hvor mye/hva skal til for at barnevernet faktisk tar fra deg et barn?

[Anonym bruker]

Hørte nettopp om noen som ble tatt ifra sin 6 mnd gamle baby. Vet egentlig ikke hva som ligger bak det, men selvfølgelig påstår moren at det et urettferdig og at de ikke har gjort noe galt (har kun sett fb statuser så vet ikke mer enn dette). Hun legger stadig ut bildet av barnet og virker i mine øyne som en god mor, men vet selvfølgelig ikke om dette er fakta.

 

Er det ikke ganske mye som skal til for at de faktisk tar fra denne damen barnet?

De kan vel ikke gjøre noe sånt ved falske bekymringsmeldinger?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

[Mamma4livet]

Ja, det skal mye til. Barnevernet er av den hovedoppfatning at det er i barns beste å være hos sine foreldre. De setter alltid inn ulike tiltak før de går til det skritt å ta barnet fra sine foreldre.

 

I noen få tilfeller så oppstår akutte alvorlige situasjoner som tilsier at barnet må tas ut av sitt hjem omgående.

[MamsenMedToSmå]

Det skal mye til før foreldre mister omsorgen for sine barn ja.

Anbefaler deg å lese barnevernloven om du er interessert i å vite mer.

 

Du finner den her:

http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig å si. Jeg vet om en veldig god familie der yngste på 18 nettopp ble far. Mor er like gammel. De hadde gått seg hybel nær føreldrene hennes, og etter bare noen få dager ble de fatatt babyen fordi barnevernet mente at boforholdene var for dårlige. At de var villige til å flytte inn hos enten hennes eller hans foreldre ble det ikke tatt hensyn til. De fikk ikke prøve selv om de hadde støtteaparat, inntekt og ikke festet eller noe. Sies det. Veldig troverdige og ordentlige besteforeldre i hvertfall. Men siden barnevernet har taushetsplikt får vi aldri vite deres historie.

 

Anonymous poster hash: ca901...59e

[Anonym bruker]

En vennine av meg ble fratatt barnet fordi de mente at barnet ikke hadde noe tilknytting eller bånd til moren.

Hva med å heller jobber videre med å endre på det istedenfor å bare ta fra hun barnet??

Anonymous poster hash: 04eee...32e

[Anonym bruker]

Jeg har hørt om historier der det har vært veldig merkelige grunner og saker der dem ikke gjør nok.

 

Har ei vennine som mistet sine barn da det ene barnet hadde cp, mor var på den tiden sterkt medisinert da hun måtte amputere ene foten å ble sett på som rusavhengi.

 

En som gikk i klasse med min søster mistet sin sønn da han tok hovedomsorgen for barnet, mor til barnet nekte å ha noe med barnet å gjøre, han ble alenepappa i alder av 19år, men ble beskylt for å ruse seg mens barnet var tilstede, han avla flere urin prøver som ikke var utslag på men ble fra tatt barnet.

 

Ei vennine av en venn av meg ble fra tatt barnet da hun sto uten bolig da barnet ble født, hun fikk epelepsi anfall og viste liten sammarbeid for å finne seg bolig til henne å barnet å ville heller bo hos ei vennine. barnet der ble tatt ifra under fødsel.

Anonymous poster hash: 07c0d...535

[Anonym bruker]

Huff så skummelt å lese disse historiene! Eksen min er veldig bitter for at jeg valgte å beholde barnet fremfor abort så er livredd for at han skal komme med falske bekymringsmeldinger til bv når barnet er født slik at noen tar barnet mitt!!

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

[Anonym bruker]

Det er så vanskelig å si. Jeg vet om en veldig god familie der yngste på 18 nettopp ble far. Mor er like gammel. De hadde gått seg hybel nær føreldrene hennes, og etter bare noen få dager ble de fatatt babyen fordi barnevernet mente at boforholdene var for dårlige. At de var villige til å flytte inn hos enten hennes eller hans foreldre ble det ikke tatt hensyn til. De fikk ikke prøve selv om de hadde støtteaparat, inntekt og ikke festet eller noe. Sies det. Veldig troverdige og ordentlige besteforeldre i hvertfall. Men siden barnevernet har taushetsplikt får vi aldri vite deres historie.

 

Anonymous poster hash: ca901...59e

Dette høres rart ut. Vi var 18 år gamle når vi fikk barn og flyttet for oss selv i en liten 2-roms. Den eneste oppfølgingen vi fikk var besøk av helsesøster som ikke fant noe å utsette.

 

Det må nok ha vært noe mer enn dårlig plass som gjorde at ble fratatt baby. Det er jo ingen krise å bli foreldre i ung alder.

 

Anonymous poster hash: 263b6...40c

[Anonym bruker]

Huff så skummelt å lese disse historiene! Eksen min er veldig bitter for at jeg valgte å beholde barnet fremfor abort så er livredd for at han skal komme med falske bekymringsmeldinger til bv når barnet er født slik at noen tar barnet mitt!!

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

Skjønner veldig godt beskymringen din!

Barnefaren her truer med å ringe barnevernet hver vi krangler :S

 

Anonymous poster hash: 04eee...32e

[meg-og-mine]

Nå skal det sies at det er ikke alt vi vet selv om vi før høre om en histore om naboen eller vennina til en som kjenner en som kjenner heller da.

 

Barnevernet er først å frems for å hjelpe barn og familer, ta et barn ut av hjemmet blir sett på den siste løsningen og om det er det beste for barnet.

 

Alle barn har det best hos mor/far så lenge omstendighetene ligger til rette for det.

[Heihånåerdetjuligjen]

Hørte nettopp om noen som ble tatt ifra sin 6 mnd gamle baby. Vet egentlig ikke hva som ligger bak det, men selvfølgelig påstår moren at det et urettferdig og at de ikke har gjort noe galt (har kun sett fb statuser så vet ikke mer enn dette). Hun legger stadig ut bildet av barnet og virker i mine øyne som en god mor, men vet selvfølgelig ikke om dette er fakta.

 

Er det ikke ganske mye som skal til for at de faktisk tar fra denne damen barnet?

De kan vel ikke gjøre noe sånt ved falske bekymringsmeldinger?

 

 

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

Det skal mye til. Dessuten er det ikke oppgående folk som legger ut om dette på facebook.

[Anonym bruker]

Det skal MYE til. Husk at når det gjelder alle disse historiene så er det kun den "fornærmede" parten som kan uttale seg. Så man får aldri høre barnevernets side. Har hørt mange "rare" historier, men får ofte andre siden også gjennom jobb (jobber tett med barnevernet" og de stemmer nesten aldri overens med de historiene foreldrene forteller "på bygda". Hva forventer dere da? Ingen vil vel fortelle at de ikke alttid husker å gi ungen mat, at de forlater ungene uten tilsyn, at de låser dem inn i skap, at de blir fysisk eller seksuelt misbrukt hjemme...så da lager man seg en egen histore. Ofte tror jeg nesten de tror på den selv. Det er så mye lettere å legge skylden på andre, enn å innse at man ikke klarer omsorgen for et barn.

 

Jeg synes det verste er alle de som får bli i hjemmet. Det omsorgen er bare akkurat god nok og ingenting mer. Det skjærer meg i hjertet for jeg synes ikke det er godt nok, og tenker at barna kommer til å bli preget av det. Det skjer mye oftere enn at bv faktisk fjerner barn.

 

Husk også at sakene må gjennom nemda og ofte er de i retten også. Når flere instanser opprettholder barnevernets avgjørelse, er det ofte et tegn på at de biologiske foreldrene ikke forteller alt.

 

Når det er sagt, så skjer det helt sikkert feil. Men da er det fint at man har klageinstanser og kan ta saken videre. Men min erfaring er at det er skrekkelig vanskelig å ta barn ut av hjemmet, og i de sakene jeg har sett stå bv ofte maktesløse, fordi det såvidt er "innenfor".

Anonymous poster hash: 33779...32a

[Anonym bruker]

Som vanlig er det ikke de skarpeste knivene i skuffen som åpner kjeften når det er snakk om barnevernet...

 

Det skal MYE til å bli fratatt et barn. Barnevernet kan IKKE gå inn i en familie og "bare ta fra dem barnet" uten videre. Det må undersøkes, vurderes og konkluderes - og saken kjøres for fylkesnemnda. Det er altså fylkesnemnda - ikke barnevernet - som vurderer om omsorgen skal overtas. Dvs at både barneverntjenesten OG fylkesnemnda har funnet foreldrene uegnet før en evt overtakelse iverksettes. Det er ikke slik at en enkelt bekymringsmelding fører til overtakelse, og det er heller ikke slik at én enkeltperson i barnevernet kan bestemme seg for at omsorgsovertakelse er det beste. Det er mange fagpersoner som har et ord med i laget i en slik prosess.

 

De som mener at barnevernet urettmessig har tatt fra dem barnet

-utelater ting fra historien ettersom det passer dem

-kan oppgi hva som helst som grunnlag for overtakelsen, siden barnevernet ikke kan kommentere enkeltsaker pga taushetsplikten

-er ofte ressurssvake og ser ikke selv at de er uegnet som foreldre

 

Barnevernet skal jobbe for barnets beste, og et barn blir IKKE tatt fra foreldrene sine uten GOD grunn. Jada, det gjøres feil i barnevernet også, men i de aller fleste saker er omsorgsovertakelsen godt begrunnet og på sin plass. Og når det et sagt - omsorgsovertakelser er sjelden kost, de aller fleste saker barnevernet jobber med er hjelpetiltak for å gjøre tilværelsen bedre for familien - og i 70 % av sakene blir disse tiltakene iverksatt etter forespørsel fra familien selv. Ikke se så mørkt på det! Jeg er glad vi har et fungerende barnevern i Norge.

 

Anonymous poster hash: ba331...427

[Anonym bruker]

Så jeg trenger ikke å bekymre meg for at de skal ta barnet mitt ppå grunnlag av falske bekymringsmeldinger?

 

Har ikke verdens største leilighet, eller verdens beste økonomi, men har stor nok plass og god nok økonomi til å forsørge oss begge. Men har verken eget barnerom eller råd til å kjøpe dyre leker eller merke klær.

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd å levd 10år i et hjem der min mor ruset seg. Det begynte sakte da jeg var rundt 10år, hun satt med drammen hver kveld, men hun gjorde forsåvidt ikke annet galt enn å drikke, hun gjorde reint, laget middag hver dag, fikk meg i vei på skolen, ga meg omsorgen jeg trengte osv. Hun fortsatte slik i år etter år. Et år prøvde hun å ta sitt eget liv, ble kjørt hjem til min tante midt på natten i politi bil og en liten bag av det som ble pakket ned i hu og hast. Barnevernet ble ikke koblet inn den gangen. Det skjedde igjen og legen sendte bekymrings melding til barnevernet. De kom på besøk og saken ble henlagt etter kort tid. Hun fortsatte å ruse seg, begynte på sterkere ting. Enda så hadde jeg alt jeg trengte, hun skjulte det godt å jeg oppdaget ikke at hu også ruset seg på sterkere middler før jeg var 15år. slik fortsatte jeg å bo til jeg flyttet ut da jeg var 16år.

 

Så når jeg hører om at barnevernet henter ut barn av foreldre som prøvde alt det kunne, og alikavell blir hentet ut så irriterer det meg, barnevernet er noe jeg alltid har og alltid kommer til å hate.

 

De er der til de som ikke trenger dem men glemmer de som trenger dem mest!

 

Takket være dette har jeg levd i 12år i angst for at jeg skal miste mine barn til barnevernet, at jeg ikke skal være god nok mor og dette må jeg leve med i 6år til. Våger ikke få flere barn fordi jeg lever hver dag i frykt at jeg ikke skal være god nok mor og at barnevernet skal få makten over mitt barn fordi dem har så liten dømmekraft av å til

Anonymous poster hash: 07c0d...535

[skjotta]

Der skal MYE til. Husk at det dere "hører" som oftest er ganske langt fra sannheten.

[BareMas]

Så jeg trenger ikke å bekymre meg for at de skal ta barnet mitt ppå grunnlag av falske bekymringsmeldinger?

 

Har ikke verdens største leilighet, eller verdens beste økonomi, men har stor nok plass og god nok økonomi til å forsørge oss begge. Men har verken eget barnerom eller råd til å kjøpe dyre leker eller merke klær.

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

Jeg tror den kjærligheten, omsorgen og stimulien barna får er viktigere enn hbor mye penger man har eller hvor stor leiligheten er. Tilknytningen til omsorgspersonene er nok viktigere enn all verdens materialistiske goder, så lenge man har mat på bordet og klær på kroppen. God utvikling og riktig stimuli er ikke avhengig av hvor mange leker man har, men at man har noen som bryr seg om å leke med barnet. Så er du tilstedeværende for barna dine, så tror jeg du er trygg

[Iiiiik]

Når et spedbarn blir fjernet fra foreldrene sine, handler det jo nesten utelukkende om kvaliteten i samspillet, hvordan mor (det er gjerne henne når barnet er lite) reagerer på gråt, om mor trøster barnet når det gråter, om det er blikkontakt mellom mor og barn, om mor og baby "snakker" med hverandre ved å lage lyder, om barnet smiler til mor når det er gammelt nok til at det er forventet. Når barn blir større, er det forventet at barnet søker til mor når det er ukjente til stede og at mor følger barnets oppmerksomhet. Det meste av dette faller naturlig for oss alle når vi blir foreldre og det er fraværet av slik naturlig interaksjon som er bekymringsfullt. I tillegg til det åpenbare selvfølgelig - at barnet er kledd i samsvar med temperatur, at barnet har normal vekst (eller at mor følger det opp hvis så ikke er tilfelle) og den lille familien bør ha et noenlunde stabilt bosted.

 

Det er sjelden barn blir flyttet fra foreldrene sine når de er bittesmå. Jeg vil påstå at det skjer for sjelden og at man i for stor grad vil gi foreldrene en sjanse. Ofte skjer dette på bekostning av at barnet skal få en sjanse. Små barn er sårbare for tilknytningsbrudd og jeg skulle nok ønske at man i større grad flytter barn før omkostningene av bruddet blir for stort.

[DaenerysStorm]

 

Det er så vanskelig å si. Jeg vet om en veldig god familie der yngste på 18 nettopp ble far. Mor er like gammel. De hadde gått seg hybel nær føreldrene hennes, og etter bare noen få dager ble de fatatt babyen fordi barnevernet mente at boforholdene var for dårlige. At de var villige til å flytte inn hos enten hennes eller hans foreldre ble det ikke tatt hensyn til. De fikk ikke prøve selv om de hadde støtteaparat, inntekt og ikke festet eller noe. Sies det. Veldig troverdige og ordentlige besteforeldre i hvertfall. Men siden barnevernet har taushetsplikt får vi aldri vite deres historie.

 

Anonymous poster hash: ca901...59e

Dette høres rart ut. Vi var 18 år gamle når vi fikk barn og flyttet for oss selv i en liten 2-roms. Den eneste oppfølgingen vi fikk var besøk av helsesøster som ikke fant noe å utsette.

 

Det må nok ha vært noe mer enn dårlig plass som gjorde at ble fratatt baby. Det er jo ingen krise å bli foreldre i ung alder.

 

Anonymous poster hash: 263b6...40c

 

Sånn tenker jeg også! Er ganske sikker på at det ligger flere ting bak fratagelse enn det mødrene skriver på Face for å si det sånn... Skulle ønske BV hadde lov til å ta til motmæle iblant og fortelle nøyaktig hvorfor ungen blir tatt!

[Anonym bruker]

Jeg jobber også tett med barnevern og ser at det ofte er mange grunner til overtakelse som ikke foreldrene nødvendigvis er i stand til å se selv.

Bekymringsmeldinger kan komme fra mange instanser f.eks:

Helsestasjonen

Fastleger

Nav

Barnehage

Familiemedlemmer

Naboer

Politiet

 

Det finnes mange som får barn som pr definisjon er lett tilbakestående. Det kan gå bra sett på overflaten, men kan også være svært mangelfull i forhold til mellommenneskelige relasjoner. Dette er som regel vanskelig for de å se selv.

At barnevernet bare plutselig dukker opp og tar ungen din helt ut av det blå?

Neppe!

 

Anonymous poster hash: 3a555...4d8

[Anonym bruker]

 

Jeg har hørt om historier der det har vært veldig merkelige grunner og saker der dem ikke gjør nok.

 

Har ei vennine som mistet sine barn da det ene barnet hadde cp, mor var på den tiden sterkt medisinert da hun måtte amputere ene foten å ble sett på som rusavhengi.

 

En som gikk i klasse med min søster mistet sin sønn da han tok hovedomsorgen for barnet, mor til barnet nekte å ha noe med barnet å gjøre, han ble alenepappa i alder av 19år, men ble beskylt for å ruse seg mens barnet var tilstede, han avla flere urin prøver som ikke var utslag på men ble fra tatt barnet.

 

Ei vennine av en venn av meg ble fra tatt barnet da hun sto uten bolig da barnet ble født, hun fikk epelepsi anfall og viste liten sammarbeid for å finne seg bolig til henne å barnet å ville heller bo hos ei vennine. barnet der ble tatt ifra under fødsel.

 

Anonymous poster hash: 07c0d...535

 

For en spesiell vennekrets du måtte ha? 

Jeg har, i løpet av mine 33 år, aldri kjent noen som har blitt fratatt barna sine av barnevernet. Merkelig hvordan dette går igjen i enkelte kretser. 

 

Anonymous poster hash: d9bde...519

[Gjest]

 

 

Jeg har hørt om historier der det har vært veldig merkelige grunner og saker der dem ikke gjør nok.

 

Har ei vennine som mistet sine barn da det ene barnet hadde cp, mor var på den tiden sterkt medisinert da hun måtte amputere ene foten å ble sett på som rusavhengi.

 

En som gikk i klasse med min søster mistet sin sønn da han tok hovedomsorgen for barnet, mor til barnet nekte å ha noe med barnet å gjøre, han ble alenepappa i alder av 19år, men ble beskylt for å ruse seg mens barnet var tilstede, han avla flere urin prøver som ikke var utslag på men ble fra tatt barnet.

 

Ei vennine av en venn av meg ble fra tatt barnet da hun sto uten bolig da barnet ble født, hun fikk epelepsi anfall og viste liten sammarbeid for å finne seg bolig til henne å barnet å ville heller bo hos ei vennine. barnet der ble tatt ifra under fødsel.

 

Anonymous poster hash: 07c0d...535

 

For en spesiell vennekrets du måtte ha? 

Jeg har, i løpet av mine 33 år, aldri kjent noen som har blitt fratatt barna sine av barnevernet. Merkelig hvordan dette går igjen i enkelte kretser. 

 

Anonymous poster hash: d9bde...519

 

Signerer. Må være ytterst heldig jeg også, med mine 41 år og aldri hatt noen i min bekjentskapskrets som har vært i b.v søkelys.

[Anonym bruker]

Da ligger det nok mer bar dette tilfelle enn jeg vet da.

Er jo mange som kommer med false bekymringsmeldinger (etter hva jeg har hørt) men da må det jo ligge noe i dem for at ting skal gå så langt.. de tar jo ikke fra deg en 6 mnd gammel baby med mindre du har gjort noe galt? Uansett om du er alenemor eller ikke?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 3d406...e53

[Anonym bruker]

Generelt skal det svært mye til for at barn flyttes ut av familien. Dette er en beslutning som må godkjennes i Fylkesnemnda, og som også kan ankes til Tingretten og Lagmannsretten.

 

Det er selvfølgelig ikke slik at noen kommer og tar barnet ditt fordi du er alene om omsorgen.

Anonymous poster hash: 74ea5...c8f

[Anonym bruker]

Tror det skal mye til her i den kommunen jeg bor i hvert fall! Jeg vet om 2 stk som har mistet barna og jeg vet at det var vel fortjent...

Anonymous poster hash: 3fef3...605