Gruer meg til lørdag...

[Anonym bruker]

Jeg er trener for laget til jenta vår vi er tre stk og alle synes det er kjempe morsomt å få lov å være trenere for dem.

På lørdag har vi juleavsluttning og det har kommet meg for øret at foreldrene gjerne vil gi oss som trener en påskjønnelse fordi de mener at vi fortjener det.

Det er veldig hyggelig å bli satt pris på, men jeg hater den type oppmerksomhet. Aner ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal oppføre meg. Ikke pleier jeg å prate så mye med foreldrene heller, jeg prater stort sett med barna.

 

Ja, jeg vet det er et luksusproblem og at jeg blir sett på som utakknemlig, men for jeg synes jeg får nok anerjennelse og ros når jentene får til noe de har slitt lenge med. Det lyset i øynene dems er priceless og verdt all terping, frustrasjon og planlegging.

Noen som kan gi meg noen gode tips til hva jeg skal si og gjøre?

 

 

Anonymous poster hash: 17d9d...4f2

[Anonym bruker]

Smil og si tusen takk :-)

 

Anonymous poster hash: 062b1...735

[Anonym bruker]

Si takk. Mer er ikke nødvendig.

 

Anonymous poster hash: 86e09...0cb

[Anonym bruker]

Du trenger egentlig ikke å si mer enn tusen takk.

 

Skal du si noe mer, så si omtrent akkurat det du selv har skrevet i hovedinnlegget ditt:

 

Tusen takk, jeg setter pris på dette. Jeg gjør dette fordi jeg liker det, fordi jentene gir meg så mye. Når jentene får til noe de har slitt med lenge - det lyset i øynene deres er priceless (uvurderlig) og verdt all terping, frustrasjon og planlegging.

Anonymous poster hash: a61a6...353