Kjærlighet

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom en tung og vond skilsmisse etter et ekteskap som virkelig gikk helt galt, og deler nå omsorgen for barna med eksmannen min, han 40% og jeg 60%. Det er 18 måneder siden separasjonen begynte og jeg er fullstendig ferdig med eksmannen og har ingen følelser igjen for han. Vi samarbeider greit nok, hverken mer eller mindre.

 

For en tid tilbake fikk jeg en ny kjæreste. Etter hvert har jeg klart å åpne meg helt for ham, og jeg føler at han i tillegg til å være kjæresten min, er en veldig, veldig nær venn, like nær som bestevenninnen min som jeg har kjent siden jeg var barn. Vi kan le sammen, snakke om alvorlige temaer, ha god sex eller bare være stille sammen. Jeg er komfortabel med å fortelle ham alt og jeg stoler fullstendig på ham.

 

Jeg tenker på hvordan det ville være å bo sammen med ham, få barn med ham og dele resten av livet med ham. Men så begynte vi å snakke om å flytte sammen, og da kjente jeg plutselig at jeg måtte trekke meg, jeg er ikke klar for det. Det er ikke det at jeg ikke vil være sammen med ham eller at jeg ikke har lyst til å flytte sammen med ham eller at jeg ikke vil være i et seriøst forhold med ham, det er bare det at jeg ikke kjenner meg klar for å flytte sammen med noen, en mann. Jeg vet hvor galt ekteskapet mitt gikk og tanken på å flytte sammen med kjæresten min blir rett og slett skremmende når vi begynner å snakke om det på en seriøs måte (når, hvem skal flytte til hvem eller skal vi kjøpe noe sammen, hvor skal vi bo osv.). Dette gjør vondt for både meg og kjæresten. 

 

Har noen opplevd noe liknende eller har noen tanker om det jeg opplever?

Anonymous poster hash: a4316...f33

[Anonym bruker]

dytter

Anonymous poster hash: a4316...f33

[Anonym bruker]

Opplevde et samlivsbrudd for noen år siden (før vi fikk barn) - og var definitivt ikke klar for å flytte inn sammen med en ny mann etter noen måneder eller et år. Tror det er fornuftig å vente LENGE før man flytter inn til en ny person etter en skilsmisse med barn. Det er naturlig å være redd for å oppleve det samme en gang til.

Anonymous poster hash: f3de5...aa8

[Anonym bruker]

Du bør i hvert fall finne ut av det ganske snart, ellers blir kjæresten din såret. Hvis dere har truffet hverandre for en stund siden og delt livet med hverandre på godt og vondt bortsett fra det å bo under samme tak, så blir han nok veldig skuffet hvis du plutselig backer ut. Jeg hadde latt ham gå og finne noen som ER klar for kjærligheten. Og heller brukt et par år på å komme over det vonde ved skilsmissen før man begir seg ut på "jakt" igjen.

Anonymous poster hash: d4c28...f38

[Anonym bruker]

Du har nok ennå noen følelser som ikke er ferdig bearbeidet.

Jeg var alene i 4 år før jeg gikk inn i mitt første seriøse forhold.

Jeg var veldig ferdig med eksen og veldig klar for å gå videre med livet.

Jeg hadde faktisk følt meg klar for et nytt forhold i to år.

Likevel, jeg reagerte med å gråte. Jeg satt oppløst i tårer minst 3 ganger de første månedene.

 

Anonymous poster hash: 0b9d2...9de

[Anonym bruker]

Helt normalt vil jeg si, og det er ingenting galt med å bo hver for seg en god stund! Jeg opplevde det samme, samlivsbrudd, skilsmisse, møtte ny mann, og alt er "perfekt", visste ikke at det gikk å ha det så bra med noen. Men flytte sammen? Nei, det er jeg virkelig ikke klar for. Og kommer ikke til å være klar for det på en god stund heller. Jeg trives med å bo alene, og jeg trives med å være "bare" kjærester.

 

Er det egentlig så feil å ta seg god tid? Slippe hverdagskranglingen, felles regninger, legge seg oppi hva den andre bruker penger på, dele badet med en mann igjen!?  

 

Har ikke så mange gode råd, her har vi bare blitt enige om å bo hver for oss, til det eventuelt blir et tema, men foreløpig er jeg veldig klar på at jeg ikke "vil", og det respekterer han

Anonymous poster hash: b65a8...cac

[Anonym bruker]

 

Du bør i hvert fall finne ut av det ganske snart, ellers blir kjæresten din såret. Hvis dere har truffet hverandre for en stund siden og delt livet med hverandre på godt og vondt bortsett fra det å bo under samme tak, så blir han nok veldig skuffet hvis du plutselig backer ut. Jeg hadde latt ham gå og finne noen som ER klar for kjærligheten. Og heller brukt et par år på å komme over det vonde ved skilsmissen før man begir seg ut på "jakt" igjen.

 

Anonymous poster hash: d4c28...f38

 

 

Jeg er enig i det nr 4 sier!

 

Jeg sitter og har kastet bort tid på en som viste seg å ikke være klar for å flytte sammen med meg likevel. For mye han ikke har bearbeidet likevel siden bruddet for tre år siden.

Det er vondt, det er veldig vondt! Jeg skulle ønske han aldri hadde innledet et forhold til meg når han ikke var klar for noe mer. På toppen så har trolig min sjanse for å få barn gått fra meg, så her er sorgen mangedobbel.

 

Jeg tror ikke antall måneder eller år etter et brudd er avgjørende for når man er klar for et nytt forhold. Det tror jeg er individuelt. Noen trenger kort tid, andre lang tid.

 

HI - ikke la denne mannen gå og vente på deg hvis du ikke er klar for et seriøst forhold til ham!

 

Anonymous poster hash: 8037a...e14

[Anonym bruker]

Synes du skal fortelle at du gjerne vil være i forhold med ham, men si at du ikke er klar for å være samboer enda. Det burde han ha forståelse for.

Anonymous poster hash: f3de5...aa8