LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. desember 2013 #1 Skrevet 17. desember 2013 Fineste og rare pelsen min- her la jeg meg på madrass på gulvet i gangen så vi kunne sove tett sammen denne siste natta, men han velger å ligge ved fotenden av senga istedet. For der ligger jo ungene, som han er så opptatt av å passe på. Så jeg måtte pent legge meg i senga igjen da, siden han foretrekker at hele flokken er samlet. Trofast til siste slutt..
LillaGorilla♥♥ Skrevet 17. desember 2013 Forfatter #2 Skrevet 17. desember 2013 Gud, dyra er rare. Ene pusekatten vår som har vokst opp med vovven, og som vanligvis er despo etter å komme seg ut på morgenen, nekter plent. Gjemte seg nede i kjelleren og brukte evigheter på å komme opp, og når han først kom opp gikk han rett til hunden og la seg ned ved siden av ham. Der lå han lenge, før han kom til meg og la seg på fanget mitt- hvilket han sjeldent pleier. Nå sover han på teppet til hunden, mens hunden ligger ved føttene mine. Kom ikke her og fortell meg at dyr ikke forstår..
Gjest Kira Skrevet 17. desember 2013 #3 Skrevet 17. desember 2013 Dyr forstår så mye mer enn hva vi tror.... Husker godt siste kvelden og natten før vi måtte avlive vår første hund. Det eneste han var opptatt av var å trøste meg. Søte gode vofsen! Har tenkt masse på deg de siste dagene, og det har vært vondt å lese trådene dine. Den erfaringen å miste en hund skulle jeg gjerne vært foruten, og jeg gruer meg til det skjer igjen. Håper han får en verdig og rolig avslutning, og at de rundt deg er der for deg i denne tiden. God klem fra meg
Mistletoe and wine Skrevet 17. desember 2013 #4 Skrevet 17. desember 2013 Klem og tanker sendes din vei <3
Ziva Skrevet 17. desember 2013 #5 Skrevet 17. desember 2013 Dyr forstår så mye mer enn vi tror. Vi hadde en gang ei golden tispe. Min onkel ga henne aldri noe mat eller godis. Men så kolapset hun under en tur og jeg bar henne gråtende hjem. Han la henne i sofaen og ga henne kjeks. Blikket hun da gav ham sendte meg hulkende ut av stua. Hun så på han med et blikk som sa at nå var det slutt. Jeg føler så med deg og gråter hver gang jeg leser dine innlegg om den gode pelsdotten. Klem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå