Fraværende "familie"

[Anonym bruker]

Kan vel kanskje ikke kalle dem familie, de oppfører seg ihvertfall ikke som en familie. Verken jeg eller samboer har spesielt mange rundt oss som bryr seg. Hans foreldre er fraværende samt broren, dette er pga manglende interesse og egoisme. Mine foreldre kan bry seg av og til, men kommer aldri på besøk f.eks. Samme gjelder mine søstre. Egoisme er det store stikkordet her. Skal kun ha og få, og aldri faen om de gir noe tilbake. Nå har jeg fått nok. Snart kommer det en baby her, og vi har ikke verken besteforeldre som kommer til å stille opp (kanskje et par ganger rett etter fødsel, for da er det nytt og spennende) og søstrene mine, ja, nei.. hva skal man si? Snakker jo såvidt med dem. Hun ene er virkelig noe for seg selv, kan aldri stille opp for meg og mine, men forventer at vi stiller opp for dem. Veldig synd igrunn, siden begge skal ha små, og jeg også er tante på barnet hennes. Men jeg har fått nok, dette har pågått i årevis, ja faktisk snart 15 år. Det har bare blitt mer intensivt siste årene. Jeg må begynne å konsentrere meg om meg selv, og min familie som snart er et faktum. Klart, det er tøft å ikke ha så mange rundt seg, og at "familien", som alle lever og har det bra, ikke klarer å bry seg tilbake. Ingen kommer på besøk, men alle forventer besøk. Nå får det være nok! Jeg har imidlertid noen venninner som gjerne vil være tante, og disse skal også få være faddere, og ikke mine søstre. Jeg driter i reaksjoner, for jeg kan jo ikke stole på dem! 

 

Vi måtte f.eks. kjøre til alle med julegaver, INGEN kom hit med gaver, og sånn har det vært alle de år. Hadde vi ikke kjørt ut med gavene hadde vi heller ikke fått noen tilbake. Så vi må kjøre i timevis og besøke ALLE på en dag, og det blir gjerne sent hjem. Jeg er gravid i 7 mnd og begynner å bli bra sliten av veldig lite. Neste år får de som vil ha gaver komme hit, nå er det NOK!

 

Ingen inviterer på juleselskap, ikke middag eller noe. Ingen kommer når det er selskap her heller. Vi oppfører oss som voksne respektable folk, og har de rette verdier og fokus her i livet, men det mangler hos resten av slekta.

 

Flere som har det slik? Føler vi er de eneste her som sitter alene i julen. Ikke at det er så fælt heller, vi har det veldig fint i hverandres selskap, og klarer oss fint uten folk som er ego, men hadde vært koselig å følt at en er velkommen og verdsatt, for en jævla gangs skyld. Nei, når babyen kommer blir det andre boller. Da får de som vil bry seg komme, jeg løper ikke etter folk lenger!!

Anonymous poster hash: 1a181...237

Anonymous poster hash: 1a181...237

[Anonym bruker]

Veldig merkelig at to personer klarer å komme på kant med og støte vekk hele familien sin. Det må vel ringe en bjelle når ingen kommer til dere og ingen inviterer dere bort?

Anonymous poster hash: 5b509...538

[Anonym bruker]

Enig med første anonym. Min mann mener også at vi må gjøre mye for vår familie, men her er det jo bare han som er sær, og ser ikke hva de andre går igjennom. Så det kan jo være slik hos dere begge?

Anonymous poster hash: a8a2b...2d5

[Anonym bruker]

Nei det er personlige egenskaper hos familiemedlemmene som gjør at det har blitt slik. Og at hver enkelt av oss to har satt ned foten og gitt beskjed om at slik oppførsel tolereres ikke, som gjør at avstanden har blitt stor. Dette har ikke skjedd mens vi to har vært sammen, men over tid helt fra barndommen. Tilfeldighetene gjør at vi begge har familier som ikke bryr seg nevneverdig, på samme måte som at et par kan ha familie på hver side som bryr seg masse. Så kom ikke med noe moralfinger, var ikke derfor jeg skrev innlegget!! Eneste jeg var ute etter var om flere hadde det slik, ikke at noen besserwissere med stort behov for å slenge dritt skal komme å hovere. Slik som det alltid er i alle anonyme tråder.

Anonymous poster hash: 9d699...213

[Anonym bruker]

Det var vel ikke akkurat drittslenging fra de to over? Spør man i et forum så får man vel tåle svar.

Jeg hadde også syntes det var rart at et par er på kant med alle om jeg ikke har en helt lik svigerfamilie.

De stiller aldri opp og er bare ikke interessert.

Derfor maser vi fint lite på dem og vi møtes ved spesielle anledninger. Vi har jo min familie og venner og kjente så lider ikke.

Ikke alle familier er like engasjert.

 

Anonymous poster hash: 010be...65b

[Anonym bruker]

 

Kan vel kanskje ikke kalle dem familie, de oppfører seg ihvertfall ikke som en familie. Verken jeg eller samboer har spesielt mange rundt oss som bryr seg. Hans foreldre er fraværende samt broren, dette er pga manglende interesse og egoisme. Mine foreldre kan bry seg av og til, men kommer aldri på besøk f.eks. Samme gjelder mine søstre. Egoisme er det store stikkordet her. Skal kun ha og få, og aldri faen om de gir noe tilbake. Nå har jeg fått nok. Snart kommer det en baby her, og vi har ikke verken besteforeldre som kommer til å stille opp (kanskje et par ganger rett etter fødsel, for da er det nytt og spennende) og søstrene mine, ja, nei.. hva skal man si? Snakker jo såvidt med dem. Hun ene er virkelig noe for seg selv, kan aldri stille opp for meg og mine, men forventer at vi stiller opp for dem. Veldig synd igrunn, siden begge skal ha små, og jeg også er tante på barnet hennes. Men jeg har fått nok, dette har pågått i årevis, ja faktisk snart 15 år. Det har bare blitt mer intensivt siste årene. Jeg må begynne å konsentrere meg om meg selv, og min familie som snart er et faktum. Klart, det er tøft å ikke ha så mange rundt seg, og at "familien", som alle lever og har det bra, ikke klarer å bry seg tilbake. Ingen kommer på besøk, men alle forventer besøk. Nå får det være nok! Jeg har imidlertid noen venninner som gjerne vil være tante, og disse skal også få være faddere, og ikke mine søstre. Jeg driter i reaksjoner, for jeg kan jo ikke stole på dem!

 

Vi måtte f.eks. kjøre til alle med julegaver, INGEN kom hit med gaver, og sånn har det vært alle de år. Hadde vi ikke kjørt ut med gavene hadde vi heller ikke fått noen tilbake. Så vi må kjøre i timevis og besøke ALLE på en dag, og det blir gjerne sent hjem. Jeg er gravid i 7 mnd og begynner å bli bra sliten av veldig lite. Neste år får de som vil ha gaver komme hit, nå er det NOK!

 

Ingen inviterer på juleselskap, ikke middag eller noe. Ingen kommer når det er selskap her heller. Vi oppfører oss som voksne respektable folk, og har de rette verdier og fokus her i livet, men det mangler hos resten av slekta.

 

Flere som har det slik? Føler vi er de eneste her som sitter alene i julen. Ikke at det er så fælt heller, vi har det veldig fint i hverandres selskap, og klarer oss fint uten folk som er ego, men hadde vært koselig å følt at en er velkommen og verdsatt, for en jævla gangs skyld. Nei, når babyen kommer blir det andre boller. Da får de som vil bry seg komme, jeg løper ikke etter folk lenger!!

 

Anonymous poster hash: 1a181...237

 

Anonymous poster hash: 1a181...237

Sikkert alle i hele slekten det feiler noe, ikke dere Selvinnsikt er en fin ting Du skriver det selv. Aldri noen som inviterer dere. Har et par usmakelige bekjente selv, de står aldri på gjestelista. Med god grunn

 

Anonymous poster hash: eb49b...784