Svigermors kalender

[Iiiiik]

For et par dager ringte min svigermor meg på mobilen. Det skjer aldri rett og slett. I hovedsak fordi hun forventer at hennes sønn skal ringe henne, hun foretrekker å vente på telefon og furte hvis det tar for lang tid. Ringer hun selv, er det for å klage på at ikke han gjør det. Én gang i året ringer hun meg. Derfor var hypotesen selvsagt da jeg så at hun hadde ringt. "Tror du hun tror jeg har bursdag i dag?" lurte jeg på. Hennes sønn gremmet seg og sa det kunne godt hende, men at det måtte være måte på. Vi har jo tross alt vært sammen i et dusin år nå, så hun burde jo vite når bursdagen er. 

 

Da jeg hørte på svareren hennes ble det enda mer komisk "Hei. Jeg glemte deg ikke altså, jeg hadde tenkt å ringe deg, men så glemte jeg deg fordi håndballkampen var så spennende. Gratulerer med gårsdagen". 

 

Jeg lurte på hvordan jeg skulle svare henne. Takk for gratulasjon hadde jo vært det enkleste å si når jeg ringte henne opp igjen, men det ble så feil det også. Da måtte jeg jo lyve når hun spurte om hvordan dagen hadde vært. Så da måtte jeg fortelle henne da, at hun ikke ringte en dag for sent, men to dager for tidlig. Det'ække lett å være over 80! 

[Musemorbr /]

Nei det er søren meg ikke lett å være over 80. Har ei i slekta som er kjent for å starte telefonsvarerbeskjeder med "hva sa du, du må snakke høyere." Så fortsetter det med "hallo, hallo, hallo, hallo, hallo" i fem minutter, til beskjeden ikke kan vare lenger og det brytes sutomatisk. Hun ringer gjerne opp fem ganger og gjentar dette, mens hun av og til mumler noe om dårlig lyd og at hun alltid har ment at mobiltelefoni var mer til bry enn nytte. Ringer hun fra egen mobil legger hun aldri på og kan da legge igjen beskjeder der hun romsterer rundt på kjøkkenet og hoster.

[Himmel og hav]

Det er jo litt nydelig også, da! Du er ihvertfall ikke glemt

 

Mannens mormor var en kilde til mye underholdning når hun ringte. Hun ringte alltid hjemmenummeret, uten unntak, og da var det jo ikke til å unngå at hun traff svareren i ny og ne. Når vi kom hjem og sjekket lå det alltid to beskjeder. Den første var slik:

Hallo? Hallo? an sa da hallo? *mannen mumler i bakgrunnen* Ja, det var hans stemme, og han sa at jeg hadde kommet til familien Hansen! Halloo? *mer mumling* Tror du det, at det er telefonsvareren? Hallo? Hallo? Han svarer ikke, nei. Dumme maskin! 

 

Beskjed to: Leses med godt mellomrom mellom ordene, og i tydelig skolefrøkenstemme, slik at det ikke levnes tvil om at dette leses fra en lapp hun har skrevet:

Hei. Dette- er- mormor -som -ringer. Jeg- ville- bare- høre- hvordan- det- står- til. Hadet- så lenge. *stillhet* Skal jeg bare legge på? *mannen mumler* Jada, jada, jeg skal legge på.

 

Vi hadde sikkert telefonsvarer i 15 år. Hun vendte seg aldri til det, og jeg tror heller aldri hun forsto at den faktisk tok opp alt hun sa

[weihnachtmarkblomstre]

Enig med mormor, dumme maskin! ...man får telefonskrekk av mindre...

[Pom-mom]

min mormor er berømt for sine sms uansett hva du spør om eller sier på sms du sendte først svarer hun "OK!" så ringer hun 3 min etter det igjen å spør om det du akkurat svarte på.. tlf svar har hun aldri lagt igjen med vilje hvertfall. oftest blir det bare masse støy & tast lyder fra fast tlf ettefulgt av "Hei Andre (Naboen)? ja det er Lilly, jeg trenger hjelp med mobilen igjen... er du på jobb enda ja? ja ok.. bip bip bip mel slutt.

 

sån er det å bli 80+ ja  

[Gjest Kira]

Hipp hurra for deg! Håper dagen din har vært super

[Iiiiik]

Det er litt nydelig. Jeg tenkte egentlig å ikke si noe om at hun hadde tatt feil dag, men det ble så dumt å skulle lyve om hvordan dagen hadde vært og ikke kunne svare på om jeg fikk noe fint. For meg spiller det virkelig ingen rolle, tenker det viser at hun husker at sønnen og jeg har bursdag tett opptil hverandre og at hun var redd for å glemme dagen min.