Forberedelse til fødsel

[Anonym bruker]

Jeg har termin om halvannen måned. Dette blir min første fødsel, og følgelig vet jeg ikke helt hva jeg går til. Derfor synes jeg det er litt vanskelig å forberede seg mentalt til fødselen. Min mor og søster hadde lange, vonde fødsler, så det er jo sikkert noe sånt også jeg har i vente.

 

Allikevel har jeg mest lyst å bare ikke tenke så mye på fødselen før det skjer. Nå skal jeg føde uansett og det må jo bare gå bra. Av natur er jeg sånn som tar ting som de kommer, men er usikker på om jeg skal gå for samme strategi når det gjelder fødselen. Eller kanskje jeg kommer til å få sjokk over smertene hvis jeg er helt uforberedt? Eller kanskje man ikke får forberedt seg på hvor jævlig det er uansett? Setter pris på litt innspill her.

 

Hvordan kan man best mulig forberede seg mentalt til selve fødselen? Av forskjellige grunner får jeg dessverre ikke deltatt på fødselsforberedende kurs.

 

Anonymous poster hash: edbb5...4a1

[Anonym bruker]

Spørsmålet er altså om det er veldig dumt av meg å ikke tenke så mye på fødselen og heller ta den som den kommer, eller om jeg burde forberede meg skikkelig mentalt.

 

HI

 

Anonymous poster hash: edbb5...4a1

[Anonym bruker]

Jeg har to uker igjen til termin med min første, og jeg tenker ikke nevneverdig mye på det, egentlig. Eller, jeg tenker selvfølgelig mye på fødselen, men man har jo ingen forutsetning for å vite konkret HVA man går til uansett, alle fødsler er så forskjellige, og hvordan man takler en fødsel er helt individuelt, så det finnes liksom ikke noe fasitsvar man kan lese seg opp på i forveien. Man må nok bare pent nødt til å ta ting som de kommer.

 

Anonymous poster hash: 64b04...b41

[Anonym bruker]

Eneste jeg gjorde var å aktivt unngå andre sine fødselshistorier (som ofte er en studie om å overgå hverandre i smerter, revninger osv.). Leste litt om hva som faktisk skjer med kroppen (lånte en bok på bilblioteket) og sov MASSE

 

Hver fødsel er unik. La det bli en overraskelse for uansett hvilke historier du hører så vil fødselen din være helt spesiell.

 

Lykke til!!

 

 

Anonymous poster hash: f1fa3...ab6

[MammantilNurket]

Jeg vil tro at det å forberede seg mentalt på en fødsel (når man ikke har gjort det før) er vrient. Jeg ville nok fokusert på det praktiske, jeg

Nå hadde jeg et planlagt KS, men dersom jeg skulle hatt en vaginal fødsel ville jeg nok gjort grundig research med tanke på smertelindring. I tillegg ville jeg ha meldt meg på et fødselsforberedende kurs, gjort masse yoga (for å få tak i den gode pusten) og prøvd å spore opp en samisk "medisinmann" (!). Kjenner en dame som fikk en urtete som hun påstår gjorde slik at hun fødte relativt raskt og med lite smerter.

Endret 23. desember 2013 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

Ikke tenk så my. Men sov å hvil nye i forkant slik at du har krefter og er opplagt til den store opplevelsen! Skal du forberede deg, ville jeg heller hatt fokus på hva som kommer etterpå Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 788c4...15d

[scarecrow2011]

Jeg tror det er umulig å være forberedt på første fødsel, rett og slett fordi hver fødsel er ulik. Mulig den blir lang, men også mulig den blir kort og lett. Vær åpen for å høre på jordmødre, ha alt det praktiske klart og ta det som det kommer. Slapp godt av i forkant, sett deg selv først slik at du er uthvilt. Det hjelper mye.

Og lykke til! Fødsel er det sykeste adrenalinrush jeg har vært med på. Skal snart få oppleve 3 og siste gang. Blir faktisk vemodig.

[Anonym bruker]

Folk er forskjellige, menjeg har hatt stor glede av å ha satt meg godt inn i hva en fødsel er. Leser om fødselens ulike faser, smertelindring, hva som er normal, hva som kan gå galt osv. Jeg tror smertene er mye lettere å holde ut hvis man skjønner hva som skjer, ikke er redd, og klarer å slappe av innimellom. Det fungerte i hvert fall for meg. Jeg klarte heller ikke sette meg inn i det tidlig, men gjorde det den siste tiden før termin. Var veldig glad for det mens det sto på. Kan anbefale Gro Nylanders bøker.

 

Anonymous poster hash: cabb4...1c2

[Anonym bruker]

Ta det som det kommer! I ett svangerskap vet man aldri hva som skjer uansett! OG, ting trenger absolutt ikke være arvelig! Min mor hadde 2 kjempelette svangerskap og fødsler, men selv endte jeg opp med alvorlig svangerskapsforgiftning, igangsettelse og hastesnitt. Men, når man  er i situasjonen så takler man alt! Kroppen og hodet er utrolige sånn! Lykke til, det kommer til å gå kjempebra!!

Anonymous poster hash: 42fa9...66a

[Anonym bruker]

Om du ikke vil tenke så mye på det så gjør du ikke det:)

Folk er forskjellige og du vet sikkert best hva som føles rett for deg. Jeg var som deg, leste ikke bøkene eller brukte mye tid på å sette meg inn i alt.

Eneste var yoga for å lære avspenning og pust, men var ikke på omvisning engang.

Det var det rette for meg:)

 

Anonymous poster hash: e17f5...3da