Hvor ofte drar mennene deres på jakt?

[Anonym bruker]

Og har dere en felles forståelse for tidsbruken?

 

Min mann jakter på omentrent alle dyr som kan jaktes på, bortsett fra rype.

 

I høst har han vært på elgjakt, rådyrjakt, villsvinjakt og storfugljakt. Høstjakta går helt fram til lille julaften for han.

 

Etter jul jakter han gjerne på sel, så er det bever på våren og bukkejakti Sverige.

 

Tidsbruken har vært et diskusjonstema hos oss. En stund tok han ingen hensyn, og det holdt på å kvele hele forholdet. Så har han i et par år forsøkt å ta hensyn. Vi gjør avtaler om når han kan jakte - først noen langtidsavtaler som gjør at jeg kan forberede meg på de lengste øktene.

 

I tillegg er det helger/ dager utover det som vi tar litt underveis.

 

For meg har det vært viktig at hans bortetid blir trygt ned over hodet på meg plutselig. Og at han spør om det passer, og ikke bare tar det som en selvfølge. Og det er mye lettere å være raus hvis de få gangene jeg sier nei aksepteres.

 

Dette fungerer delvis. Men nå er vi på vei tilbake til der vi var hvor mine ønsker ikke verdsettes.

 

Han har de to siste helgene vært på jakt. Han ønsker å dra førstkommende helg også. Så når jeg sier at jeg ønsker at denne helgen skal være familieti så argumenterer han med at det er en egoistisk tanke fra min side.

 

Nå er jeg på vei til å gi opp. Jeg har rett og slett ingen ønsker om å tvinge noen til å leve et annet liv enn de ønsker, og aller minst han.

 

Så da blir jeg litt nysgjerrig på hvordan andre har det?

 

Anonymous poster hash: 7cfce...b38

[Anonym bruker]

Aldri! Han sluttet å jakte da han ble voksen

Anonymous poster hash: 53371...f6a

[monson]

Men, det der er jo som allt annen hobby! man må gi å ta! min jakter ikke. Men, han kan jo uansett ikke bare reise vekk ved en hver anledning. Men, kan du å barna bli med noen helger osv på disse jaktturene ? 

 

Men, om han har bestandig vært slik. Så vill jeg desverre tro at det blir vanskelig og endre han på dette.. Prøv og engasjere deg i jakten du også kanskje ? 

[MammantilNurket]

Min driver _ikke_ med jakt (han er ingen utpreget friskus).

Jeg kunne imidlertid forholdt meg til at han jaktet litt. Skulle VELDIG gjerne hatt fryseboksen full av både villsvinkjøtt, elgkarbonader og rådyrstek. Kan styre meg for bever og sel (æsj!).

Selvom jeg setter stor pris på alenetid ville jeg ikke likt at han var borte hver eneste helg.

Du er ikke egoistisk som setter ned foten.

Håper at dere finner ut av det

[Anonym bruker]

Glad mannen min ikke er så lite til mann at han må drepe dyr for å føle seg mandig.

Anonymous poster hash: 93bc5...83e

[Anonym bruker]

Men, det der er jo som allt annen hobby! man må gi å ta! min jakter ikke. Men, han kan jo uansett ikke bare reise vekk ved en hver anledning. Men, kan du å barna bli med noen helger osv på disse jaktturene ?

 

Men, om han har bestandig vært slik. Så vill jeg desverre tro at det blir vanskelig og endre han på dette.. Prøv og engasjere deg i jakten du også kanskje ?

Jeg er glad i naturen, men har ingen ønske om å drepe dyr (ingen problem med at han eller andre gjør det, så lenge det er beskatning vi snakker om, jeg er tross alt kjøttspisende).

 

Datteren vår er ennå for liten, men han ønsker å ta henne med når hun blir stor nok (og det mener han, veldig glad i datteren sin).

 

Han har ikke alltid vært sånn, interessen kom flere år etter at vi ble sammen.

 

Det er ikke alltid han reiser bort. De siste to helgene Jar det kun vært snakk om lørdag (jakter i nærheten).

Men kommer alltid hjem med kommentaren: de andre ønsket at jeg skal bli med i morgen også, men jeg sa nei.

 

I går sendte han meg en Mail (!), hvor det står "vet vi ble enig om ingen jakt denne helgen, men de andre maser om denne lørdagen også..."

 

Han er en deltakende pappa ellers, og vi fordeler stort sett husarbeid likt etc. Men jeg er nok litt var på å bli nedprioritert, og det handler noe om min personlighet og bakgrunn.

 

Utenfra får jeg høre alt fra "hvorfor har du et problem med dette?" Du ka.n jo bare være med"

Så noen "oi, han jakter mye" (når jeg er på jobb og forteller for tredje helg på rad at han har vært borte).

 

Begge reaksjonene kommer fra både menn og kvinner, så det er ikke "kjønn mot kjønn" her,

 

 

Anonymous poster hash: 7cfce...b38

[Anonym bruker]

Vi jakter ikke i vår familie (selv om vi har jegerlisens begge to), men jeg ser jo ditt store problem.

 

Du må ha en prat med ham hvor dere snakker om prioriteringer. Det betyr: Din alenetid (jeg regner med at dere har barn siden du er på denne siden), familietid og hans alenetid. Finn ut hvor mye det er sånn ca til hver ting, så får han prioritere hvilke jakt han vil være med på og så får du si om det passer eller ikke.

Anonymous poster hash: f26e2...019

[gale damen]

Min jakter, men ikke i nærheten av så mye. Han har to faste turer på litt over en uke i løpet av året, og at par helger. Han avtaler med meg på forhånd, og om jeg hadde sagt nei, så ville det blitt respektert. Han ønsker ikke å være borte fra familien flere helger på rad, mener det blir for lite tid sammen da.

[Anonym bruker]

min jakter en gang i blandt. hadde min mann nesten ikke vært hjemme hadde jeg ikke giddi

Anonymous poster hash: fde48...5b6

[Anonym bruker]

Drar ikke på jakt :-D Vi eier både store jaktområder og deler av en lakseelv, men han har valgt å leie ut både jakt- og fiskerettigheter :-D Når vi så hvilke inntekter vi kunne få på å leie det ut, så tror jeg det plutselig føltes ut som en dyr hobby :-D Veldig happy med den avgjørelsen, vinn-vinn!

Anonymous poster hash: c6952...5bc

[Gjest Sekretøsa]

Min jakter ikke, og det spiller sånn sett ingen rolle hva hobbyen består av. Men man kan ikke velge å nedprioritere familien så ofte, synes jeg! Det er snart jul og jeg hadde blitt grinete om mannen hadde reist bort denne helgen, hvertfall for å gjøre noe han har gjort de andre helgene og.

Skjønner godt at du vil ha litt oversikt på forhånd, det er kjedelig å aldri vite!

[Anonym bruker]

Mannen min jakter mindre nå som vi har barn. Han jakter både hjemme og på hjemstedet sitt. Her hjemme er det en kveld eller helgedag i ny og ne som det passer (vi snakker sammen og blir enige, ingen sure miner) og så blir det en eller to turer, men der har vi hytte slik at vi forsøker å få dratt alle sammen og så jakter han noen dager og finner på ting med familien andre dager. Ikke noe problem for meg, men jeg blir ikke bortprioritert, mine ønsker og hobbyer er like viktige:) Svigerfar prøvde seg på "du er jo ikke deg selv lenger, før jaktet du flere uker i strekk" - "sånn et det å få barn, prioriteringene endres" svarte mannen min(det synes jeg var et skikkelig flott svar!).

 

Jeg tror ikke jakten er problemet deres HI, men hans manglende forståelse for at din tid og dine ønsker også skal tas hensyn til.

 

Anonymous poster hash: fd96e...38a

[Anonym bruker]

Jeg hadde ALDRI akseptert at han var så mye borte på en hobby!! 2-3 helger i året MAX!!! Og jeg hadde ført nøye regnskap, og skulle også hatt tilsvarende helger i "alenetid".

 

Mulig jeg er barnslig sånn, men jeg nekter å bli tatt for gitt. At jeg skal være stuck i heimen mens han er ute å pleier hobbyen sin. Nei aldri om jeg hadde funnet meg i det. Og sende deg en mail!? Nei det går ikke ann. Jeg hadde blitt pottesur. Og det høres jo ut som om han prøver å få deg til å få dårlig samvittighet, og det er skikkelig dårlig gjort. Han burde vært SÅ takknemlig for at han har fått vært så mye på jakt.

 

Nå før jul hadde jakt, eller å reise bort i det hele tatt, vært helt uaktuelt. Det er en travel tid, og helgene blir jo ofte de eneste dagene vi kan ha litt familietid. Så da får han holde seg HJEMME :-D 

Anonymous poster hash: c6952...5bc

[Anonym bruker]

Hele spørsmålet er vel egentlig hvor mye den ene partnerens hobby skal påvirke familielivet? Spiller ingen rolle om det er jakt, fotball, fjernstyrte fly eller hva det er, har man partner og barn er familielivet viktigere enn hobbysen og bør prioriteres.

 

Høres ut som mannen din lever som ungkar og spellemann, mens du må dra lasset hjemme? Det er vel ikke akkurat oppskriften på et godt familieliv?

 

Han må jo ta et valg, døgnet, uka, måneden og året har ikke nok timer til at man kan ha både full jobb, drive nærmest full tid med hobbyen sin og samtidig ta seg av barna sine og pleie forholdet til partneren sin. Han må rett og slett prioritere litt, og i fasen av livet hvor barna trenger en velger man ikke hobby fremfor dem altså, da må han velge å leve uten familie da...

 

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å tvinge han til å være hjemme, familiekos med en mann som egentlig ønsker å være et annet sted er ikke så veldig koselig. Jeg ville rett og slett bedt han ta et valg, ønsker han å være familiemann eller ønsker han å leve som fangstmann og bare ha ungene en helg nå og da innimellom jaktsesongene? Jeg kunne ikke sittet hjemme alene på den måten når jeg egentlig har en mann, men mannen prioriterer meg og ungene vekk hele tiden, da hadde jeg heller levd alene.

Anonymous poster hash: 7556b...9aa

[★julestjerne★]

I år har det kunn blitt 30-40 timar med jakt, fekk ny baby midt i jakta og eldste er nesten baby ho også.

 

Ok med jakt så lenge han tek omsyn til familien

[monson]

 

Men, det der er jo som allt annen hobby! man må gi å ta! min jakter ikke. Men, han kan jo uansett ikke bare reise vekk ved en hver anledning. Men, kan du å barna bli med noen helger osv på disse jaktturene ?

 

Men, om han har bestandig vært slik. Så vill jeg desverre tro at det blir vanskelig og endre han på dette.. Prøv og engasjere deg i jakten du også kanskje ?

Jeg er glad i naturen, men har ingen ønske om å drepe dyr (ingen problem med at han eller andre gjør det, så lenge det er beskatning vi snakker om, jeg er tross alt kjøttspisende).

 

Datteren vår er ennå for liten, men han ønsker å ta henne med når hun blir stor nok (og det mener han, veldig glad i datteren sin).

 

Han har ikke alltid vært sånn, interessen kom flere år etter at vi ble sammen.

 

Det er ikke alltid han reiser bort. De siste to helgene Jar det kun vært snakk om lørdag (jakter i nærheten).

Men kommer alltid hjem med kommentaren: de andre ønsket at jeg skal bli med i morgen også, men jeg sa nei.

 

I går sendte han meg en Mail (!), hvor det står "vet vi ble enig om ingen jakt denne helgen, men de andre maser om denne lørdagen også..."

 

Han er en deltakende pappa ellers, og vi fordeler stort sett husarbeid likt etc. Men jeg er nok litt var på å bli nedprioritert, og det handler noe om min personlighet og bakgrunn.

 

Utenfra får jeg høre alt fra "hvorfor har du et problem med dette?" Du ka.n jo bare være med"

Så noen "oi, han jakter mye" (når jeg er på jobb og forteller for tredje helg på rad at han har vært borte).

 

Begge reaksjonene kommer fra både menn og kvinner, så det er ikke "kjønn mot kjønn" her,

 

 

Anonymous poster hash: 7cfce...b38

 

Ja, jeg skjønner problemstillingen. Det fine med det er jo at han ikke har holdt på med dette i hele sitt liv. Men, de her karene som han jakter med, er de single ? eller er det forskjellige menn med på hvert jaktlag? 

 

Men, han spiller jo på sammvittigheten din. Så kanskje bare prøv å gi samme mynt tilbake (?) 

 

Min mann, jobber ca 16timer om dagen pluss at han spiller i band og har flere andre hobbyer. Og jeg må finne meg i at ting (mest jobben) tar så mye tid. Men, nå har vi ikke barn enda. Og han kommer til å jobbe i 16timer om dagen i bare en mnd til. 

 

Men, kjenner jeg han rett så kommer han til å bruke mere tid på hobbyen sin, når han får mere fritid. Noe jeg virkelig unner han. Men, han er også flink til å sette av dager eller tid til meg også. Og jeg vet at han kommer til å sette av tid til familien sin når vi får barn. Men, jeg kan vel vente meg at han kanskje bruker mere tid på hobby enn de fleste andre menn jeg kjenner. Men, dette er noe jeg vet og er forbredt på og som vi har snakket om.