Hun husker bare smerte

[Gjest Helle_Høygir]

"Nei altså jeg var på skolen da åsså kom venninna mi og sa at justin skulle gi seg og etter det husker jeg bare smerte jeg altså. Vennene mine har fortalt meg etterpå at jeg bare satt der og gråt og sa "han får ikke lov han får ikke lov" ..... "

 

Lurer på hva som skjer når noe som faktisk er ille skjer - snakker vi medisinering eller burde det vurderes allerede når du får blackout av justin skal legge opp?

 

Livet var ikke så hardt når jeg var ung selv om mitt hjerte banket for nkotb

[Anne-B.]

Jeg tenker jo at de som reagerer slik kanskje må slite litt på andre områder? Noe må det jo være som gjør at de relaterer så sterkt til tekstene og artisten. Eller kanskje det bare er jeg som ikke forstår det. Jeg var veldig fan av enkelte grupper selv da jeg var yngre, men ikke slik.

[Mama Christmas]

Når man ser hvordan beliebers og andre lignende hormonfylte tenåringsjenter tar fullstendig av i forhold til målet for sine affeksjoner, så er det nesten litt skremmende. Det blir brått så ordet fan får den dypere, mørkere meningen som kanskje egentlig ligger bak; fanatic. Og som Anne Bjelleklang sier, så er det kanskje noe mer som ligger bak, et utløp for følelser som kanskje ikke får komme fram i hverdagen på andre måter? En reaksjon på en hverdag som legger større og større press på ungdommene ift det å skulle være perfekt på alle områder? Eller bare et utløp for de ville pubertertshormonene som herjer hemningsløst? 

 

Ellers har jeg vel hatt mine fjortiscrusher på artister og skuespillere, men aldri i den grad at jeg reagerte fysisk på det. Mitt svakeste øyeblikk var vel da jeg i en alder av 11 år sendte brev til Kevin Costner og sa at jeg synes han var fin i Danser med ulver, og at han kledde bart. 

[Iiiiik]

Mens jeg tenker at dette høres helt normalt ut og langt unna både medisinering og innleggelse. Det er helt vanlig at preteens og tenåringer er mer intense enn andre og det er helt vanlig at man forsterker en følelse og kun samler inntrykk som passer. Hvis jeg er sur på mannen min for én ting og har anledning til å virkelig bade i den misfornøydheten, er det ikke noe problem å bli surere og surere og komme på en million andre ting å være sur for. Det er altså neppe noe grensepsykotisk og det er heller ikke snakk om noe reelt blackout vil jeg tro, men en tendens til å være 100% i en følelse og stenge alt annet ute.

 

Nå er jo unge mennesker også forskjellige og det er nok sånn at beliebers har en større evne til å gå 100% opp i noe enn mange andre, men samtidig tenker jeg at denne idoldyrkelsen møtes med flere hevete øyenbryn og pekefingre enn mye annet. Jenter som lever og ånder for stallen for eksempel eller gutter som kjenner en fotballklubb ut og inn blir ikke møtt med den samme fordømmelsen.

 

Ikke tror jeg at det avspeiler noe tidstypisk heller. Vi har vel alle sett unge jenter på 60-tallet som hylte og skrek og besvimte da de så Beatles på scenen og de var da også eldre enn dagens beliebers.

[Anne-B.]

Da må det bare være jeg som ikke forstår det helt. Jeg var på konsert med en band jeg lenge hadde drømt om å se. Da vi satt der, var det jo kult, men ikke så faaantastisk som jeg trodde at det kanskje skulle bli.

[sug lut]

Jeg og min indre groupie har ingen problemer med å skjønne småripsa akkurat her.

....*tenker intenst på Metallicabilletten i skuffen*...

[LillaGorilla♥♥]

Jeg har nå sett scener fra da Beatles og Elvis hadde sine glansdager, og DER snakker vi hysteri. Beliebers'bertene når dem knapt til knærne. 

 

Jeg forstår det ikke helt, men noe ukjent eller uvanlig fenomen er det nok ikke. Min mor på straks 70 kan forøvrig enda sitte med stjerner i øynene og sukke over hvor kjekk Cliff Richard var.

[★julestjerne★]

På den eine sida tenker eg at dette må vere patologisk. Men på den andre sida, mi fullt oppegåande søster vart observert oppløyst i tårer på NRK Lydverket under Gluecifers avskjedskonsert. Eit for henne noko pinlig intervju kom inn i dei tusen heimar (eller eit par hundre, lydverket var aldri den store publikumssuksessen).

 

Dokumenter reaksjonen! Min familie er takksame for NRKs nett-tv, som sørger for mykje moro på bekostning av ein stakkars blodfan av Gluecifer 😈

Endret 20. desember 2013 av ★julestjerne★

[Mrs Smutt & Smilende]

Jeg har nå sett scener fra da Beatles og Elvis hadde sine glansdager, og DER snakker vi hysteri. Beliebers'bertene når dem knapt til knærne. 

 

Jeg forstår det ikke helt, men noe ukjent eller uvanlig fenomen er det nok ikke. Min mor på straks 70 kan forøvrig enda sitte med stjerner i øynene og sukke over hvor kjekk Cliff Richard var.

 

Cliffer'n er helten til min mamma også.

 

Hun blir litt fnisete når hun snakker om ham fortsatt.

[★julestjerne★]

Forresten har mor mi ei kusine som stengte seg inne på rommet sitt og gråt ei heil helg då Elvis gifta seg. Der gjekk det toget

[LilleBjella]

En blanding av hormoner, personlige egenskaper og massesuggesjon. Det er mitt stalltips. 

[Iiiiik]

Med fare for å være like ivrig med pekefingeren som det jeg ikke vil at alle skal være; jeg synes folk flest er altfor raske til å rope om at ting er patologiske, at det er nødvendig med behandling og at andre ikke er normale. Å være så oppslukt i en liten fyr er nok et stykke mot det ekstreme på kontinuumet, men det er ikke unormalt mener jeg. Ikke behandlingstrengende heller. I mitt daglige virke møter jeg så mange unge mennesker og små barn som noen mener ikke oppfører seg normalt og ropet om en diagnose og behandling sitter løst hos mange.

 

Jeg er veldig lite ekstrem. Langt unna religiøs, like langt unna å bli hysterisk av en eller annen stjerne. Jeg er også lite i stand til å bli hals over hodet forelsket og fungerer selv om jeg er i sorg. Litt kjedelig vil nok de mer ildfulle påstå og på sett og vis stemmer det. Folk er forskjellige i intensitet og det altoppslukende ligger ikke for meg. Føler av og til for å riste uforstående på hodet av de som mister hodet fullstendig, de som er hjemme fra jobb fordi de kranglet med kjæresten i natt og ikke kan hente seg inn igjen i dag. Noen av dem er forøvrig tydelig bekymret for meg og tror at det kommer til å smelle kraftig når jeg går på jobb selv om livsbelastningene hoper seg opp. Min konklusjon er fortsatt at vi er forskjellige. Noen er høye, noen lave. Noen er feite, noen slanke. Noen er smarte, noen er dumme. Og noen har større evne til innlevelse og intensitet, andre mindre.

[Gjest Fru Banderas]

Men tenk på alt engasjementet de egentlig har inni seg; tenk om de kunne brukt det på Røde Kors' frivillige ungdomsgruppe f.eks., som gleder barn på asylmottak en kald desemberdag?

 

Men jeg vet at mange allerede gjør det. Og kanskje noen av de som gjør det, også er Belieber.

 

Men hei; skal han legge opp altså?

[Musemorbr /]

Hadde jeg levd i riktig tid hadde jeg som tenåring lett kastet trusa og all moral ut av vinduet for en kjapp en med Jim Morrison. Justin er denne generasjons Elvis. Sånn er det bare. Det er ikke meningen at vi andre skal forstå det.

[Light of my life]

Har ingen problemer med å forstå det. Husker en gang på det glade 90-tallet at avlysningen av en Guns n Roses konsert førte til bunnløs fortvilelse.

 

I gruppen utvalgte jeg kunne ha (og sikkert i noen tilfelle har) felt tårer for (evt. kastet trusa som Musemorbr/ skriver) finnes Axl Rose, Nuno Bettencourt (Extreme) og Sebastian Bach (Skid Row). Jepp, jeg er så gammel

 

Kan tilogmed finne på å ha små kjendissvermerier nå i godt voksen alder (Travis Fimmel.... aaaahhhh ), men ville vel ikke gått hen i dyp depresjon skulle han legge opp som skuespiller 

 

Og Luten: jeg var i mosh-pitten første gang Metallica spilte i Oslo. Var vi der sammen mon tro?

[Gjest Fru Banderas]

Jeg hadde kasta trusa for Antonio Banderas når som helst, hvor som helst.

[Musemorbr /]

Jeg hadde kasta trusa for Antonio Banderas når som helst, hvor som helst.

 

http://m.youtube.com/watch?v=83a7tPa8LPc

Selv nå?

[Gjest Fru Banderas]

JAAA!!!

Desto mer.

 

Har sett den før, og måten han gjør sånn "Shhhhhh" ER SÅ SPANSK, hilsen spanjol. Desemberyr spanjol.

[LillaGorilla♥♥]

Sean Connery og James Hetfield hadde fått trusa mi og mer til.

[frk Nilsen]

Har ingen problemer med å forstå det. Husker en gang på det glade 90-tallet at avlysningen av en Guns n Roses konsert førte til bunnløs fortvilelse.

 

I gruppen utvalgte jeg kunne ha (og sikkert i noen tilfelle har) felt tårer for (evt. kastet trusa som Musemorbr/ skriver) finnes Axl Rose, Nuno Bettencourt (Extreme) og Sebastian Bach (Skid Row). Jepp, jeg er så gammel

 

 

 

awwww for en fin bukett du nevner der  ikke glem Slash da.....

 

Jeg var forøvrig på konserten på Valle Hovin året etter og var kjempenervøs for at det samme skjedde når jeg var der. Sov i kø utenfor stadion og vi kom oss på første rad! 

Ga fullstendig beng i matteksamen dagen etter konserten! Ahhh det var tider det!

[AvMåneskinnGrorDetNADA]

Jeg hadde kasta trusa for Antonio Banderas når som helst, hvor som helst.

Har du sett hvor gammel han har blitt eller?

[Gjest Fru Banderas]

 

Har du sett hvor gammel han har blitt eller?

 

 

Ja.

 

Og det gjør meg ingen verdens ting.

Han er tross alt Antonio Banderas.

 

Jeg tror jeg klarer å komme bare ved å tenke på ham, med begge armer i fatle.

[frk Nilsen]

 

 

Har du sett hvor gammel han har blitt eller?

 

 

Ja.

 

Og det gjør meg ingen verdens ting.

Han er tross alt Antonio Banderas.

 

Jeg tror jeg klarer å komme bare ved å tenke på ham, med begge armer i fatle.

 

 

Dæven, litt av et partytriks!

[Gjest Fru Banderas]

Må være et litt lugubert party da.

 

Jeg tenkte setningen var litt på kanten, så jeg strøyk over, for da kunne dere jo ikke lese det.

 

Sorry, men jeg er Patetica, det er kronisk. Jeg ER sånn.

PS: han jeg pøker på er fra samme by som Banderas (det er jo på sett og vis jeg også), og senest i august TOK JEG PÅ kirka han sokner til. Så det så!

[Gjest Helle_Høygir]

Jeg har jo sett noen av twittermeldingene og annet som beliberne legger ut når han våger å pille på ei dame - ikke rent lite de ønsker å gjøre mot nevnte damer og de hadde vel helst sett de led en sakte død. For nåde den som besudler deres høyt elskede Justin.

 

Forøvrig han nye james bond - he can double o and seven me anytime