Klarer dere å være reflekterte?

[Anonym bruker]

Jeg overhørte to mammaer som baksnakket en tredje mamma her før helgen. Det de diskuterte var at denne mammaen aldri meldte seg frivillig til diverse ting som klassekontakt, bake, osv og de mente hun stilte så lite opp for barna sine da. Den mammaen de snakker om har tre barn hun eller mannen og stiller opp på alle avslutninger, fotballkamper osv.

 

Jeg reagerte fordi jeg også er en slik mamma. Jeg melder meg aldri frivillig til noe, men kommer på det som blir arrangert. Stiller jeg lite opp for barna mine? Er jeg en lat mamma som er uengasjert i mine barns liv? Nei.

 

Det ingen vet er hvor vanvittig mye jeg stiller opp for spesielt ene barnet mitt, for det gjøres på en måte som er usynlig for alle andre. Ingen vet at barnet vårt sliter og er i systemet og underveis i en lang og vanskelig utredning. Ingen vet hvor enorme mengder med tid og energi jeg hver eneste dag bruker på å få unna lekser og normale ting som å få sendt barnet på trening. Ingen ser alle timene der jeg sitter og trøster barnet mitt og oppmuntrer det fordi barnet føler seg verdiløst og håpløst sammenlignet med andre. Ingen ser alle tårene jeg tørker, eller hører alle forsikringene om barnets egenverd som jeg hvisker i øret. Ingen vet hvor totalt utmattende det er for oss med et barn som krever så mye ekstra. Ingen vet fordi barnet ikke vil at noen skal vite, og på overflaten framstår barnet vårt som normalt.

 

Det er så lett å dømme andre, men kanskje man bør tenke seg litt om? Det er ikke alt man ser og vet om andre. Uansett hvor normale og velfungerende andre framstår for deg, så kan det godt være at de har sine problemer som du ikke aner noe om.

Anonymous poster hash: d5bc0...f55

[Gjest UndrendeUllteppe]

Et veldig godt poeng

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ingen med hånden på hjertet kan si at vi aldri har fordommer eller trekker konklusjoner på hvordan vi tror ting er eller hvordan ting fremstår. Noen gjør det i større grad enn andre.

 

Derfor er det viktig at "sånne som deg" kan komme med din historie, slik at folk kanskje tenker seg om en ekstra gang før de trekker konklusjoner på et tynt grunnlag.

 

Du høres ut som en fantastisk mamma. Det du gjør for barnet ditt er langt større og viktigere enn å bake ei kake til en eller annet avslutning. Jeg håper virkelig du er såpass klar over dette selv at du klarer å gi beng i eventuelle fordommer noen måtte ha mot deg.

Barnet ditt er heldig som har deg!

 

Anonymous poster hash: f2adb...193

[Mandala]

Jeg er en sånn mamma som deg. Jeg tror det gjør meg mer reflektert enn jeg hadde vært uten denne erfaringen.

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ingen med hånden på hjertet kan si at vi aldri har fordommer eller trekker konklusjoner på hvordan vi tror ting er eller hvordan ting fremstår. Noen gjør det i større grad enn andre.

 

Derfor er det viktig at "sånne som deg" kan komme med din historie, slik at folk kanskje tenker seg om en ekstra gang før de trekker konklusjoner på et tynt grunnlag.

 

Du høres ut som en fantastisk mamma. Det du gjør for barnet ditt er langt større og viktigere enn å bake ei kake til en eller annet avslutning. Jeg håper virkelig du er såpass klar over dette selv at du klarer å gi beng i eventuelle fordommer noen måtte ha mot deg.

Barnet ditt er heldig som har deg!

 

Anonymous poster hash: f2adb...193

Tusen takk for nydelig tilbakemelding, jeg ble faktisk rørt nå

 

Ja, jeg er trygg på meg selv og hever meg over det stort sett, men jeg blir litt oppgitt og lei meg også noen ganger. Av og til får jeg så lyst til å si noe når jeg hører andre baksnakke, men holder igjen. Hadde jeg hatt mer overskudd skulle jeg gjort mer utad også, men nå er det mer enn nok som det er hjemme hos oss. Så får folk heller bare tenke det de vil.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d5bc0...f55