Hadde dere forlatt mannen deres om..

[Anonym bruker]

Dere dypt og inderlig har forsøkt i 3,5 år å gjenvinne følelsene, men det føles bare greit. Ingen savn når noen er borte, ikke gjøre noe sammen, bare hver for seg. Fordi vi ikke har felles interesser lenger.

 

Mest av alt, fordi hjertet tilhører en annen.

Det har det gjort i mange år, og du virkelig virkelig virkelig elsket denne andre mannen, som også elsker deg. Som ikke finner seg noen annen, fordi han elsker deg.

 

I 3,5 år har jeg lidd over dette i stillhet hver dag. Vil ikke la jenta vår oppleve å bli splittet, så har holdt igjen.

Men, samtidig så tærer det så inderlig på.

Jeg elsker å gjøre ting alene og sammen med jenta mi, vi har det så fint. Når samboer er med tenker jeg ikke på annent enn om xxxxx ville vært der.

 

Hva ville dere gjort?

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[Anonym bruker]

 

Dere dypt og inderlig har forsøkt i 3,5 år å gjenvinne følelsene, men det føles bare greit. Ingen savn når noen er borte, ikke gjøre noe sammen, bare hver for seg. Fordi vi ikke har felles interesser lenger.

 

Mest av alt, fordi hjertet tilhører en annen.

Det har det gjort i mange år, og du virkelig virkelig virkelig elsket denne andre mannen, som også elsker deg. Som ikke finner seg noen annen, fordi han elsker deg.

 

I 3,5 år har jeg lidd over dette i stillhet hver dag. Vil ikke la jenta vår oppleve å bli splittet, så har holdt igjen.

Men, samtidig så tærer det så inderlig på.

Jeg elsker å gjøre ting alene og sammen med jenta mi, vi har det så fint. Når samboer er med tenker jeg ikke på annent enn om xxxxx ville vært der.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

 

 

For det første, hvorfor får du barn med en mann du ikke elsker når du er glad i en annen? Og hvorfor har du enda ikke gått fra samboer? Stakkars, han blir jo ført bak lyset og tilbringer årene av livet sitt med en som ikke er glad i ham. Gå fra ham og la ham finne ei som er glad i ham og elsker ham.

 

Anonymous poster hash: 8641b...aa6

[Elsker livet]

Jeg hadde vært trofast mot mannen min selv om det hadde gjort veldig vondt. 

[Anonym bruker]

Barnet vårt er ti år, så mange år har dette ikke vært et tema.

Samboer er også innenforstått med at det er for datteren sin skyld.

Jeg har prøvd flere ganger å ta temaet opp, da sier han bare at jeg er gal hvis jeg går, gal for hva datteren vår da blir utsatt for osv.

 

Har det jo ikke vondt, men for min del så hører hjertet til en annen. Klarer ikke å legge lokk over det, dessverre:-(((

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[Anonym bruker]

Ville gått fra han. Han kan jo umulig ha det bra når du elsker en annen. Stakkars mann. Og å skjule seg bak at det er for datteren deres..? Sikkert kjempetrivelig å vokse opp med dere som foreldre.

 

Anonymous poster hash: ea605...ff7

[Anonym bruker]

Nå pleier jeg å komme med svar som at gresset ikke alltid er grønnere osv.. Men i dette tilfellet så skjønner du vel hva du må gjøre selv.

Anonymous poster hash: 987af...b1e

[Anonym bruker]

Gutta i sofaen her sier "skjerp deg". Du fører samboeren bak lyset ved å gjøre det sånn.

 

Anonymous poster hash: 0fa99...679

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Barnet vårt er ti år, så mange år har dette ikke vært et tema.

Samboer er også innenforstått med at det er for datteren sin skyld.

Jeg har prøvd flere ganger å ta temaet opp, da sier han bare at jeg er gal hvis jeg går, gal for hva datteren vår da blir utsatt for osv.

 

Har det jo ikke vondt, men for min del så hører hjertet til en annen. Klarer ikke å legge lokk over det, dessverre:-(((

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

 

 

Det er ikke sikkert gresset er grønnere på den andre siden. Du har jo ikke bodd sammen med han andre, kanskje han er umulig å leve sammen med selv om man elsker hverandre. Hvis samboeren din blir hos deg selv om han vet at du ikke elsker ham og er forelsket i en annen så er det jo ikke noe synd på ham, han velger det tross alt selv.

[sug lut]

Livet er ikke rettlinjet. Men du har en mann og er barn, du skylder begge å få det til å funke.

[Anonym bruker]

HI her.

Vi er veldig gode foreldre.

kanskje dumt å skrive her, for antagelser blir basert utifra hvordan enkelte velger å lese innlegget.

Vi lever og ånder for barnet vårt.

Vi har det ikke vondt sammen.

Det er ikke synd på mannen min, har har gjort mange egoistiske valg gjennom livet, som gjør at jeg ikke føler det slik.

Vi er ekstremt dedikerte familiemennesker, og følger opp på alle arenaer.

 

Saken er om jeg klarer å leve slik lenger.

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[ærlig talt]

 

Dere dypt og inderlig har forsøkt i 3,5 år å gjenvinne følelsene, men det føles bare greit. Ingen savn når noen er borte, ikke gjøre noe sammen, bare hver for seg. Fordi vi ikke har felles interesser lenger.

 

Mest av alt, fordi hjertet tilhører en annen.

Det har det gjort i mange år, og du virkelig virkelig virkelig elsket denne andre mannen, som også elsker deg. Som ikke finner seg noen annen, fordi han elsker deg.

 

I 3,5 år har jeg lidd over dette i stillhet hver dag. Vil ikke la jenta vår oppleve å bli splittet, så har holdt igjen.

Men, samtidig så tærer det så inderlig på.

Jeg elsker å gjøre ting alene og sammen med jenta mi, vi har det så fint. Når samboer er med tenker jeg ikke på annent enn om xxxxx ville vært der.

 

Hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

Hva slags kontakt har du og denne andre mannen?

Hva falt du for hos mannen din?

3,5 år er lenge å leve i et følelsesløst forhold, men ikke så rart at du ikke har følelser for ham. Du elsker jo en annen. Gresset er sjelden grønnere på andre siden, men for din egen del må du finne ut om følelsene for mannen din kan komme tilbake. Hva med å snakke med mannen din? Kanskje han føler det samme som deg?

[Elsker livet]

Er det noen måter du kan ta mer avstand til den andre mannen?

[Anonym bruker]

Sug Lut:

Hi her.

I 3,5 år har jeg forsøkt det ytterste jeg kan.

Hatt familieveiledning, tatt meg sammen, tatt meg sammen enda litt til, men hjertet lengter ut.

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[Anonym bruker]

 

Sug Lut:

Hi her.

I 3,5 år har jeg forsøkt det ytterste jeg kan.

Hatt familieveiledning, tatt meg sammen, tatt meg sammen enda litt til, men hjertet lengter ut.

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

 

 

Siden du vet at han ikke har funnet noen andre fordi han hele tiden har elsket deg så har du ikke gjort det ytterste, nemlig kutte all kontakt med denne mannen. Følelser går jo ikke over hvis man hele tiden har kontakt og gir grobunn for følelsene.

 

Anonymous poster hash: 8641b...aa6

[Anonym bruker]

Jeg og den andre mannen har kjent hverandre i 20 år.

Han er min beste venn.

Han er den eneste jeg har å støtte meg til når jeg trenger det. Den eneste som alltid har vært der for meg, uansett hva, i tykt og tynt.

 

Huff:(((

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[ærlig talt]

Det er svært vanskelig å elske to menn, det sier seg selv. Du må kutte ut en av dem. Valget er det kun du som får tatt.

[Anonym bruker]

Takk for fint svar ærlig talt.

Livets dilemmaer.

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[Anonym bruker]

HI her.Vi er veldig gode foreldre.kanskje dumt å skrive her, for antagelser blir basert utifra hvordan enkelte velger å lese innlegget.Vi lever og ånder for barnet vårt.Vi har det ikke vondt sammen.Det er ikke synd på mannen min, har har gjort mange egoistiske valg gjennom livet, som gjør at jeg ikke føler det slik.Vi er ekstremt dedikerte familiemennesker, og følger opp på alle arenaer. Saken er om jeg klarer å leve slik lenger. Anonymous poster hash: 850fd...ee7

Når mammaen i familien har lidd i stillhet i 3,5 år sier det seg selv at du ikke er et ekstremt dedikert familiemenneske. Når du tenker på han andre hver gang samboeren din er med på familieaktiviteter, er du heller ikke noe dedikert familiemenneske. Sånne ting merkes godt, og jeg snakker av erfaring. Jeg var den jenta datteren din er. Jeg jublet når de endelig skilte seg, selv om hun den dag i dag har ren samvittighet fordi hun " holdt ut" til jeg var voksen. Det var en stor sorg for meg at min mor var ulykkelig pga meg, og at hun ikke kunne leve livet sitt pga meg. Selv om alt var fantastisk flott på utsiden, og de prøvde alt de kunne, merket jeg det godt. Nå de kysset følte jeg det var for å vise meg at alt var bra, ikke for at de var forelsket eller faktisk glad i hverandre.

 

Anonymous poster hash: ea605...ff7

[Anonym bruker]

 

Jeg og den andre mannen har kjent hverandre i 20 år.

Han er min beste venn.

Han er den eneste jeg har å støtte meg til når jeg trenger det. Den eneste som alltid har vært der for meg, uansett hva, i tykt og tynt.

 

Huff:(((

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

 

 

Da er du urettferdig både mot mannen og denne andre. Du har holdt denne andre på gress ved å være bestevennen hans, selvfølgelig finner han ikke noen andre hvis han hele tiden øyner et håp om at du forlater mannen din! Urettferdig mot mannen siden du ikke en gang prøver å kutte denne andre ut og satse på ekteskapet. Å åpne deg for en annen mann, ha fortrolige samtaler med ham når du vet at du er forelsket, i stedet for å jobbe med forholdet er ikke å "gjøre sitt ytterste".

 

Anonymous poster hash: 8641b...aa6

[Elsker livet]

 

 

Jeg og den andre mannen har kjent hverandre i 20 år.

Han er min beste venn.

Han er den eneste jeg har å støtte meg til når jeg trenger det. Den eneste som alltid har vært der for meg, uansett hva, i tykt og tynt.

 

Huff:(((

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

 

 

Da er du urettferdig både mot mannen og denne andre. Du har holdt denne andre på gress ved å være bestevennen hans, selvfølgelig finner han ikke noen andre hvis han hele tiden øyner et håp om at du forlater mannen din! Urettferdig mot mannen siden du ikke en gang prøver å kutte denne andre ut og satse på ekteskapet. Å åpne deg for en annen mann, ha fortrolige samtaler med ham når du vet at du er forelsket, i stedet for å jobbe med forholdet er ikke å "gjøre sitt ytterste".

 

Anonymous poster hash: 8641b...aa6

 

Jeg må si meg enig med dette selv om det ikke er noe hyggelig å si.

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å forklare over nettet hvordan d har vært.

Min hensikt har aldri vært å føre noen bak lyset eller ha onde hensikter.

Jeg og han andre har mange år bak oss som venner. Plutselig innså vi at det vel var snakk om mye dypere enn vennskap.

Dette innså jeg sakte men sikkert, det var vondt, sårt, overraskende, sjokkerende.

Samtidig så er det nå slik at i tøffe tider, når jeg mistet min pappa f.eks, så trengte jeg også noen. Det var bare helt naturlig at han hjalp meg.

Min samboer er mest opptatt av seg selv, så ikke mye hjelp å få der, når det kommer til slikt.

 

Vanskelig å forklare, men aldri aldri har jeg ment å føre noen bak lyset, være slem, ond, utsette andre for vondt eller bryte opp min familie.

Men, hva gjør man om hjertet og kroppen proteseterer, over egen fri vilje?

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

[Gjest meg&mini]

Bortsett fra barnet ditt, hva får du igjen for å bli i forholdet?

 

Ut i fra det du har skrevet, hadde jeg nok forlatt mannen min.

Men jeg hadde nok jobbet en god del med forholdet først, prøvd samlivsterapi, utforsket nye ting sammen og holdt meg unna denne andre mannen,

Noen ganger så tror man at gresset er grønnere på andre siden og ofte tar man feil.

Lykke til videre:)

[Fero]

Vil bare påpeke at det selvfølgelig ikke alltid er grønnere gress på andre siden.. MEN i noen tilfeller er det faktisk det. Om det er tilfellet her er det jo bare du som vet noe om, HI.

[sug lut]

 

Sug Lut:

Hi her.

I 3,5 år har jeg forsøkt det ytterste jeg kan.

Hatt familieveiledning, tatt meg sammen, tatt meg sammen enda litt til, men hjertet lengter ut.

 

Anonymous poster hash: 850fd...ee7

 

Har dere noe som er felles og godt, du og mannen? Kan dere bygge noe mer på det?

[Madolyn]

Gå aldri ut av et forhold til fordel for en annen. Gresset er sjelden grønnere på den andre siden, og forbuden frukt smaker sjelden like godt når den er tillatt og tilgjengelig hver eneste dag. Mange forbinder også denne personen med et smertefullt brudd, og de gode følelsene uteblir i lengden. Ikke alltid, men ofte.

 

Gå fra ham fordi du ikke klarer å leve med en mann som ikke bryr seg. Ikke fordi du er forelsket i en annen.