Hjelp!Dere andre som har alkoholikere i familien; hvordan gjør dere det med kontakt? Hvor sikre skal dere være på at personen har drukket...

[Anonym bruker]

...før dere avlyser planer?

Eller har dere bare kuttet all kontakt?

 

 

Svigermor har et alkoholproblem.

Når hun ikke drikker er hun verdens beste farmor, og ungene elsker å være sammen med henne, så vi har så langt gjort det slik at hun aldri er alene med ungene, og at vi sier at det er nulltoleranse for drikking i nærheten av ungene.

 

Hun sier at hun aksepterer det, men det har jo vært flere anledninger hvor hun har drukket allikevel, noe som fører til at hi nekter henne kontakt med ungene i en periode, fram til hun "friskmelder" seg selv, og vi prøver på nytt.

Fortsatt under oppsyn av oss, selvfølgelig.

 

 

Nå skal vi i middagsselskap hos henne i kveld, men jeg møtte henne på butikken for en time siden, og jeg TROR at hun har drukket.

Fikk samboer til å ringe henne, og hun nekter på at hun har drukket, men de ordene er jo lite verdt, egentlig...

 

 

Hva skal jeg gjøre?

 

Jeg ønsker jo ikke at ungene mine (4 og 8 år) skal omgås folk som drikker, samtidig ønsker jeg ikke å frarøve dem kontakt med en ellers super farmor!

 

Jeg vet at de av og til har merket at farmor har vært rar, uten at de forstår hvorfor, og jeg liker det ikke, og er redd for at det skal være skadelig for dem, samtidig tenker jeg at så lenge de aldri opplever fyll ellers, er det kanskje en ok pris å betale for alt det gode farmoren kan gi dem?

 

Hva tenker dere om det? Er jeg helt på bærtur?

 

 

Har dere kuttet alkoholikeren helt ut, eller har dere også litt kontakt?

Og hvordan håndterer dere det de gangene dere er usikker på om personen har drukket?

Har dere sagt noe til ungene? Hva? Når?

Og hvis dere har kuttet all kontakt, hvor lang tid skal personen være edru før dere vurderer kontakt igjen?

 

 

Det er ikke så lett dette her...

 

Anonymous poster hash: dcf68...cc0

[Anonym bruker]

Har vokst opp med en far som var alkoholiker, de vil alltid benekte at de har et problem. Nekte for at de har drukket.

Vi merket minst når han hadde fått sine 6-10 øl til dagen, hadde han ikke det var han irritabel og oppfarende. Fikk han mer enn sin daglige dose merket vi at han var full.

Kunne ikke ha sprit i nærheten uten og drikke til det var tomt, folk på besøk og dritings mann var nok veldig illefor min mor.

Vi barna ble veldig skjermet, hadde fantastiske besteforeldre som vi var veldig mye hos.

Har ikke noen fasit på hvordan dere bør løse dette, ønsker bare lykke til.

 

Ps kan fortsatt nå 20 år etter kjenne på lukta når jeg passerer folk på gata om de er alkoholikere, de som drikker hver dag utsonderer en egen duft.

 

Anonymous poster hash: 01b82...4cc

[Anonym bruker]

Mamma er alkoholiker og jeg besøker henne ikke med datteren min i høytidene. Det høres kanskje hardt ut, men jeg ønsker ikke at datteren min skal ha slike minner fra jul og ferier.

Utover det så hører jeg det alltid på stemmen hennes. Har hun drukket så kommer vi ikke på besøk.

 

Har liten kontakt med mamma. Hun har vært alkoholiker siden jeg var i tenårene og drikker fortsatt. Hun har vært innlagt (både frivillig og på tvang), men hun bare fortsetter.  Jeg kan ikke tvinge henne til å slutte, men jeg har valgt å ta litt avstand.

Anonymous poster hash: 4b727...f5f

[Anonym bruker]

Om dere skal ha kontakt er det viktig at dere er veldig ærlige med barna ang situasjonen. Kanskje planer avlyses, de merker at hun er litt rar om dere drar på besøk uten at dere visste at hun hadde drukket. Har samme problemet med mine svigerforeldre, har kontakt, men kanskje max tre ganger i året selvom de bor ti min kjøretur fra oss. Men de er ikke så ivrige sånn generelt, så da er det ikke like mye savn. Er barnevernpedagog selv, og dermed lest litt ang at det i de fleste slike situasjoner der barna merker at det er noe som er annerledes innimellom er det viktig å være ærlig med dem, for ellers vil de kanskje tenke seg til alternative forklaringer som ikke er like bra, bedre at de bare vet. (eks ved foreldres sykdom, skilsmisser, alkoholprblem i familen...)

Anonymous poster hash: 1bbd7...b79

[Anonym bruker]

Kva er ein Alkoholiker ? Definer

 

Anonymous poster hash: 318b4...dc6

[Anonym bruker]

http://snl.no/alkoholisme

 

Anonymous poster hash: 01b82...4cc

[Anonym bruker]

Kva er ein Alkoholiker ? Definer

 

Anonymous poster hash: 318b4...dc6

 

Regjeringen.no («Rusmiddelproblemet», NOU, 2003:4) deler inn rusbrukere i 3 kategorier: Måteholdsbrukere som aldri eller sjelden opplever problemer på grunn av rus. Misbrukere som gjentatte ganger opplever problemer, og påfører andre problemer. Avhengige som ikke klarer å styre sitt forbruk og som opplever problemer for seg selv og som påfører andre problemer. Det finnes ikke noe klart skille mellom disse tre kategoriene, men igjen ser man at det er de negative konsekvensene, både for seg selv, for andre og for samfunnet, som sier noe om inntaket av alkohol er et problem eller en avhengighet.

 

Anonymous poster hash: 4b727...f5f

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man er en alkoholiker når man ikke klarer å la være å drikke selv om man vet at det forventes at man er edru.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dcf68...cc0

[Anonym bruker]

Jeg tenker at man er en alkoholiker når man ikke klarer å la være å drikke selv om man vet at det forventes at man er edru.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dcf68...cc0

[L'attente]

...før dere avlyser planer?

Eller har dere bare kuttet all kontakt?

Svigermor har et alkoholproblem.

Når hun ikke drikker er hun verdens beste farmor, og ungene elsker å være sammen med henne, så vi har så langt gjort det slik at hun aldri er alene med ungene, og at vi sier at det er nulltoleranse for drikking i nærheten av ungene.

Hun sier at hun aksepterer det, men det har jo vært flere anledninger hvor hun har drukket allikevel, noe som fører til at hi nekter henne kontakt med ungene i en periode, fram til hun "friskmelder" seg selv, og vi prøver på nytt.

Fortsatt under oppsyn av oss, selvfølgelig.

Nå skal vi i middagsselskap hos henne i kveld, men jeg møtte henne på butikken for en time siden, og jeg TROR at hun har drukket.

Fikk samboer til å ringe henne, og hun nekter på at hun har drukket, men de ordene er jo lite verdt, egentlig...

Hva skal jeg gjøre?

Jeg ønsker jo ikke at ungene mine (4 og 8 år) skal omgås folk som drikker, samtidig ønsker jeg ikke å frarøve dem kontakt med en ellers super farmor!

Jeg vet at de av og til har merket at farmor har vært rar, uten at de forstår hvorfor, og jeg liker det ikke, og er redd for at det skal være skadelig for dem, samtidig tenker jeg at så lenge de aldri opplever fyll ellers, er det kanskje en ok pris å betale for alt det gode farmoren kan gi dem?

Hva tenker dere om det? Er jeg helt på bærtur?

Har dere kuttet alkoholikeren helt ut, eller har dere også litt kontakt?

Og hvordan håndterer dere det de gangene dere er usikker på om personen har drukket?

Har dere sagt noe til ungene? Hva? Når?

Og hvis dere har kuttet all kontakt, hvor lang tid skal personen være edru før dere vurderer kontakt igjen?

Det er ikke så lett dette her...Anonymous poster hash: dcf68...cc0

 

Her er det nulltoleranse, vi går om det blir drikking. Enkel og greit. De ser ikke problemene sine, men vi trenger ikke ta hensyn til dem, vi går enkelt og greit bare der i fra. Jeg er selv vokst opp med rus og det er ikke noe min datter skal oppleve. Nå er det ikke store problemet her hos oss, men vi har et par som drikker mye fra fredag til søndag. Og da er det ikke kontakt å få.

[Anonym bruker]

Svigerfar er/var alkoholiker. Det gikk flere år før jeg fikk vite problemet, og jeg hadde ingen aning. Han skjulte det godt, med andre ord. Var aldri et spørsmål om å kutte kontakt, siden han og svigermor er gift, men han fikk ikke være alene med barnet mitt, og hvert fall ikke kjøre bil med barnet mitt i! 

Han drakk sjeldent sprit, og var langt fra full hele tiden. Men det gikk mye øl på kveldene. Spesielt i julen, og det var da jeg så han svært synlig beruset for første gang. Han hadde også et problem med medisiner, så da han ble tatt for ruskjøring (vet ikke om det var alkohol eller tabletter, men mest sannsynlig begge deler) og mistet lappen, satt svigermor foten ned og slengte skilsmissepapirene i bordet, og ba han skrive under om han ikke skjerpet seg. 

Det funket, og han har gått på AA-møter, og er i dag rusfri (er inne til blodprøver jevnlig). Nå får han være med barnet mitt alene, men siden han nettopp har fått sertifikatet tilbake har han ikke kjørt bil med barnet mitt i enda. Men han viser at han kan. Og jeg som ikke kjente han før han fikk et rusproblem, ser at det er en helt annen mann. Er glad for at vi har kontakt, og at han er kvitt problemet =) 

Anonymous poster hash: d1d5a...f07

[Anonym bruker]

 

...før dere avlyser planer?

Eller har dere bare kuttet all kontakt?

Svigermor har et alkoholproblem.

Når hun ikke drikker er hun verdens beste farmor, og ungene elsker å være sammen med henne, så vi har så langt gjort det slik at hun aldri er alene med ungene, og at vi sier at det er nulltoleranse for drikking i nærheten av ungene.

Hun sier at hun aksepterer det, men det har jo vært flere anledninger hvor hun har drukket allikevel, noe som fører til at hi nekter henne kontakt med ungene i en periode, fram til hun "friskmelder" seg selv, og vi prøver på nytt.

Fortsatt under oppsyn av oss, selvfølgelig.

Nå skal vi i middagsselskap hos henne i kveld, men jeg møtte henne på butikken for en time siden, og jeg TROR at hun har drukket.

Fikk samboer til å ringe henne, og hun nekter på at hun har drukket, men de ordene er jo lite verdt, egentlig...

Hva skal jeg gjøre?

Jeg ønsker jo ikke at ungene mine (4 og 8 år) skal omgås folk som drikker, samtidig ønsker jeg ikke å frarøve dem kontakt med en ellers super farmor!

Jeg vet at de av og til har merket at farmor har vært rar, uten at de forstår hvorfor, og jeg liker det ikke, og er redd for at det skal være skadelig for dem, samtidig tenker jeg at så lenge de aldri opplever fyll ellers, er det kanskje en ok pris å betale for alt det gode farmoren kan gi dem?

Hva tenker dere om det? Er jeg helt på bærtur?

Har dere kuttet alkoholikeren helt ut, eller har dere også litt kontakt?

Og hvordan håndterer dere det de gangene dere er usikker på om personen har drukket?

Har dere sagt noe til ungene? Hva? Når?

Og hvis dere har kuttet all kontakt, hvor lang tid skal personen være edru før dere vurderer kontakt igjen?

Det er ikke så lett dette her...Anonymous poster hash: dcf68...cc0

Her er det nulltoleranse, vi går om det blir drikking. Enkel og greit. De ser ikke problemene sine, men vi trenger ikke ta hensyn til dem, vi går enkelt og greit bare der i fra. Jeg er selv vokst opp med rus og det er ikke noe min datter skal oppleve. Nå er det ikke store problemet her hos oss, men vi har et par som drikker mye fra fredag til søndag. Og da er det ikke kontakt å få.

Ja, vi drar jo selvfølgelig også hvis svigermor er full, men slik som i dag VET jeg jo ikke om hun har drukket. Bare tror det...

 

Men vi reiste på middag, og hun virket helt fin.

Enten tok jeg feil da jeg møtte henne, ellers tok hun seg noen kopper kaffe etter at hun hadde snakket med samboeren min.

Det ble uansett greit, akkurat i dag.

 

Anonymous poster hash: dcf68...cc0

[Anonym bruker]

Det er utrolig slitsomt å gå rundt og mistenke, sjekke, være redd for og alt det der. Kjenner godt til det, dessverre.

 

Hva om dere prater med henne om det? Hvis hun er så super som du sier så kan hun kanskje forstå dere? Si at dere aksepterer at hun drikker, men ikke at hun lyver om det. Hun skjønner vel også at hun må være edru rundt barnebarna? Og hvis man gjør det helt greit at hun drikker, men at hun da må være ærlig og la dere avlyse planer om hun da har drukket, uten at det blir oppvask og drama etterpå. Tror du hun kunne forstått det og gått med på noe slikt? Og faktisk holdt det?

 

Jeg stoler aldri på en som er avhengig, men det kan hende hun synes en slik avtale er grei, ellers kan hun fort ende ute av sine barnebarns liv.

 

Anonymous poster hash: b1b28...61b

[Anonym bruker]

Min pappa var alkoholiker. Men han fungerte i hverdagen.

Han kunne drikke fra han stod opp til han la seg. Andre dager hadde han ærender på formiddagen, da drakk han ikke før han var ferdig med det.

Jeg har vært på besøk hos han mens han satt med ølboksen eller dramglasset foran seg med ungene. Mens han røyka inne.

Og det værste er at jeg er GLAD for det nå. For plutselig døde han

Var ikke snakk om flere timers besøk. Kanskje kvarter/tjue min.

Han flyttet nærmere oss for 3 år siden, så mine var 6-7 år.

De visste bestefar var glad i øl...

Men gikk aldri opp om han var dritings

 

Anonymous poster hash: c77c5...458

[Anonym bruker]

Det er utrolig slitsomt å gå rundt og mistenke, sjekke, være redd for og alt det der. Kjenner godt til det, dessverre.

 

Hva om dere prater med henne om det? Hvis hun er så super som du sier så kan hun kanskje forstå dere? Si at dere aksepterer at hun drikker, men ikke at hun lyver om det. Hun skjønner vel også at hun må være edru rundt barnebarna? Og hvis man gjør det helt greit at hun drikker, men at hun da må være ærlig og la dere avlyse planer om hun da har drukket, uten at det blir oppvask og drama etterpå. Tror du hun kunne forstått det og gått med på noe slikt? Og faktisk holdt det?

 

Jeg stoler aldri på en som er avhengig, men det kan hende hun synes en slik avtale er grei, ellers kan hun fort ende ute av sine barnebarns liv.

 

Anonymous poster hash: b1b28...61b

Vi har hatt den praten for ca et år siden.

 

Hun lovet, men har ikke klart å holde det.

 

 

Hi

 

Anonymous poster hash: dcf68...cc0

[Anonym bruker]

Hun må blåse i det vi kommer og hver eneste gang vi mistenker noe. Dette fordi hun har gjort de jævligste ting etter å ha drukket.

Anonymous poster hash: 14e8d...d77