Dere uføre

[Anonym bruker]

Er det ubehagelig når folk spør hva dere jobber med?

Anonymous poster hash: 68a99...ad8

[Anonym bruker]

Nei, eller jo. Sier som regel hva jeg er utdannet som, men er hjemme for tiden.

Anonymous poster hash: 96582...a9c

[Anonym bruker]

Heldigvis bor jeg i en bygd der alle vet alt om alle andre, så jeg slipper slike spørsmål. Yay! 

Anonymous poster hash: 7ddca...393

[Anonym bruker]

Ja når man leser alle fordommer om uføre, så kvier jeg meg for å si det.

Anonymous poster hash: 0a8de...90c

[Anonym bruker]

Ja. Jeg ble syk under skolegangen, så jeg kan ikke engang si jeg har utdannelse. Det får meg til å føle meg veldig lite verdt.

Jeg liker amerikanere bedre slik. Om noen er uføre der blir de sett på som syke, og heldige som kan få hjelp. I Norge har mange en veldig ekkel holdning. Bare se på forumet her, hvor man gjerne snakker om at uføre ikke bør få barn.

Anonymous poster hash: 7b349...780

[Anonym bruker]

Ja!!! Jeg sier hva jeg er utdannet som. Da spør di hvor jeg jobber.. Eeeh... Huff ikke gøy!

 

Anonymous poster hash: a1b33...a70

[Anonym bruker]

Jeg jobber 30%, og niholder på det selv om det omtrent ødelegger meg det også....

 

Veldig få som vet at jeg er ufør, jeg har jo en jobb også antar folk at jeg selv har valgt å ikke jobbe fullt, jeg lar de bare tro det.

 

De få som vet hvor syk jeg er skjønner ikke at jeg bruker det lille jeg har av krefter på å jobbe, det gjør at jeg er verdens mest usosiale menneske ellers for jeg har null kapasitet til venner, arrangementer, fester, kino, besøk og andre sosiale ting, men for meg er det viktigst å ha et ben innenfor i arbeidslivet så lenge det går.

Anonymous poster hash: 349d4...b95

[Anonym bruker]

Jeg jobber litt og sier hva jeg jobber med. Har laang utdanning. Har kjempet hardt for å kunne jobbe en liten prosentstilling

Anonymous poster hash: 3d30d...7c1

[Anonym bruker]

Ja. Jeg ble syk under skolegangen, så jeg kan ikke engang si jeg har utdannelse. Det får meg til å føle meg veldig lite verdt.Jeg liker amerikanere bedre slik. Om noen er uføre der blir de sett på som syke, og heldige som kan få hjelp. I Norge har mange en veldig ekkel holdning. Bare se på forumet her, hvor man gjerne snakker om at uføre ikke bør få barn. Anonymous poster hash: 7b349...780

Du er i grunnen like skyldig i generalisering selv, det er mange nordmenn som har medfølelse for andres situasjoner, snakk om å dra alle over en kam.

 

Anonymous poster hash: 71b00...6f0

[Anonym bruker]

 

Ja. Jeg ble syk under skolegangen, så jeg kan ikke engang si jeg har utdannelse. Det får meg til å føle meg veldig lite verdt.

Jeg liker amerikanere bedre slik. Om noen er uføre der blir de sett på som syke, og heldige som kan få hjelp. I Norge har mange en veldig ekkel holdning. Bare se på forumet her, hvor man gjerne snakker om at uføre ikke bør få barn.

 

Anonymous poster hash: 7b349...780

 

 

Helt enig

 

Anonymous poster hash: e484b...f4c

[Anonym bruker]

 

Ja. Jeg ble syk under skolegangen, så jeg kan ikke engang si jeg har utdannelse. Det får meg til å føle meg veldig lite verdt.Jeg liker amerikanere bedre slik. Om noen er uføre der blir de sett på som syke, og heldige som kan få hjelp. I Norge har mange en veldig ekkel holdning. Bare se på forumet her, hvor man gjerne snakker om at uføre ikke bør få barn. Anonymous poster hash: 7b349...780

Du er i grunnen like skyldig i generalisering selv, det er mange nordmenn som har medfølelse for andres situasjoner, snakk om å dra alle over en kam.

 

Anonymous poster hash: 71b00...6f0

 

 

Ja, klart det, men at det er stor fokus på "navere" og denslags i Norge er da ikke til å stikke under en stol... Mener selvfølgelig ikke at alle er slik.

 

Anonymous poster hash: 7b349...780

[Anonym bruker]

#7: som meg. Jeg sliter meg halvt ihjel i 30-prosentsstillingen min, men tviholder samtidig på jobben.

Sier jeg har valgt å jobbe redusert hvis noen spør.

 

Anonymous poster hash: f9df4...08a

[valkyrien]

Ja, jeg blir veldig beklemt av det, spesielt hvis det er perifere bekjente eller langt ut i familien min/mannes familie.

 

De nære vet det jo, og har sett hvordan jeg er på de dårlige dagene også, så med de går det greit.