i utgangspunktet lyst på 1. Når han ble 11 mnd, så fikk jeg lyst på 1 til. 1 år etterpå kom nr 2. Det føltes som 2 barn. Den første mnd hadde jeg litt følelsen av at jeg manglet et sett med hender, men så kom vi inn i en god rutine og da ble alt en vane så nå som minste er blitt 16 mnd har vi begynt å vurdere nr 3! Planen er å starte prøvingen til sommeren/høsten.

 

Så hvis en er som en, to er som to, så er sannsynligheten for at tre er som tre ganske stor ikke sant?

 

Barn er utrolig irriterende, krevende og håpløst utakknemlige, morsomme, rare, nysgjerrige, veldig ærlige, snille, fantastisk søte og herlige vesner som gjør meg sliten, men veldig lykkelig! <3

[Anonym bruker]

Eldste var som en, koste meg masse og hadde mye overskudd.

 

Tvillingene er som fem, utslitt og null oveskudd.

 

Anonymous poster hash: 15d90...c84

[Anonym bruker]

Hos oss er det litt sånn. Nr 1 er et "enkelt" barn som klarer mye selv og har et stabilt godt humør. Nr 2 har lopper i blodet, meget kort lunte og et høyt aktivitetsnivå fra morgen til kveld, så jeg vil påstå at han er en 4-5 unger i seg selv

Anonymous poster hash: 169b0...597

[Anonym bruker]

Nr 2 hos oss har vært MYE syk, astma, lungebetennelser, feber, sykehusinnleggelser, ja mye syk, og sovet SVÆRT dårlig på natten. Sover enda ikke natten gjennom 2,5 år gammel. Hadde en periode på rundt 8-9 måneder (etter at barnet var blitt 1 år) der barnet sov max 3-4 usammenhengende timer på natta.

 

Likevel, at to barn skal være som ti, er noe stort tull rett og slett. Vi er til og med i gang med nr tre. Barna har enormt glede av hverandre og underholder hverandre.

 

Anonymous poster hash: e0f68...3bb

[Englenemine]

2 er som 2

[Anonym bruker]

Vår nr. 1 er MYE syk også. Han har masse allergier, astma og eksem. 

Jeg er mye sliten nå, men tror jeg vil kunne klare 1 til ( da er det tatt høyde for at den også vil bli syk på samme måte ) 

men jeg varierer masse fra dag til dag, men har alltid ønsket meg 2 barn, og ønsker så inderlig et søsken til barnet mitt. 

 

HI 

Anonymous poster hash: 0cc3f...dae

[Anonym bruker]

Ja her stemmer det. Men de er ganske tette. Tror det har litt med aldersforskjellen å gjøre også

Anonymous poster hash: 61b18...4bc

[Anonym bruker]

Her er 2 som 2 Jeg synes dere skal gå for en til. Dere kan komme til å angre senere om dere egentlig vil ha søsken til barnet deres, men lar skrekken for at det blir slitsomt en periode stoppe dere.

Anonymous poster hash: 31403...c8a

[Anonym bruker]

To er som to her er det veldig individuelt hvordan den enkelte opplever det. For min del har det absolutt ikke vært superslitsomt! Men nå har vi over tre års aldersforskjell. Tror nok det er mer slitsomt når barna er tettere i alder, eller om en av dem har spesielle behov. Da sier det seg selv at det er krevende! Så noen fasit får du aldri. Det er helt umulig å vite om det neste barnet får spesielle behov/ er krevende. Det er en sjanse man selv velger å ta når man får flere barn. Men min opplevelse er at det ikke er så slitsomt som mange skal ha det til!

 

Anonymous poster hash: 72f35...62d

[Kanutten83]

Vår nr. 1 er MYE syk også. Han har masse allergier, astma og eksem. Jeg er mye sliten nå, men tror jeg vil kunne klare 1 til ( da er det tatt høyde for at den også vil bli syk på samme måte ) men jeg varierer masse fra dag til dag, men har alltid ønsket meg 2 barn, og ønsker så inderlig et søsken til barnet mitt.  HI  Anonymous poster hash: 0cc3f...dae

Vår eldste er psykisk utviklingshemmed og autist, hadde refluks som liten, sov ekstremt lite og store spiseproblemer... Jeg var utslitt, men da han var 2 år var ting litt bedre, han sov og spiste bedre, gikk i barnehagen med hjelp rundt seg osv.. Jeg kjente da at jeg ville ikke at han skulle være enebarn, og stort verre enn nr 1 kunne ikke en nr 2 bli, og vi overlevde jo ham Nr 2 kom rett før 3 årsdagen til nr 1, han var drømmebaby i våre øyne, men vistnok helt gjennomsnittlig i følge helsepersonell og andre Samme gjelder nr 3, men tenker at når man har vært gjennom så mye med nr 1 så vet man at man klarer det en gang til i verste fall, men mest sannsynlig vil det bare gå lettere. Forventningene er ikke så høye, erfaringene er større og man er mer forberedt på at ting ikke blir rosenrødt

[Anonym bruker]

Det kommer jo an på barnet du får. Her sov ikke yngste en hel natt før hun var fem år. Første året var det maks 20 minutter sammenhengende. Da var to som minst 100!

 

Anonymous poster hash: f2800...c6b

[Anonym bruker]

Kommer helt an på barnet. Vår første krever mye oppmerksomhet. Gleder meg stort til lillebror blir et par år og de kan leke sammen. Tror to blir mindre jobb enn en er.

 

Anonymous poster hash: 4f6e0...f96

[Anonym bruker]

Hos oss er 2 nesten bare som 1,5, for minstemor har vært en rolig sovebaby som gjør lite ut av seg og de kan nå når hun er snart året underholde hverandre mye. Hun er liksom bare med på lasset hun, slik at vi er nødt til å fokusere på at hun faktisk skal få den samme stimuli og kontakt som det nr 1 fikk:-p 18 mnd mellom mine jenter.

 

Anonymous poster hash: 19ab9...276

[Tired mama]

En er som en.

To er som to.

Tre er som 10!

 

Jeg synes alt ble kaotisk da nr. 3 kom. Har 5 års forskjell på eldste og yngste.

 

Merker at vi er en person for lite.

 

Nå er yngste 2 år og det begynner virkelig å hjelpe på. Det er en velsignelse med tre barn, så det er bare å kjøre på om dere ønsker. :-)

 

Skal også sies at da vi bare hadde ett barn, syntes vi det var slitsomt. Da nr. 2 kom synes vi også det var slitsomt med to barn, men de gangene da ett av barna var borte, merket vi hvor lett det var å ha bare ett barn.

 

Da nr. 3 kom syntes vi det var slitsomt, og når ett barn er borte nå synes vi to barn er piece of cake.

 

Og om vi en gang får nr. 4, kommer vi sikkert til og synes at tre er piece of cake.

 

Oppsummert; man blir vant med det antallet man har!

Endret 27. desember 2013 av Tired mama

[Anonym bruker]

Det er veldig mye avlastning i det å ha to barn også da, de leker jo med hverandre og er ikke like avhengig av mammas oppmerksomhet hele tiden.

 

Vi har nå valgt å få 4 barn, det hadde vi neppe gjort om to føltes som ti

Anonymous poster hash: 97b41...de4

[Tired mama]

Og: jeg merker at barna har stooooor glede av hverandre!! Det veier opp mot alt det som er slitsomt.

[Elsker livet]

Jeg syns hvert barn vi har fått har telt for mindre og mindre. jeg har ofte mer tid for meg selv jeg enn min venninne som har ett barn. Barna mine har hverandre, mens hennes har kun foreldrene så hun krever mer oppmerksomhet fra foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg har ett barn, og jeg nekter for at en er som ingen!

 

To kan jeg ikke uttale meg om, bortsett fra at det er ganske deilig av og til når sønnen har besøk av en venn fra barnehagen, da får jeg være mer "i fred". Men synes det er ganske greit å ha bare en når vi skal noe spesielt, ser for meg at det er mer "styr" med flere.

Anonymous poster hash: c1e65...c36

[Anonym bruker]

Synes det ble mindre styr med to jeg, selv om mine er veldig aktive og ingen har sovet hele natta før toårs alderen. De leker sammen og kan styre lenge sammen mens jeg får gjort andre ting. Med bare en så måtte jeg underholde hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 3e864...396