Kan jeg være bipolar?

[Anonym bruker]

Jeg har ekstreme humørsvingninger som går alt fra hyperglad til kjempeirritibel og sint. Sexlysten er alt fra ikke-eksisterende til svært dominerende i den grad at det er det eneste jeg tenker på. Har selvmordstanker, men plutselig kan det snu og bli store håp og drømmer for fremtiden. Blir sliten av meg selv for jeg er ikke i kontakt med egne reaksjoner og tanker.

 

Har i perioder ekstremt forstyrret søvn- og matmønster. Kan ha store problemer med å sovne og spise en gang per dag eller sove mye og ofte og spise hele tiden mens jeg er våken.

 

Er sjelden interessert i å være sosial og blir sliten av å være med andre.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

[Anonym bruker]

Hvor ofte svinger det slik da?

Og ser det du beskriver ut til å være relatert til ting ved livssituasjonen som stress, forelskelse, skuffelser, årstider eller annet, eller er det ikke noe mønster?

Er du uinteressert i å være sosial selv når du har overskudd? Og har du alltid trivdes best i eget selskap? (Kan være naturlig innadvendthet, og ikke mer enn det)

Anonymous poster hash: 1daeb...eea

[Anonym bruker]

Og utdyp gjerne mer om selvmordstankene...

Anonymous poster hash: 1daeb...eea

[Anonym bruker]

Jeg har add. Har det sånn jeg også, bortsett fra selvmordstankene. Jeg har kraftige humørsvingninger, men det er inni meg. Klarer stort sett og ikke plage andre med dem

Anonymous poster hash: 4ad1f...cc3

[Anonym bruker]

Hvor lenge varer dette hver gang? Jeg er bipolar, type 2, men jeg hadde aldri klart å sette den diagnosen selv. Jeg gikk fem år før jeg fikk hjelp, og da tok det fortsatt fire psykiatere  to år å stille en diagnose. Ville vært forsiktig med "google diagnoser", gå heller til legen, spørr om henvisning til psykolog og la hun/han finne ut om du har en psykisk lidelse. 

 

Anonymous poster hash: d9ee0...d88

[Anonym bruker]

Det kan gå dager/uker/måneder mellom skifte.

 

Er gift og har et stabilt liv. Er lik sommer som vinter. Selvmordstankene er slik at jeg tenker hvordan jeg bør ta livet mitt. Hvor lite jeg er verdt, at ingen ville savnet meg. Har sittet med kniven i hånden, men aldri gjort det.

 

 

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

[Anonym bruker]

I perioder har jeg en trang til å være sosial, mens andre ganger vil jeg være alene. Sliten blir jeg uansett.

 

Klarer ikke kontrollere svingningende fordi når jeg er irritabel er det sånn at jeg rister av sinne når ting ikke går min vei. Gråter ukontrollert av ingenting også.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

[monson]

I perioder har jeg en trang til å være sosial, mens andre ganger vil jeg være alene. Sliten blir jeg uansett.

 

Klarer ikke kontrollere svingningende fordi når jeg er irritabel er det sånn at jeg rister av sinne når ting ikke går min vei. Gråter ukontrollert av ingenting også.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

For meg (som ikke er psykolog/psykiater, men "hele" familien jobber innen psykiatrien, og vi har mange samtaler om div psykiskelliderser osv..) så høres det mere ut som en borderline personlighetsforstyrelse. 

 

Dette med sinne har "ikke" noe med bipolar å gjøre. Og de svigningene dine virker litt for hyppige. Og (utifra det jeg leste,) lite strukturert til at jeg hadde tenkt bipolar. 

 

Men, du må ta kontakt med legen din, og fortelle h^n om selvmordstankene dine, og hvordan du har det. Slik at du kan få hjelp fra en psykolog/psykiater så snart som mulig. 

 

Det er slitsomt å ha det slikt. Men IKKE gi opp! DET vill endre seg! det er sikkert! Ingenting er mere sikkert enn at forholdene og slik du føler det nå. Slik vill det ikke være for alltid! 

 

Og du blir savnet dypt om du skader deg selv! selvom det ikke føles sånn. Men,  det er bare hodet ditt som tuller med deg! 

[Anonym bruker]

Takk for svar Monson.

 

Jeg har så lite lyst til å oppsøke lege. Er redd for at det skal bli verre og at jeg skal få et stempel jeg ikke blir kvitt.

 

Jeg fungerer greit så er redd for at dette vil ødelegge. Har utdanning, jobb og mann. Men likevel har jeg et dypt og inderlig ønske om å få slippe alt. Slippe meg selv, livet, alle krav og forventninger.

 

Føler også at dersom jeg forsvinner vil ingen kunne ta hånd om dyrene mine eller søsteren min. Føler det er det eneste som holder meg tilbake.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

[Anonym bruker]

Takk for svar Monson.

 

Jeg har så lite lyst til å oppsøke lege. Er redd for at det skal bli verre og at jeg skal få et stempel jeg ikke blir kvitt.

 

Jeg fungerer greit så er redd for at dette vil ødelegge. Har utdanning, jobb og mann. Men likevel har jeg et dypt og inderlig ønske om å få slippe alt. Slippe meg selv, livet, alle krav og forventninger.

 

Føler også at dersom jeg forsvinner vil ingen kunne ta hånd om dyrene mine eller søsteren min. Føler det er det eneste som holder meg tilbake.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

Jeg opplever mye av det du skriver. Svingninger i humør. Har vært selvskader i unge år.

Jeg har masse rare tanker og sliter med søv i perioder. I perioder dårlig impulskontroll og sier da det jeg tenker.

Jeg er nå til utredning for hyperaktivitet.

 

 

Anonymous poster hash: 2f6c0...5bd

[Anonym bruker]

 

I perioder har jeg en trang til å være sosial, mens andre ganger vil jeg være alene. Sliten blir jeg uansett.

 

Klarer ikke kontrollere svingningende fordi når jeg er irritabel er det sånn at jeg rister av sinne når ting ikke går min vei. Gråter ukontrollert av ingenting også.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

For meg (som ikke er psykolog/psykiater, men "hele" familien jobber innen psykiatrien, og vi har mange samtaler om div psykiskelliderser osv..) så høres det mere ut som en borderline personlighetsforstyrelse. 

 

Dette med sinne har "ikke" noe med bipolar å gjøre. Og de svigningene dine virker litt for hyppige. Og (utifra det jeg leste,) lite strukturert til at jeg hadde tenkt bipolar. 

 

Men, du må ta kontakt med legen din, og fortelle h^n om selvmordstankene dine, og hvordan du har det. Slik at du kan få hjelp fra en psykolog/psykiater så snart som mulig. 

 

Det er slitsomt å ha det slikt. Men IKKE gi opp! DET vill endre seg! det er sikkert! Ingenting er mere sikkert enn at forholdene og slik du føler det nå. Slik vill det ikke være for alltid! 

 

Og du blir savnet dypt om du skader deg selv! selvom det ikke føles sånn. Men,  det er bare hodet ditt som tuller med deg! 

 

 

Jeg kan også en del om dette og ville ikke automatisk ha tenkt dette. Sterke humørsvingninger og sinne uten egentlig årsak er en klassisk del av en bipolardiagnose, men kan også være et symptom på depresjon, mistrivsel, borderline eller ADHD for den saks skyld. Suicidalitet er et kriterie ved en mengde diagnoser.

 

Det høres ut som om du plages av dette, og da ville jeg ha tatt tak i dette med legen min HI.

 

Anonymous poster hash: 1daeb...eea

[Anonym bruker]

Nesten som å lese om meg selv det her.. Jeg fikk diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse for 3 år siden. Med rett medisinering, så har jeg blitt mer stabil, og har det betydelig bedre med meg selv.

 

Man kan fint fungere både i familieliv, arbeidsliv og i vennekretsen/sosiale settinger enda om man har denne diagnosen

 

Første steget du må ta, er å kontakte legen og fortelle det du deler her, så du får utredning på hva det er som gjør dette med deg.

Anonymous poster hash: 27d52...c5d

[Anonym bruker]

Det høres ut som om du er dypt deprimert nå om dagen HI....

Anonymous poster hash: 1daeb...eea

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Får bare dra til legen og se hva h*n sier.

 

Er det mulighet å dra rett til psykolog istedenfor? Ta det privat.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

[monson]

Takk for svar alle sammen. Får bare dra til legen og se hva h*n sier.

 

Er det mulighet å dra rett til psykolog istedenfor? Ta det privat.

 

Anonymous poster hash: cbaef...101

Ja, du kan gå til privat psykolog, men det ligger på omtrent 1000kr i timen, men da trenger du ikke hennvisning fra lege. 

 

Lykke til og husk at ting vill bli bedre!  

[Anonym bruker]

Takk monson :-)

 

Anonymous poster hash: cbaef...101