Noen dager er det jævlig tøft å være småbarnsforelder!

[SagflisiHåret]

Uff uff uff. Idag er en sånn dag. Har mest lyst til å gave meg ned og bli liggende et par uker. Utrolig hva søvnmangel gjør med kropp og sinn... de som sier åhhh NYYYYT tida med småbarn, de har enten glemt hvordan det kunne være, eller så hadde de barn som sov godt. Jeg nyter faen meg ingenting idag. Vil mest bare spy.

 

Men jeg dør jo ikke av det iallefall. Og jeg vet at vi er mange i samme båt. Og plutselig en dag føles alt bedre:)

[Anonym bruker]

Huff stakkars, jeg har IKKE glemt, og kommer heller aldri til å gjøre det. Akkurat nå nyyyyter jeg barnehagen, genial oppfinnelse.

Anonymous poster hash: f0ae7...cd6

[Anonym bruker]

Jeg har det helt likt for tiden. Jeg er alene om omsorgen  dvs far har null samvær og nå er jeg så sliten at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. 

 

Sønnen min på 2 år har begynt å sove i stor senga pga han klartrer ut av grindsengen og kommer inn i min seng hver eneste natt hvor han da ligger og sparker i søvne som gjør at jeg ikke får sove. Når man da skal på jobb dagen etterpå og prøve å prestere der så klarer jeg ikke lenger. Jeg er så nedkjørt nå etter å ha det slik i 2 mnd at det er rett før jeg møter veggen. Så nei småbarnstiden er ikke noe gøy. 

 

 

Anonymous poster hash: 3143d...872

[Anonym bruker]

Ja, barnehagen er en genial oppfinnelse hvis ungen trives så klart. Den frihetsfølelsen da ungen begynte, juhu!!! Endelig kafeturer igjen uten en unge. Frihet. 

 

Men jeg vil heller aldri, aldri glemme hvor ille det var de første månedene. De som sier noe annet har unger som sover. Min sov ALDRI. Eller jo, oppå meg. Med ramaskrik når jeg prøvde å flytte meg. Var helt forferdelig. Aldri jobbet så hardt i mitt hele liv. Men å ble det bedre og bedre. Barnet begynte å sove. Og en vakker dag på egen hånd, i sin egen seng, uten å bli blå i ansiktet av hyling. De som sier at babytiden er så rolig har ikke hatt mitt barn. Var umulig å få ungen til å sove på egen hånd. Men vips, ble bedre og bedre. 

 

Var vel at ungen var dårlig i magen. Ikke bare, bare å være liten. 

Anonymous poster hash: 955fb...7a2

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kjent på dette da jeg har hatt sovebaby, men akkurat idag er jeg litt i samme gata. Hadde et fall i helgen på isen og har fått brist i to ryggvirvler og ødelagt skulderen min, og da var det ikke akkurat noen stor glede når jenta kom i senga mi i natt og lå å sparket i meg. Hadde ikke sovet noe før hun kom, og etterpå ble det iallefall ingenting. I tillegg så er jeg alene med henne og det er ikke enkelt å få ei på 2,5 år til å forstå at mamme ikke kan løfte henne fordi hun er skadet. Åhhh...som jeg gleder meg til ikveld når min søster kommer og skal være hos oss frem til jul for å avlaste meg slik at det ikke blir så mye negativt for datteren min :-) Og ikke minst barnahagen er en genial oppfinnelse og jenta mi stortrives :-)

Anonymous poster hash: d69dd...193

[mams87]

Ja, vi er flere! Merker at jeg blir så misunnelig når bekjente forteller at babyene deres sover hele natten... Ingen av mine gjorde/gjør det. Jeg føler at jeg jobber om natten. Klarer ikke å lade opp for å si det sånn.

Men de er friske. Og av erfaring så vet jeg at tiden går kjempe fort. Det er derfor alle sier at vi må nytte..

[Anonym bruker]

Har en 15 mnd gutt som plutselig har begynt å være våken på natta. Enten våken på natta eller våkne for ny dag kl 05.00. 2-3 timers søvn på meg i natt. Zzzz. Han har nettopp begynt å gå. Går hele dagen pluss evt ny tenner på gang. Det har vel ofte innvirken på søvn eller hva?

 

Anonymous poster hash: a6da5...763

[Anonym bruker]

 

Ja, barnehagen er en genial oppfinnelse hvis ungen trives så klart. Den frihetsfølelsen da ungen begynte, juhu!!! Endelig kafeturer igjen uten en unge. Frihet.

 

Men jeg vil heller aldri, aldri glemme hvor ille det var de første månedene. De som sier noe annet har unger som sover. Min sov ALDRI. Eller jo, oppå meg. Med ramaskrik når jeg prøvde å flytte meg. Var helt forferdelig. Aldri jobbet så hardt i mitt hele liv. Men å ble det bedre og bedre. Barnet begynte å sove. Og en vakker dag på egen hånd, i sin egen seng, uten å bli blå i ansiktet av hyling. De som sier at babytiden er så rolig har ikke hatt mitt barn. Var umulig å få ungen til å sove på egen hånd. Men vips, ble bedre og bedre.

 

Var vel at ungen var dårlig i magen. Ikke bare, bare å være liten.

 

Anonymous poster hash: 955fb...7a2

Jobber ikke du når ungen din er i barnehage??

 

Anonymous poster hash: a6da5...763

[Havhesten]

Uff uff uff. Idag er en sånn dag. Har mest lyst til å gave meg ned og bli liggende et par uker. Utrolig hva søvnmangel gjør med kropp og sinn... de som sier åhhh NYYYYT tida med småbarn, de har enten glemt hvordan det kunne være, eller så hadde de barn som sov godt. Jeg nyter faen meg ingenting idag. Vil mest bare spy.

 

Men jeg dør jo ikke av det iallefall. Og jeg vet at vi er mange i samme båt. Og plutselig en dag føles alt bedre:)

Det er ikke lett å være storebarnsforelder heller. Hadde et kvarters krangling med 10-åringen om gummistøvler i dag. Herremintid, gudene skal vite hvordan det blir når de blir tenåringer.

 

Vi får ta en dag av gangen og puste med magen. Tenke at vi lærer noe om både oss selv og verden. Først og fremst om tålmodighet.

 

Lykke til med deg!

[Anonym bruker]

Det er slitsomt!

Veldig veldig lei av ikke å få sammenhengende søvn.

Vi har strukket det ut over 6 år siden ingen av våre var sovebarn.

Nå har snart treåringen begynt å bli skikkelig festlig om natten.

Han sover jamnt fra 19 til ca 24. Etter det er det allskensk "moro".

Da våkner han og vil ting ca hver time.

Vi sitter i tenkeboksen og lurer på hva vi skal gjøre nå.

Noe må gjøres ihvertfall.

Anonymous poster hash: 524b0...9ba

[Tired mama]

Been there done that! ;-)

 

Føler veldig med deg! Jeg har tre stykker, og INGEN av de har vært sovebabyer.

 

Jeg har vært på ekstremt underskudd på søvn, og det er ren tortur.

 

Nå er vi heldigvis over den biten, og det er blitt mye lettere! Så du får bare bite tenna sammen og holde ut. Sov og hvil når du kan. Og legg alle uviktige planer på is. La huset flyte.

 

DET BLIR BEDRE!!! :-)

[SagflisiHåret]

 

Jeg har ikke kjent på dette da jeg har hatt sovebaby, men akkurat idag er jeg litt i samme gata. Hadde et fall i helgen på isen og har fått brist i to ryggvirvler og ødelagt skulderen min, og da var det ikke akkurat noen stor glede når jenta kom i senga mi i natt og lå å sparket i meg. Hadde ikke sovet noe før hun kom, og etterpå ble det iallefall ingenting. I tillegg så er jeg alene med henne og det er ikke enkelt å få ei på 2,5 år til å forstå at mamme ikke kan løfte henne fordi hun er skadet. Åhhh...som jeg gleder meg til ikveld når min søster kommer og skal være hos oss frem til jul for å avlaste meg slik at det ikke blir så mye negativt for datteren min :-) Og ikke minst barnahagen er en genial oppfinnelse og jenta mi stortrives :-)

 

Anonymous poster hash: d69dd...193

Gjenta helgas dårlige søvn sånn i fire-fem måneder,da kjenner du hvordan det er å ikke få søvn over tid. Ei natt takler jeg fint, men ei uke,to, tre? Da begynner det å føles ille:(

 

Men når det er sagt, høres ikke godt ut, håper din søster hjelper masse til!

[Anonym bruker]

Uff husker den tiden og det var helt forferdelig har en 8-åring nå og selv om hun sover hele natten er det mye annet som er slitsomt. Hun blir så surr og tverr for det meste. "Buksa er for stram" "genseren er vond" "trusa klemmer" osv osv. Et mareritt når det gjelder klær vis hun har en dårlig dag. Drama når det gjelder alt. Blir ekstremt sliten i hodet av slik oppførsel. Gruer meg til tenårene hvor dette sikkert er verre.

 

Anonymous poster hash: afdb8...de8

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Kjenner meg igjen her ja.. I går sovnet jeg mens jeg GIKK inne på kjøpesenteret, var totalt utslitt, flaks for meg at en eldre grep tak i armen min når han gjorde, jeg hadde kursen for trappa ned til kjelleren, gikk med lukkede øyne Følte meg ekstremt dum når jeg våkner av at en vilt fremmed røsker tak i armen min Men, når jeg fikk samlet meg, og takket han med et "tusen takk! Er så sliten at jeg sovner her også nå", når han da spør om jeg er sliten, er alt jeg klarer å si: Krupp-unge.. Mannen startet å le, sa han forsto meg godt, for han husket enda når dattera hans hadde det! Så at de glemmer, det tror jeg ikke Det kalles selektiv hukommelse

[Mandala]

Mhm, idag er jeg veldig enig. Eller, nå for tida. Barna mine er hele 10 og 7 år gamle, men det kan være så vanvittig slitsomt! Og det aller verste er at de fortsatt har relativt mange netter der de våkner, er redde, vil ligge i min seng eller at jeg skal være hos dem til de sovner igjen. Jeg blir iblant fullstendig gal og vil bare grine av for lite søvn.

[Musemorbr /]

Slenger meg med i kategori sliten. Spesielt nå når jeg går gravid. I dag våknet jeg, satt meg opp i senga, og tenkte "skal vi virkelig gjøre dette igjen?" Storebror er syk. Sovner sent, våkner tidlig, og tusen småvåkninger om natten. I tillegg er han turbotrass om dagen. Enkelte dager må man bare minne seg selv på om at det faktisk er verdt det.

[Anonym bruker]

Jeg er heldig, forstår jeg, som har to sovejenter. De er snart ett år gamle, og har sovet fra 18-06 i ett strekk siden de var 5 mnd. Men noen er heldig på den ene måten, mens andre er heldige på den andre måten.

 

Anonymous poster hash: c6f5f...c71

[Anonym bruker]

I dag har vært en sånn dag. Startet med at babyen på 8 mnd bestemte seg for at det var morgen kl 02 i natt... Holdt det gående til 05. Så var det morgen igjen 06.30. Hadde ikke lyst på formiddagshvil.. Måtte ha ungen med på møte på jobben, snakk om nedbemanninger og jeg burde absolutt ha fulgt med og kommet med innspill. Men med en overtrøtt hysterisk unge så var det umulig. Kom hjem og skulle fyre i peisen, ble bare røyk og os, med en krakilsk unge som heller ikke nå ville sove. Puh..

 

Anonymous poster hash: 5528f...921

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen her ja.. I går sovnet jeg mens jeg GIKK inne på kjøpesenteret, var totalt utslitt, flaks for meg at en eldre grep tak i armen min når han gjorde, jeg hadde kursen for trappa ned til kjelleren, gikk med lukkede øyne Følte meg ekstremt dum når jeg våkner av at en vilt fremmed røsker tak i armen min Men, når jeg fikk samlet meg, og takket han med et "tusen takk! Er så sliten at jeg sovner her også nå", når han da spør om jeg er sliten, er alt jeg klarer å si: Krupp-unge.. Mannen startet å le, sa han forsto meg godt, for han husket enda når dattera hans hadde det! Så at de glemmer, det tror jeg ikke Det kalles selektiv hukommelse

 

Men når jeg er frustrert, forbanna, griner og er helt fortvila over lite søvn og minimalt med egentid så tenker jeg på profilbildet ditt. Og det vesle barnet ditt som ikke er lenger. Og da vet jeg at jeg er jo helt sykt heldig likevel, selv om unga har vekket meg annenhver time i over et år.

 

Anonymous poster hash: 274d8...ad1

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

Kjenner meg igjen her ja.. I går sovnet jeg mens jeg GIKK inne på kjøpesenteret, var totalt utslitt, flaks for meg at en eldre grep tak i armen min når han gjorde, jeg hadde kursen for trappa ned til kjelleren, gikk med lukkede øyne Følte meg ekstremt dum når jeg våkner av at en vilt fremmed røsker tak i armen min Men, når jeg fikk samlet meg, og takket han med et "tusen takk! Er så sliten at jeg sovner her også nå", når han da spør om jeg er sliten, er alt jeg klarer å si: Krupp-unge.. Mannen startet å le, sa han forsto meg godt, for han husket enda når dattera hans hadde det! Så at de glemmer, det tror jeg ikke Det kalles selektiv hukommelse

 

Men når jeg er frustrert, forbanna, griner og er helt fortvila over lite søvn og minimalt med egentid så tenker jeg på profilbildet ditt. Og det vesle barnet ditt som ikke er lenger. Og da vet jeg at jeg er jo helt sykt heldig likevel, selv om unga har vekket meg annenhver time i over et år.

 

Anonymous poster hash: 274d8...ad1

 

 

Vi har gravlagt våre to førstefødte, så tross utslitthet av søvnmangel ol, så er det forholdsvis lett for meg å holde fokus på hvor heldige vi er, vi har to nydelige barn, som vi får se vokse opp.. Men samtidig har vi to små, som vi alltid vil tenke "hvordan ville det være? Hvordan ville de se ut?" osv <3

[Anonym bruker]

Joda, er enig i at det er slitsomt til tider. Men... det er da ikke noe i forhold til å gå på jobb. Krav, krav, krav hele tida. Nedskjæringer, nedbemanning, økt aktivitet, flere dager i uka der lunsjpausa begynner kl 1400. Ofte har jeg da ikke hatt drikke eller tissepause engang fordi det ikke er noen som kan avløse meg på oprstua pga nedbemanning. Sukk som jeg ønsker meg tilbake til barseltiden med lite søvn, men ingen krav.....

 

Anonymous poster hash: 00018...0e5

[Anonym bruker]

Jeg er heldig, forstår jeg, som har to sovejenter. De er snart ett år gamle, og har sovet fra 18-06 i ett strekk siden de var 5 mnd. Men noen er heldig på den ene måten, mens andre er heldige på den andre måten.

 

Anonymous poster hash: c6f5f...c71

Sånn var min og sov natta igjennom fra han var 6 uker gammel, helvete begynte litt før to da jeksler kom urolig om natta mye drømmer osv. Håpee det ikke skjer med deg.

 

Anonymous poster hash: 3143d...872