deprimert...

[Anonym bruker]

jeg må bare få skrevet dette ned ett sted...

 

Jeg er alene med mitt barn og har vært det siden fødsel. Jeg har hele tiden latet som alt er kjempefint. Prøvd å innbille meg det så sterkt at jeg tror det selv. 

Gikk til psykolog for ca ett år siden og tingen er at jeg har egentlig alle svarene for å få det bedre, men klarer ikke å gjøre noe med det. 

 

Problemet mitt er at jeg ikke er glad i meg selv, har aldri vært det heller. Helt siden forelderene mine skilte seg har jeg slitt med ond stemor og div ting. Har spist for å døyve på smerte jeg har følt. Så idag er jeg ca 30 kg overvektig og hater kroppen min. Hatet den før jeg var overvektig og. 

 

Så det er mye dritt fra tidlig alder jeg fremdeles sliter med. De siste 3 årene siden jeg ble gravid har jeg ikke slappet av ett sekund omtrent. Jeg er hele tiden på. og siden mai har jeg sovet snitt 4 timer om natten og det ikke sammenhengende. Selv når barnet er på overnatting hos foreldrene mine er jeg konstant på. Jeg klarer ikke å slappe av får dårlig samvittighet. 

 

Jobb er ekstremt hektisk i tillegg og jeg begynte å date en som og har gjort livet mitt ekstremt komplisert for det er så av og på. 9

 

Jeg gir a120% av meg selv til venner og familie og de som måtte trenge det, men får ingenting tilbake. Nå er jeg så utslitt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jobben og det dating greiene pluss mye annet gjør at jeg griner hver kveld og er så opp og ned i humøret mitt. 

 

Føler jeg er så langt nede nå at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg opp og er så lei at livet ikke kan smile til meg. Ja jeg har ett fantastisk barn og kjempeglad i henne, men når hun er borte en helg føler jeg ingen savn heller ikke en uke. 

Jeg savnet livet mitt og det å kunne gå ut når jeg kan. For øyeblikket føler jeg har mistet helt meg selv og ser for meg at de neste 10 årene må jeg sitte hjemme hver kveld. Det er så tungt å tenke på. Har ikke helt klart å akseptere situasjonen med å være 100% alene. 

 

litt sytete..men nå vurderer jeg strekt å sykemelde meg på nyåret for å få litt hjelp for det her klarer jeg bare ikke mer...

 

måtte bare få det ned..sitter å griner på jobb og huff noe dritt

Anonymous poster hash: 150b9...d57

[Anonym bruker]

Kjære deg.. jeg føler med deg. Men her må du ta noen grep.

Jeg ble fortalt en gang at du tjener ikke noe på å ha onde mennesker i livet, de er bare ute etter å ødelegge. Hold deg unna din stemor. Jeg holder meg unna samboeren til min mor. Han drar meg ned.

Begynn å gå, prøv å spis sunt, kanskje det er noen i nærområdet ditt som har en gå/tur gruppe? da vil du gå ned noen kg, og kanskje også få nye venner.

Han som gjør livet ditt komplissert bør du også droppe kontakten med. Det finne såå mange andre du virkelig fortjener

Gå til legen din å få sovetabl, så neste gang du har barnefri så får du sovet ut.

Stell deg, kle deg i klær du føler deg vel i

 

Jeg snakker av personlig erfaring, dette hjalp for meg kanskje noe kan være til hjelp for deg.

Utover det så bor jeg i Arendal, så bor du i nærheten så er jeg med på å ut å gå eller finne på noe

 

 

Anonymous poster hash: a2363...96d

[Anonym bruker]

God klem til deg!

 

• Ta turen til fastlegen eller kontakt psykologen din igjen. Du kan ikke bære på alle disse tankene alene.
• Sorter ut hva som er viktg. Du skriver at datingen kompliserer livet ditt. Er det noe du ønsker å bruke tid og energi på? Om det ikke er det, legg datingen på hylla for en periode. Bruk heller tiden på å ta vare på deg selv.
• Kan du be foreldrene dine om å være fast avlastningshjem? Eller så kan du kontakte barnevernet for å søke om avlastning.
• Gjør du noe for deg selv? Sett av 10 minutt hver kveld til å gjøre noe fint for deg selv. Det kan være å ta en lang dusj, lakke negler, lese litt i en bok, ta fotbad eller noe annet. Noe som bare er for deg.
• Har du gode venner? Kan du snakke med dem om disse tingenn og/eller gjøre noe koselig med?

 

Anonymous poster hash: 7ab9e...5d1

[Anonym bruker]

Gå innom nærmeste bokhandel (eller bruk nettet) og skaff deg noen bøker om selvhjelp. Cheryl Richardson er bra, du trenger nok en bok som heter Extreme self care eller noe sånt.

Jeg skjønner godt at du er nedfor og tom, du blir nødt til å prioritere deg selv det neste året og gjøre det til en vane.

Se på dette som en ny start, nå MÅ du sette deg selv først en stund, ellers kan du ende som langtidssykemeldt og deprimert. Det hjelper ikke å gå hjemme alene når man føler det slik, å isolere deg gjør ting verre.

Kom igjen, nytt år, nye muligheter, jeg lover at det blir bedre når du tar et par små grep. Ikke bit over for mye i begynnelsen, start med en bok eller to som appellerer til deg.

Klem og godt nytt år!

 

Anonymous poster hash: 50505...334

[Anonym bruker]

Tusen takk dere

 

Ja jeg vet jeg trenger å ta noen grep og vet sånn ca akkurat hva jeg trenger å gjøre men å gjennomføre har vært så vanskelig for meg. 

 

Jeg skal til legen 2 januar så skal han henvise meg til en ny psykolog. 

 

Hvis man møtte meg ute så hadde ingen trodd at jeg går å bærer på alt dette og hatt det slik i hodet mitt. 

 

Har en del gode venner, men føler jeg ikke kan prate med de om alt. 

 

OG ja jeg bor faktisk i Arendal.....

Anonymous poster hash: 150b9...d57