Gå til innhold

Dere som er dårlige/sykmeldt..


Anbefalte innlegg

Jeg er 10 uker idag, og formen har den siste måneden ikke vært helt topp. Jeg kaster ikke opp, men er mye kvalm; brekker meg)spesielt når jeg er sliten. Svimmel og slapp pga lavt blodtrykk..

Noen dager er jeg derimot nesten helt fin(tror dette er når jeg er uthvilt).

Har vært sykmld en uke, men så var jeg fin ett par dager så ville prøve meg på jobb igjen. Og da ble formen dårligere igjen gitt :-/ har en legetime i begynnelsen av januar der jeg kommer til å be om delvis sykemelding, men lurer på om jeg burde ha meg en det allerede nå.. Skal jobbe 4 dager nå i romjul/nyttår..

 

Dere andre; hvor dårlige må dere være før dere ber om sjukmelding?

Forrige graviditet var jeg mye dårligere, og ble først sjukmeldt mye senere i svangerskapet. Men da hadde jeg ingen barn å ta meg, så kunne sove hele resten av dagen om jeg ville. Nå går jo

ikke de :P

 

 

Anonymous poster hash: 76e93...5a8

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144106717-dere-som-er-d%C3%A5rligesykmeldt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg ville aldri ha tenkt tanken å sykemelde meg fordi jeg var kvalm, sliten eller trøtt. Det er ting som hører svangerskapet til for de aller fleste. Synes det er en utrolig ukultur på gang, der en springer til legen for sykemelding med en gang en får to streker. Det går faktisk an å ta seg litt sammen.. Er det alvorlige komplikasjoner knyttet til svangerskapet eller en har et arbeide som ikke egner seg for gradvide (yrkesdykker, kjemiker, proffbokser..) så er saken naturligvis en annen. Generelt sett synes jeg terskelen for sykemelding er alt for lav.

 

Anonymous poster hash: b2331...e46

Jeg ville aldri ha tenkt tanken å sykemelde meg fordi jeg var kvalm, sliten eller trøtt. Det er ting som hører svangerskapet til for de aller fleste. Synes det er en utrolig ukultur på gang, der en springer til legen for sykemelding med en gang en får to streker. Det går faktisk an å ta seg litt sammen.. Er det alvorlige komplikasjoner knyttet til svangerskapet eller en har et arbeide som ikke egner seg for gradvide (yrkesdykker, kjemiker, proffbokser..) så er saken naturligvis en annen. Generelt sett synes jeg terskelen for sykemelding er alt for lav.

 

Anonymous poster hash: b2331...e46

Takk for di mening. Nå hadde jeg aldri spurt om sykemelding hvis jeg ikke følte det var nødvendig, og tro det eller ei så er min terskel for å be om sykemelding høy. Og hverken kvalme eller lavt blodtrykk er noe jeg klarer å ta meg sammen av ;)

 

Sist graviditet arbeidet jeg som sagt helt til i slutten av svangerskapet, men da dro jeg den for langt tror jeg. Var helt utslitt i lang tid etter fødselen.

 

Hadde jeg hatt en kontorjobb eller en stillesittende jobb skulle jeg klart det. Men jeg arbeider innenfor omsorg og det er lite muligheter for å sette seg ned ved behov, noe jeg er helt avhengig av nå.

 

Jeg tror det er bedre at jeg er på jobb feks tre dager i uken og gjør en god jobb, Istedenfor å jobbe fullt og ikke få gjort det jeg skal hverken på jobb eller hjemme.

 

Syns ikke det skal gå utover tilbudet til pasientene mine at jeg er gravid.

 

Anonymous poster hash: 76e93...5a8

Hadde samme forrige svangerskap. Blodtrykk som ramlet fort hvis jeg stresset, kvalm og brakk meg og kastet opp noen ganger når jeg var sliten, og konstant trøtt. Kom meg gjennom arbeidsdagene selv om det var tøfft noen dager. Ble mye bedre etter 13.- 14.uke. 

Begynner det samme nå og vet at det går over om ikke lang tid så skal prøve å klare meg uten sykemelding denne gangen også håper jeg. Må bare stå opp litt før på morningene så jeg har bedere tid så slipper jeg unna for mye uvellhet før jobb. Og på kvelden blir det å legge seg tidlig. Forskjellen er jo en aktiv 2åring når en kommer hjem og i helgene så kan ikke bare legge meg og sove 2 timer etter jobb som sist. 

 

 

Så svaret er vel at jeg må være ganske dårlig før jeg sykemelder meg. 

Sist ble jeg tilslutt delvis sykemeldt i uke 30 tror jeg da jeg har en stressende jobb med tunge løft og mye sikkerhet der en må være 100% heletiden og da jeg begynte å måtte møte opp hos kiropraktor 2 ganger i uken i tillegg til fysioterapitrening  1 gang i uken for å holde bekken og alt i orden så sa det stopp av seg selv. Men da fungerte jeg veldig bra i 50% frem til 3uker før perm og siste ukene 30%. 

Jeg har en nærmeste leder som også er fantastisk til å tilrettelegge så godt som mulig.  

Jeg elsker jobben min nok nesten litt for mye slik at for meg blir den psykiske helsen viktigere enn den fysiske. Jeg hadde blitt rett og slett dårligere av å gå hjemme å kjenne på kvalmen osv alene. 

 

 

 



Anonymous poster hash: 9dadf...904

 

Hadde samme forrige svangerskap. Blodtrykk som ramlet fort hvis jeg stresset, kvalm og brakk meg og kastet opp noen ganger når jeg var sliten, og konstant trøtt. Kom meg gjennom arbeidsdagene selv om det var tøfft noen dager. Ble mye bedre etter 13.- 14.uke.

Begynner det samme nå og vet at det går over om ikke lang tid så skal prøve å klare meg uten sykemelding denne gangen også håper jeg. Må bare stå opp litt før på morningene så jeg har bedere tid så slipper jeg unna for mye uvellhet før jobb. Og på kvelden blir det å legge seg tidlig. Forskjellen er jo en aktiv 2åring når en kommer hjem og i helgene så kan ikke bare legge meg og sove 2 timer etter jobb som sist.

 

 

Så svaret er vel at jeg må være ganske dårlig før jeg sykemelder meg.

Sist ble jeg tilslutt delvis sykemeldt i uke 30 tror jeg da jeg har en stressende jobb med tunge løft og mye sikkerhet der en må være 100% heletiden og da jeg begynte å måtte møte opp hos kiropraktor 2 ganger i uken i tillegg til fysioterapitrening 1 gang i uken for å holde bekken og alt i orden så sa det stopp av seg selv. Men da fungerte jeg veldig bra i 50% frem til 3uker før perm og siste ukene 30%.

Jeg har en nærmeste leder som også er fantastisk til å tilrettelegge så godt som mulig.

Jeg elsker jobben min nok nesten litt for mye slik at for meg blir den psykiske helsen viktigere enn den fysiske. Jeg hadde blitt rett og slett dårligere av å gå hjemme å kjenne på kvalmen osv alene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9dadf...904

Takk for svar :) ja, merker stor forskjell på å være gravid med og uten barn fra før. Man får liksom aldri tatt igjen den søvnen :P

 

Anonymous poster hash: 76e93...5a8

Annonse

Jeg ville aldri ha tenkt tanken å sykemelde meg fordi jeg var kvalm, sliten eller trøtt. Det er ting som hører svangerskapet til for de aller fleste. Synes det er en utrolig ukultur på gang, der en springer til legen for sykemelding med en gang en får to streker. Det går faktisk an å ta seg litt sammen.. Er det alvorlige komplikasjoner knyttet til svangerskapet eller en har et arbeide som ikke egner seg for gradvide (yrkesdykker, kjemiker, proffbokser..) så er saken naturligvis en annen. Generelt sett synes jeg terskelen for sykemelding er alt for lav.Anonymous poster hash: b2331...e46

gratulerer, da har du enten en jobb som er vanskelig å tilrettelegge med svangerskap eller så har du hatt et fint svangerskap. Hva med å bruke medmenneskelighet og skjønn? alle er ikke like. Mener lege at man trenger sykemelding så gjør man det. Eller så er kanskje dine venniner/bekjente slik, men det behøver ikke gjelde alle som blir sykemeldt!

Jeg er faktisk enig med anonym her. Man er ikke syk fordi man er gravid, man er gravid. Og med det hører det litt kvalme og slapphet. Selvfølgelig finnes de som har det helt forferdelig, og da er sykemelding ok. Synes mange bare har litt lett for å løpe til legen når de går gravide, og legen godtar jo absolutt alt da. Ikke meningen å fornærme noen her, for noen er faktisk ordentlig dårlig og er sengeliggende. Snakker bare generelt om samfunnet, og noen jeg kjenner. Jeg unner ingen å være dårlig i graviditeten, og sliter selv med kvalme. Håper det går over snart:-)

 

Anonymous poster hash: d423e...55b

Jeg mener at det er veldig opp til hvilken jobb man har også. Noen har mer fysisk aktive jobber enn andre, og løper man på toalett og kaster opp, får i seg lite næring/væske, har lavt blodtrykk og en jobb som man nesten ikke har tid å spise så er terskelen lavere for å bli sykemeldt enn om man har en mer stillesittende jobb. Jeg syns ikke enkeltperson har rett til å dømme andre "bare" fordi de har vært gravid selv og er selvutnevnt ekspert på hvordan man opplever det å være gravid.

Snakker ikke om å være ekspert. Jeg kom bare med min personlige mening. Og jeg er enig i at sykemelding er ok om man flyr og kaster opp. Jeg snakker mer om hvis man kun er svimmel og sliten.. Men ja, folk har forskjellig terskel.. Og vi lever i et fritt land, så ja alle gjør som man føler for :-)

 

Anonymous poster hash: d423e...55b

Jeg ville aldri ha tenkt tanken å sykemelde meg fordi jeg var kvalm, sliten eller trøtt. Det er ting som hører svangerskapet til for de aller fleste. Synes det er en utrolig ukultur på gang, der en springer til legen for sykemelding med en gang en får to streker. Det går faktisk an å ta seg litt sammen.. Er det alvorlige komplikasjoner knyttet til svangerskapet eller en har et arbeide som ikke egner seg for gradvide (yrkesdykker, kjemiker, proffbokser..) så er saken naturligvis en annen. Generelt sett synes jeg terskelen for sykemelding er alt for lav.

 

Anonymous poster hash: b2331...e46

 

Er nå gravid med mitt 3 barn. Med nr 1 og 2 var jeg ikke dårlig i det hele tatt, bare noen få dager av hele svangerskapet, jeg kasta opp. Nå med nr 3 har jeg vært kvalm non stopp 24/7 og kasta opp 24/7. Selv om jeg jobber på kontor kan jeg ikke være på jobb og ligge over doskåla hele arbeidsdagen, da er det faktisk bedre å være hjemme, og ta livet med ro og ligge over do og kaste opp. Får se nårtid jeg kommer meg til bake på jobb, men slik formen er nå blir det enda en stund til. Jeg har i tillegg vært inne og fått påfyll av veske iv for jeg holder ikke på noen ting, så og si at det er en lav terskel hos mange gravide er feil! Jeg er sykemeldt for og ta vare på meg selv og den lille i magen, hadde det ikke vært for oppkast hadde jeg jobbet, gleder meg bare til kvalmen og oppkastet blir bedre slik at jeg kan begynne og jobbe igjen, er ikke skapt for og ligge på sofaen hele dagen :)

 

Anonymous poster hash: 12f0d...a61

  • 2 uker senere...

Det får jo være opp til hver enkelt å kjenne på sin form og hva de orker!

Vi er alle forskjellige og man kan ikke si at de fleste gravide sykemeldt seg.... Alle gjør vel sitt beste vil jeg tro, og det er ekstremt viktig å tenke på seg selv, barnet og eventuelt de andre barna man har den perioden!

 

Det går ikke medalje i å være lengst på jobb i en graviditet eller føde uten smertestillende, det er mye mer voksent å eventuelt sykemld seg dersom man ikke klarer mer slik at det ikke går utover barna!

Selv var jeg ikke sykemeldt sist og håper jeg klarer meg denne gangen også :-)

 

Jeg velger å tro at de som blir sykemeldt virkelig er mer dårlig enn bare slapp og uggen...og at drikke løper til lege!

 

Og hvorfor er de med veldig sterke meninger alltid anonyme tro?....

 

Ha en strålende dag og ære være oss kvinner som skal igjennom noe av det mest krevende som finnes: en graviditet etterfulgt av fødsel og barseltid :-)

 

Tvi tvi!

Fordi jeg ikke tørr å si min mening uten å være anonym, da det ikke er het akseptert å mene nettopp. Jeg tror fortsatt at fler sykmelder seg i dag sammenlignet med 15 år siden. Men ja, håper mange er så dårlig at de bare spyr. Ikke fordi man kun er sliten.

 

Anonymous poster hash: d423e...55b

Annonse

Det er forskjell på hvor kvalm man er. Dummeste uttrykket jeg har hørt at man er ikke syk selvom man er gravid. De damene har tydeligvis ikke hatt store plager og klarer tydeligvis ikke å sette seg inn i andres situasjon heller.

Jeg er så kvalm at jeg bare ligger hele dagen, orker nesten ikke å spise eller gjøre noen ting. Ligger bare å lader opp til den største kommer hjem fra barnehagen så jeg kan gi han noen effektive timer på kvelden.

Hadde ikke fikset å være på jobb i det hele tatt, og jer er ikke en pysetet person.



Anonymous poster hash: f6299...1e2

Setter pris på alle svar :)

Jeg er nå delvis sykmeldt, og ser nå klart og tydelig at det ikke hadde gått på annet vis. Man kjenner nok kroppen sin selv best tenker jeg ;) har funnet ut årsaken til svimmelheten og slappheten, så da håper jeg på bedring snart sånn jeg kan jobbe fullt igjen. Det har hvertfall hjelpt å jobbe mindre: jeg ligger ikke på sofaen hele dagen lenger(selv om jeg ligger der en del) jeg klarer å leke med ungen min, gjøre litt husarbeid, og sist men ikke minst: jeg gjør en bra jobb når jeg er på jobb!

 

Mitt problem er nok at jeg bryr meg alt for mye om hva andre mener. Syns det er trist at der er mange som mener man må ligge å spy i 24 timer i døgnet for å sykmelde seg med god samvittighet.. Menmen, folk må få lov til ha forskjellige meninger ;)

 

Anonymous poster hash: 76e93...5a8

Er anestesisykepleier og jobber da med pasienter i narkose, vet ikke hvordan det er med dere andre her, men jeg hadde i allefall foretrukket at den som passet på meg ikke besvimte, kastet opp eller sovnet underveis...det er stor forskjell på yrkene her, men er i og for seg enig i at mange sykemeldes uten god nok grunn. På den annen side synes jeg det må være opp til den enkelte å kjenne etter hva som er rett. Det er også noe helt annet å være dårlig med små barn, enn ved første graviditet, noe jeg selv kan skrive under på. Til TS, hvis det er best for deg og ditt å jobbe litt mindre en periode så ikke bry deg om hva andre mener, og i alle fall ikke anonyme folk på bim;) god bedring!

En liten kommentar; det kan jo også hende at presset i våre dager er enda litt tøffere enn for 15 år siden. Både med tanke på hvilke stillinger vi kvinner har og hvor stor produktivitet det er forventet at vi skal ha som arbeidstakere (stressnivå). Det betyr at vi kanskje ikke er "latere" enn før, men at det høye tempoet virker negativt på flere når man er gravid (og kroppen allerede under stress).

 

Kvinner er kvinner værst sies det? Eller kanskje du ikke har opplevd å ha noen plager/ kjenner noen som har vært veldig plaget. Jeg har sett en av mine beste kolleger jobbe seg til abort etter en risikosvangerskap hvor jobben gikk foran egen/ fosterets helse.

 

Jeg har mistet selv i dag, og er veldig glad for min egen samvittighets skyld at jeg ikke presset kroppen min ytterligere ved å prøve å gå på jobb når jeg ikke kunne bidra.

 

Hilsen "ung" kvinnelig direktør (som også har måttet gå sykemeldt uten å ønske det pga kroppen kollapser, og aksepterer at flere i min avdeling har måttet gå sykemeldt. For å være tydelig; jeg mener selvsagt ikke at sykemelding skal brukes som ekstra ferie og forventet at alle skal bidra om de kan! Og du finner noen nek som utnytter seg av alle systemer. Også det som omhandler sykefravær... Det betyr ikke at folk flest er ganske skikkelige).

En liten kommentar; det kan jo også hende at presset i våre dager er enda litt tøffere enn for 15 år siden. Både med tanke på hvilke stillinger vi kvinner har og hvor stor produktivitet det er forventet at vi skal ha som arbeidstakere (stressnivå). Det betyr at vi kanskje ikke er "latere" enn før, men at det høye tempoet virker negativt på flere når man er gravid (og kroppen allerede under stress).

 

Kvinner er kvinner værst sies det? Eller kanskje du ikke har opplevd å ha noen plager/ kjenner noen som har vært veldig plaget. Jeg har sett en av mine beste kolleger jobbe seg til abort etter en risikosvangerskap hvor jobben gikk foran egen/ fosterets helse.

 

Jeg har mistet selv i dag, og er veldig glad for min egen samvittighets skyld at jeg ikke presset kroppen min ytterligere ved å prøve å gå på jobb når jeg ikke kunne bidra.

 

Hilsen "ung" kvinnelig direktør (som også har måttet gå sykemeldt uten å ønske det pga kroppen kollapser, og aksepterer at flere i min avdeling har måttet gå sykemeldt. For å være tydelig; jeg mener selvsagt ikke at sykemelding skal brukes som ekstra ferie og forventet at alle skal bidra om de kan! Og du finner noen nek som utnytter seg av alle systemer. Også det som omhandler sykefravær... Det betyr ikke at folk flest er ganske skikkelige).

Så trist du mistet :-/ var du langt på vei? Mistet selv for en stund siden..

Sender deg en klem

 

Anonymous poster hash: 76e93...5a8

Takk dere to! Jeg er som en "rollercoaster" i dag. I det ene øyeblikket er jeg ganske ok, og tenker at nå skal jeg de fremover. I det neste så bryter jeg sammen i gråt. Jeg var 10+ 4 eller 5 i dag. Vet det går over, men det har vært en veldig trist døgn. Hadde selvsagt begynt å glede meg. Jeg har heldigvis to fine barn og en flott mann som jeg kan trøste meg med. Håper morgendagen blir litt lettere... 🌞

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...