Har fått time hos psykolog men fatter ikke hvordan jeg skal greie det??!

[Anonym bruker]

På grunn av et overgrep i barndommen skal jeg nå til psykolog. Jeg har aldri pratet om det med noen sånn skikkelig. Jeg fortalte det til en god venninne for ikke så lenge siden og det et hun som har fått i stand dette. Nå fatter jeg ikke hvordan jeg skal greie gå der...jeg skjønner at det er lurt, men når jeg ikke greier si ordene høyt til meg selv engang hvordan skal jeg kunne si det der???

 

Anonymous poster hash: 8f133...157

[skjotta]

Gå til timen og si det du er komfortabel med. Du er ikke den første pasienten psykologen har hatt som synes det er vanskelig :-)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vet du, dette klarer du. Det er jeg helt sikker på. Kan du ha med deg venninnen din første gangen?

Evt. så vill jeg skrevet et brev og tatt med. Sagt at du akkurat nå ikke klarer å snakke spesifikt om det som skjedde, og at du trenger litt tid. Det viktigste er at du drar og begynner å bli kjent med psykologen slik at dere får et godt arbeidsforhold videre. Du må ikke "vrenge sjela" i første time.

 

Lykke til.

Hilsen en annen psykolog

Anonymous poster hash: 6974f...a5f

[Anonym bruker]

Hos en psykolog vil det gå i ditt tempo. Ja det vil kanskje være ubehagelige ting du må ta tak i underveis men det vil hjelpe deg SÅ etterhvert.

Gå til første timen og kjenn på følelsene det er viktig å kjenne tillit til psykologen.

Masse lykke til. :-)

 

Anonymous poster hash: 638da...de0

[Anonym bruker]

Du er tøff som har bestemt deg for å gi det en sjanse synes jeg. Ingen forventer at du skal snakke overgrepet første timen. Du trenger ikke gruble så mye i forkant, bare møt opp og ta det derfra, psykologen vet at dette er vanskelig og vil ta hensyn til deg.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: cdc63...095

[Anonym bruker]

Den første timen vil dere nok bare bli litt kjent, og det kan hende du må fylle ut noen skjemaer sammen med psykologen. Skriv gjerne på en lapp at du er der pga et tidligere overgrep, men at du ikke klarer å si dette høyt ennå. Lykke til!

Anonymous poster hash: b6a04...d57

[Anonym bruker]

Med min første psykolog tok det lang tid til jeg kom helt til hva som var problemet, men jeg fikk snakket om andre ting først.

Hos nummer to følte jeg meg komfortabel med en gang og fikk tatt tak i det med en gang.

 

Poenget er at du treger ikke å få ut alt på en time, du får tid til å bli kjent med og trygg på behandleren din før du trenger å snakke om alle følelsene ut.

Men om det er vanskelig å si hvorfor du sliter høyt er det lurt å få det ned på papiret og levere brevet til behandler slik at de skjønner at du faktisk trenger hjelpen

Anonymous poster hash: f8d57...662

[Iiiiik]

Hvis du har fått et tilbud, vet sikkert psykologen noe om bakgrunnen allerede. Jeg tror ikke det finnes mange psykologer som vil starte med å snakke om et traume allerede i første time hvis klienten er ambivalent til det. I en førstesamtale snakker man gjerne om rammene for terapien. Hvor ofte, hvordan, hvordan terapeuten skal styre tempoet, hva er lurt osv. Sannsynligvis er hun opptatt av hvorfor dette kommer opp nå og hvem som er viktig og støttende for deg. Kanskje vil dere også snakke om hva du skal gjøre med vonde minner mellom timene.

 

Ta med deg venninnen hvis det føles bedre og husk at psykologen kan faget sitt og at du selv kjenner deg og derfor kan styre tempo og innhold. Lykke til og gratulerer med avgjørelsen om å håndtere dette.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri kom til å klare å åpne meg for et fremmed menneske. Jeg fikk time gjennom helsestasjonen til psykolog, og var utrolig nervøs. Utrolig nok gikk det utrolig bra! Hun er en utrolig koselig dame som rett og slett bare snakker om vanlige ting, jeg slappet av og det var jo slettes ikke så vanskelig som jeg trodde! Husk at dette er jobben deres, de jobber med folk som har opplevd det meste, og de vet nok hvor vanskelig det kan være å snakke om slikt. Min psykolog spurte meg om hvorfor jeg lo når jeg snakket om vanskelige ting, det er nok en sånn greie jeg bare har tillagt meg for å ikke gråte. Jeg sluttet å le og tårene strømmet. Bare et eksempel på ting de legger merke til, som vi ikke aner selv. Lykke til, dette går så bra, det er jeg sikker på!

Anonymous poster hash: 3b579...717

[Anonym bruker]

Takk for fine svar. Jeg vet jo inderst inne at jeg ikke må si alt første gang. Men jeg sliter jo med å si noe som helst. Det er kun min venninne som jeg har sagt det til. Hun måtte være med til legen og for jeg greide ikke si det selv. Nå er hun på ferie når jeg har første time...og så vil jeg jo gjerne greie noe selv og.

 

Psykologen vet hvorfor jeg kommer. Uff...jeg får helt vondt i magen av dette :-(. Men jeg kan jo ikke gi meg før jeg har kommet i gang heller...faders greier altså.

 

Anonymous poster hash: 8f133...157

[Blomsterfiffi]

Ta det som det kommer:). Snakk med hun om det når du føler at du endelig er klar for det. Jeg synest at det virkelig er tøft av deg. Lykke til