Mann i parforhold hvor hun ikke kan få barn: bli far med annen enn kjæreste?

[dr.doktor]

Jeg har et noe merkelig spørsmål - vet ikke om dette er rette forumet men jeg prøver her.

 

Jeg er en mann på 42 som har møtt en fantastisk kvinne. Jeg har ikke barn, hun har 3 og er i tillegg eldre enn meg. Barna er 18 + og bor straks ikke hjemme lenger. Hun har stor forståelse for mitt ønske om barn, men kan ikke få flere selv. Hun er ganske bestemt på at hun ikke tror jeg vil kunne falle helt til ro uten barn. Jeg vet sannelig ikke selv. Jeg har ikke engang behov for å se for meg et liv uten henne - jeg har ikke hatt det så uanstrengt bra noensinne.

 

Det jeg kunne tenke meg er et partnerskap med en annen kvinne som trenger en far. Helst 50% samvær -  men beggars can't be choosers. Vi ville vært "drømme"partnere, men jeg kan ikke se for meg at dette ville kunnet funke med noen en ikke stoler på er bra for barnet.

 

Er det noen som har erfaring med en slik ordning? Høres det totalt uansvarlig ut?

[Mulig donor]

Utgangspunktet ditt er veldig vanlig, men det er nok ikke så mange som velger å gjøre slik som du tenker deg.  Men hvorfor ikke?  Løsningen er jo logisk.

 

Uansett hva du gjør, så sørg for at du her helt åpen med partneren din både om hva du tenker og hva du gjør.  Får dere til dette på en god måte kan det bli flott!  For mye hemmeligheter og/eller misforståelser kan føre til store problemer.  Det ligger store muligheter for sjalusi her.  Og samtidig ligger det store muligheter for å få til noe fint, basert på tillit mellom alle involverte.  

 

En 50 % løsning er kanskje for ambisiøs.  De første månedene av barnets liv tror jeg det er best for et barn å ha tilgang til mor nesten hele tiden, både med hensyn til amming og med hensyn til mors følelser.  Når barnet begynner i barnehage og skole er det etter mitt syn best hvis barnet hører til i et nærområde; det vil være kjipt hvis far og mor bor et stykke fra hverandre og barnet må kjøres lange avstander for å hentes og bringes veldig ofte, og jeg synes det er best hvis barnet kan være tilgjengelig for venner på ett sted mesteparten av tiden.  Så kanskje en helgepappa-løsning eller en onkel-aktig løsning vil være bedre.

 

Det kan bli en utfordring å finne en kommende mor som føler seg trygg på en slik løsning og som holder til innenfor en noenlunde grei avstand.  Og så skal dere også føle tilstrekkelig sympati for hverandre til at dere velger hverandre som samarbeids"partnere".  

 

Andre har greid slikt før!

 

Lykke til!