Jeg føler meg ferdig i terapi, men terapeuten er ikke enig

[Anonym bruker]

Jeg slet meg angst ig depresjon men føler meg nå helt fin.Er første gang i mitt liv jeg har hatt dette og det har blitt utløst av ytre faktorer. Uansett jeg ønsker ikke å gå i terapi lenger fordi jeg har det veldig fint om dagen og føler meg verre etter å ha vært der fordi hun skal snakke om hvordan ting var. Jeg er ferdig med den tiden nå og ønsker å se fremover. Gruer meg til å gå dit dit idag og har mest lyst til å ringe meg inn syk.

 

Trodde jeg egentlig skulle være ferdig til jul, men neida hun vil jeg skal gå der helt mot sommeren. Blir fysisk dårlig av tanken.

 

Noen her som måtte avslutte dette selv? Føler hun ser på meg som et prosjekt som hun ikke vil avslutte. Vet hun er nyutdannet og veldig engasjert.

 

 

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

[Anonym bruker]

Hvis du vet at du ikke vil gå tilbake til depresjon osv når du slutter så ser jeg ikke så stor grunn til å fortsette. So du sier så føler du deg verre etter å ha vært der. Det kan ikke være så lett å rippe opp i ting gang på gang.

 

Kan du ikke bare si til henne at du føler deg frisk og ikke har behov for det mer? Eller er dette noen har tvunget deg til å gjøre?

 

Anonymous poster hash: cfc1c...b66

[Love my kidz]

Du bestemmer selv, avslutt det hvis du vil, eller bare be om "pause". Hvem vet om behovet melder seg igjen, og da er det fint at du ikke trenger å bli henvist på nytt med ny ventetid osv.

[mamma_til_gutt]

Det er jo litt motsigende at du blir dårlig av å snakke om det samtidig som hevder å være ferdig med det.. Vanskelig å vite basert på det du forteller, men på meg kan det fremstå som at du har lært deg å leve med dette, men at terapeuten ser at det fremdeles ulmer veldig under overflaten, og veldig fort kan slå tilbake. Tror nok det kan være lurt å lytte til de som ser ting litt utenfra, det er ganske ofte man ikke helt får nok perspektiv over situasjoner selv. 

[Anonym bruker]

Be om en pause og si at du heller kan ta kontakt ved behov. Dere kan jo sette opp en time om noen mnd. slik at dere får fulgt opp og evt. avslutte da. Hun er nok bekymret for at selv om du føler deg bedre nå, så kan det komme tilbake så ofte er det lurt å fortsette litt til. Men hun kan ikke tvinge deg, og synes du det er unødvendig så sier du det. Det er friviilig å gå i terapi.

Anonymous poster hash: 5e8fa...e3f

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg har fått redskapene jeg trenger for å ikke havne i depresjonen igjen. Nå er jeg bevisst på det. Når jeg kom til henne første gang trodde jeg egentlig at det var noe fysisk galt med meg, men jeg var dypt deprimert.

 

Er ingen som har bestemt at jeg skal gå dit. Er av helt fri vilje har bare ikke lyst til å bruke en dag i uka i flere mnd til på dette. Det var veldig bra for meh når jeg var dårlig men nå som jeg er frisk er det veldig demotiverende å gå dit. Føler at jeg opprettholder sykhetsfølelsen av å gå der....vanskelig å forklare..er første gang jeg har gått i terapi

 

H.i.

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

[Anonym bruker]

Det er jo litt motsigende at du blir dårlig av å snakke om det samtidig som hevder å være ferdig med det.. Vanskelig å vite basert på det du forteller, men på meg kan det fremstå som at du har lært deg å leve med dette, men at terapeuten ser at det fremdeles ulmer veldig under overflaten, og veldig fort kan slå tilbake. Tror nok det kan være lurt å lytte til de som ser ting litt utenfra, det er ganske ofte man ikke helt får nok perspektiv over situasjoner selv.

Jeg blir sliten av å snakke om hvordan ting var når jeg var dårlig. Det var en forferdelig periode og jeg ønsker egentlig ikke å snakke om det en gang i uka. Betyr det at jeg ikke er frisk? Jeg har ikke angst lenger og er ute sv depresjonen. Jeg går ute blant folk slik jeg pleier og lever slik jeg gjorde før jeg ble dårlig. Jeg føler meg som mitt gamle jeg.

 

H.i.

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

[Anonym bruker]

Du bestemmer selv, avslutt det hvis du vil, eller bare be om "pause". Hvem vet om behovet melder seg igjen, og da er det fint at du ikke trenger å bli henvist på nytt med ny ventetid osv.

Går privat for orket ikke vente på henvisning så er nok ikke noe problem å gå ny tid senere vis jeg trenger det.

 

Men kan jo be om pause ja, lettere enn å si at jeg vil slutte.

 

H.i.

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

[mamma_til_gutt]

 

Det er jo litt motsigende at du blir dårlig av å snakke om det samtidig som hevder å være ferdig med det.. Vanskelig å vite basert på det du forteller, men på meg kan det fremstå som at du har lært deg å leve med dette, men at terapeuten ser at det fremdeles ulmer veldig under overflaten, og veldig fort kan slå tilbake. Tror nok det kan være lurt å lytte til de som ser ting litt utenfra, det er ganske ofte man ikke helt får nok perspektiv over situasjoner selv.

Jeg blir sliten av å snakke om hvordan ting var når jeg var dårlig. Det var en forferdelig periode og jeg ønsker egentlig ikke å snakke om det en gang i uka. Betyr det at jeg ikke er frisk? Jeg har ikke angst lenger og er ute sv depresjonen. Jeg går ute blant folk slik jeg pleier og lever slik jeg gjorde før jeg ble dårlig. Jeg føler meg som mitt gamle jeg.

 

H.i.

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

 

Jeg er ikke fagperson så jeg vet ikke. Har heller ikke hatt angst. Men jeg har vært deprimert, og jeg vet at jeg hadde det som deg i starten. Da var veien ned igjen kort. Nå har jeg ingen problemer med å snakke om den vonde tiden, og jeg tror veien tilbake er ganske lang. Bare min teori. 

 

Men å gå en gang i uken høres unødvendig ut. Hva med en gang i måneden, eller annenhver måned?

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er jo litt motsigende at du blir dårlig av å snakke om det samtidig som hevder å være ferdig med det.. Vanskelig å vite basert på det du forteller, men på meg kan det fremstå som at du har lært deg å leve med dette, men at terapeuten ser at det fremdeles ulmer veldig under overflaten, og veldig fort kan slå tilbake. Tror nok det kan være lurt å lytte til de som ser ting litt utenfra, det er ganske ofte man ikke helt får nok perspektiv over situasjoner selv.

Jeg blir sliten av å snakke om hvordan ting var når jeg var dårlig. Det var en forferdelig periode og jeg ønsker egentlig ikke å snakke om det en gang i uka. Betyr det at jeg ikke er frisk? Jeg har ikke angst lenger og er ute sv depresjonen. Jeg går ute blant folk slik jeg pleier og lever slik jeg gjorde før jeg ble dårlig. Jeg føler meg som mitt gamle jeg.

 

H.i.

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa

Jeg er ikke fagperson så jeg vet ikke. Har heller ikke hatt angst. Men jeg har vært deprimert, og jeg vet at jeg hadde det som deg i starten. Da var veien ned igjen kort. Nå har jeg ingen problemer med å snakke om den vonde tiden, og jeg tror veien tilbake er ganske lang. Bare min teori.

 

Men å gå en gang i uken høres unødvendig ut. Hva med en gang i måneden, eller annenhver måned?

Ja en gang i uka er mye. Men det var nødvendig i den perioden. Jeg hadde ingen andre å støtte meg til utenom terapauten. Min mann er i utlandet dette året, bor langt unna familien og vi flyttet i sommer så kjenner ingen her. Så hadde ingen jeg kunne snakke med. Eneste stimuliet jeg hadde var terapauten og noen vakter på jobben innimellom (og barnet mitt, men hun er såpass stor at venner tar opp mye tid)

 

Men nå føler jeg ikke behov for hver uke lenger. Kan foreslå en gang i mnd for henne idag.

 

H.i

 

Anonymous poster hash: edec0...3fa