Prestisje i å ikke like noe...

[Anonym bruker]

Jeg har i alle år hevdet sterkt å ikke like en spesiell idrett, men har de senere årene innsett at jeg er begynt å like dette litt. Allikevel føler jeg at jeg må holde maska, og fortsatt hevde at jeg ikke liker dette. Problemet mitt er at jeg ikke takler å tape ansikt, og innrømme at jeg begynner å like dette allikevel. Noen som plages med det samme, og kanskje har noen tips til hvordan jeg kan innrømme nederlaget uten å føle at jeg taper ansikt?

Anonymous poster hash: e6801...ed0

[Anonym bruker]

Fortell det som en sensasjon! Slå på stortromma og gjør noe skikkelig ut av "omvendelsen". Da kommer ingen til å mene du har tapt ansikt. Å gå den andre veien, fra å elske en idrett eller et lag til å mislike det er være. Det blir nesten et svik samme hvordan du gjør det.

 

Anonymous poster hash: 2c31a...9e3

[Anonym bruker]

Det var et godt forslag!! Skal finne en god anledning til å gjøre et stort nummer ut av "omvendelsen" :-)

 

HI

Anonymous poster hash: e6801...ed0