Greit å skylde på foreldrene?

[Anonym bruker]

Vi har en enkel baby på 1 år som sover 10-12 timer hver natt, spiser godt, er stort sett blid og medgjørlig. Ser jo at vi er enormt heldige. Men stadig vekk får vi kommentaren at dette neppe er ren flaks og at "mye har med foreldrene å gjøre". Et kompliment for oss, men kanskje ikke en kommentar man sier til foreldre som sliter andre veien.

Eller er det riktig å si foreldre kan skylde seg selv?

 

 

Anonymous poster hash: 8bec9...34e

[Anonym bruker]

Fikk også høre den. Tok det som "småprat" bare for å si noe hyggelig. Tror de færreste mente det seriøst

Anonymous poster hash: 30b2b...aa7

[smurfis]

Vi fikk en av hver, men vi har jo oppført oss likt mot begge barna. Den ene var en sove/pludre baby som stort sett var fornøyd og den andre var en hyle/vræle baby som kun var fornøyd om hun fikk være klistret fast på en av oss:-)

[Anonym bruker]

He he.. Det er nok litt både og tror jeg.. Vet om ett par som hadde 3 unger, som hadde vært rolige babyer som sov og trivdest, og dette paret hadde høye tanker om seg selv som foreldre.

Så fikk de et barn til, og det skrek vår urolig og skrek hele tiden.. da måtte de bite det litt i seg.

 

Anonymous poster hash: 1c60b...07d

[Anonym bruker]

Har tre barn, så har litt erfaring...

Både ja og nei, mener jeg!

Barn er forskjellige og reagerer ulikt.

Det er nok likevel aldri feil med forutsigbare og gjennomtenkte rutiner! I alle fall har vi erfart det :-)

Anonymous poster hash: c2be4...1ad

[Anonym bruker]

Tror man egentlig kan gjøre mye "galt" uten at det gjør noen stor skade men vi har to barn som er som natt og dag, og så vidt jeg vet har de fått stort sett lik oppdragelse, så personlighet spiller nok en stor rolle.

 

Folk har veldig lett for å legge mye på foreldrene, men jeg tror mye har med personlighet å gjøre. Men det er jo klart at gode rutiner og mye kjærlighet vil jo gi dem veldig gode forutsetninger!

 

Anonymous poster hash: 18719...37a

[Anonym bruker]

Vi har en enkel baby på 1 år som sover 10-12 timer hver natt, spiser godt, er stort sett blid og medgjørlig. Ser jo at vi er enormt heldige. Men stadig vekk får vi kommentaren at dette neppe er ren flaks og at "mye har med foreldrene å gjøre". Et kompliment for oss, men kanskje ikke en kommentar man sier til foreldre som sliter andre veien.

Eller er det riktig å si foreldre kan skylde seg selv?Anonymous poster hash: 8bec9...34e

Vi har venner som fikk en rolig sovebaby. De var så fornøyde med seg selv og skrøt av at de tydeligvis gjorde ting riktig siden babyen var så harmonisk og rolig. Vår var ikke slik og det ble innmari slitsomt å være med dem siden de fremstod så selvgode. Så fikk de baby nr. 2, ingen sovebaby.... Pipen fikk en annen lyd kan du si og det ble levelig å være sammen med dem igjen.

 

Anonymous poster hash: d7d88...e35

[Anonym bruker]

Jeg tror det ofte har med foreldrene å gjøre. Kanskje jeg tror det fordi jeg selv har 5 stk og aldri har hatt noen med sove-problemer....Vi er konsekvente, bestemte men kjærlige, har faste klokkeslett, "diller" ikke etter sengetid, forutsigbare....altså opptatt av disse tingene som jeg mener er viktig for å få rolige barn.

Anonymous poster hash: c5384...9e7

[Anonym bruker]

Foreldrene har nok noe betydning, men barn har selvfølgelig både personlighet og fysiske tilstander helt fra fødselen av. Og svært mange opplever å ha vidt forskjellige babyer selv om foreldrene er de samme.

Anonymous poster hash: b7573...805

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det ofte har med foreldrene å gjøre. Kanskje jeg tror det fordi jeg selv har 5 stk og aldri har hatt noen med sove-problemer....Vi er konsekvente, bestemte men kjærlige, har faste klokkeslett, "diller" ikke etter sengetid, forutsigbare....altså opptatt av disse tingene som jeg mener er viktig for å få rolige barn.

 

Anonymous poster hash: c5384...9e7

Akkurat det samme gjør vi. Likevel sov ikke jr.en natt igjennom før han var 1, 5år. Du tror det er dette som er grunnen men du har nok vært heldig Samtidig tror jeg dette er veldig viktig og vi har hatt en eksemplarisk unge når han kom over akkurat den alderen. Aldri noe tull. Gudenemå vite hva som gjorde at det ble som det ble. Men det er vel ingen som er så konsekvenste og kjører så med rutiner som nettopp vi som har barn som ikke sover?!

 

Anonymous poster hash: 97f22...7e7

[Anonym bruker]

 

Jeg tror det ofte har med foreldrene å gjøre. Kanskje jeg tror det fordi jeg selv har 5 stk og aldri har hatt noen med sove-problemer....Vi er konsekvente, bestemte men kjærlige, har faste klokkeslett, "diller" ikke etter sengetid, forutsigbare....altså opptatt av disse tingene som jeg mener er viktig for å få rolige barn.

 

Anonymous poster hash: c5384...9e7

Akkurat det samme gjør vi. Likevel sov ikke jr.en natt igjennom før han var 1, 5år. Du tror det er dette som er grunnen men du har nok vært heldig Samtidig tror jeg dette er veldig viktig og vi har hatt en eksemplarisk unge når han kom over akkurat den alderen. Aldri noe tull. Gudenemå vite hva som gjorde at det ble som det ble. Men det er vel ingen som er så konsekvenste og kjører så med rutiner som nettopp vi som har barn som ikke sover?!

 

Anonymous poster hash: 97f22...7e7

[Anonym bruker]

Jeg fikk høre at man fikk de barna man fortjente, når mini var litt utilpass her... Ikke akkurat noe jeg ønsket å høre da jeg var sliten og lei, men tror nok ikke det var så vondt ment

 

Anonymous poster hash: 37736...eec

[Anonym bruker]

Vi har 3 barn som alle har vært sovedyr, sovet tidlig gjennom natta, sovet masse på dagen, sover lenge om morgenen osv. Alle 3 er veldig selvstendige for alderen, og alle 3 har langt tålmodighet. Slik er vi foreldrene også. Vi har fått hært fra både leger, helsesøstre, andre foreldre, bhgansatte, lærere på skolen osv at vi må ha gjort alt "riktig" med våre barn, og at med så rolige foreldre som oss er det ikke rart at barna blir rolige. Vet ikke om dette stemmer, men ser ofte at barna arver foreldrenes adferdsmønster i alle fall. Være det seg rolige eller veldig "urolige" foreldre....

 

Anonymous poster hash: ab284...106

 

Anonymous poster hash: ab284...106

[Odine!]

Vi har hatt tre "snille" babyer, men er ikke innbilske av den grunn: vi har nok vært heldige.

[Anonym bruker]

Man er ikke innbildsk om man tror på sin egen oppdrager-stil og at man gjør alt riktig vel!!!

Anonymous poster hash: c5384...9e7

[Anonym bruker]

Slik jeg opplever det får foreldre med "enkle" barn beskjed om at de har vært heldige, at barnets personlighet er lett og at de har hatt max flaks. Får man et mer krevende barn, derimot, ja da er det plutselig dårlig oppdragelse og manglende omsorgskompetanse som er forklaringen... 

 

Jeg har en av hver type og mener bestent at personlighet betyr mest. Men med erfaring kommer nye tanker om oppdragelse og man er kanskje litt mer avslappet i forhold til ting man oppfatter som uviktig med nummer to og tre...

Anonymous poster hash: c5820...96c

[Iiiiik]

Min erfaring er at med de enkle barna har jeg fått høre at det er flaks og at jeg har vært heldig. Med den som var mer utfordrende, kom mer enn hint av skadefryd frem i fleres stemmer "Jasså ja, det er ikke så enkelt allikevel, nei, nå får du se at det ikke hjelper med klare grenser og rutiner". Også han var et sovebarn innen han var et år da, men de første månedene var nokså strevsomme og det falt mange kommentarer. 

[Anonym bruker]

Tull fra ende til annen, spør du meg :-)

 

Anonymous poster hash: 3a6dd...130

[Anonym bruker]

Både og, tenker jeg. For det først vil babyen ha arvet noe av foreldrenes personlighet, og enkelte er mer bedagelig anlagt av natur enn andre. Det var ingen som var spesielt overrasket over at jeg fikk en propell baby som jeg brukte 8 uker på å få til å sove 15 minutter på dagtid.

 

Også er det ting man kan gjøre som fører til at livet blir lettere eller vanskeligere over tid, f.eks. det en tidligere skrev med å ha faste rutiner tidlig og holde seg til dem. Det er fremdeles mange som "tar det som det kommer" det første halvåret og deretter sliter med å innføre rutine før permisjonens slutt.

 

Men opp i det er det masse som man ikke kontrollerer, og som gjør at man kanskje ender opp med å gjør ting man vet ikke er helt optimale, ref. over. F.eks. kolikkbarnet som båres i timesvis (man skal ikke la den hyle, bare for å få det sagt), high need babyen som bare sover på mors fang, babyen som ofte er syk og som foreldrene tar i egen seng for å kunne passe på og som ender opp med å ikke klare å sove i egen seng. Er man desperat, gjør man det som fungerer der og da. Vi var heldige, for vi traff ikke på noen problemer underveis som kunne stoppet oss fra å gjøre som vi hadde planlagt å gjøre, men vi har venner som traff utfordringer mtp søvn eller innføring av fast føde, og ser godt at det ikke alltid er nok med gode rutiner.

 

Anonymous poster hash: 37ead...372

[Anonym bruker]

NOE har med foreldrene å gjøre, men ikke så mye Mange foreldre har jo totalt forskjellige babyer. Så jeg tror det kommer MEST an på babyen

Anonymous poster hash: 262ee...b08

[★julestjerne★]

Trur ein kan skape ein krevjande baby ut av ein i utgangspunktet enkel baby med litt innsats, omvendt krev nok mykje meir om det i det heile tatt går an..

Endret 26. desember 2013 av ★julestjerne★

[Anonym bruker]

Vi har to rolige barn, de har vært ganske greie hele veien, men litt styr med soving har det vært. Vi får ofte høre i familiesammenheng at de er så rolige. Ser jo også det i forhold til fettere og kusiner, men jeg tror dette er tilfeldig. De er ganske like i alder alle disse, så man ser at alle har de typiske "raptussene" for alderen, men vi ser store foreskjeller på personligheten deres. Vår har hele tiden vært litt roligere, men samtidig er det full fres med andre unger. Den yngste kan sitte en del på fanget til å begynne med for så å styre og leke når hun er varm i trøya. Den ene av fetterene kan være litt blyg og reservert med en gang når vi er mange, mens søstera virker til å være veldig aktiv og mer bråkete og utadvent. De andre søsknene er også veldig forskjellige, en er forsiktig, mens den andre er ikke redd for noe virker det som. Så tror nok at det er tilfeldig hvilke unger man får, vi er alle (foreldrene) som typer rolige og ikke stressa typer, så jeg tror på tilfeldigheter, personligheter til ungene og selvfølgelig foreldrene - en god blanding er det nok stor sett

Anonymous poster hash: b3a05...629

[Anonym bruker]

Selvfølgelig har det en del med foreldrene å gjøre. Vi foreldre står jo for både arvestoff og det aller meste av miljøet både før og etter fødselen. Om dt å ha sovebabyer er spessielt viktig er en annen sak.

 

Anonymous poster hash: 1946a...e48