Dere som jobber med blodprøvetaking, har dere opplevd dette?

[Anonym bruker]

En pasient skal ta noen blodprøver. og det første hun sier når hun kommer inn er:

dersom du bommer, så får ikke du stikke meg flere ganger.

 

selvfølgelig skjer det at du bommer, og må stikke en gang til. men hun nekter og krever at noen andre kommer og stikker. men det er ingen andre som kan gjøre det.

hva gjorde du da??

 

dette er til en skoleoppgave

Anonymous poster hash: 7ad55...025

[Anonym bruker]

Skal du ha juridiske svar eller praktiske svar? Hun er i sin fulle rett til å nekte at du stikker. Er det ikke noen andre tilgjengelig må hun få valget mellom å vente, komme tilbake, eller bli stukket av deg. Hvis hun velger å vente/komme tilbake, må hun få informasjon om konsekvensene av valget sitt.

 

Det pedagogiske å gjøre er jo å sette seg ned og undersøke hvorfor hun føler det slik. Har hun opplevd at folk har stukket og stukket mot hennes vilje før? Er dette noe som kan unngås til neste gang ved at hun får Embla på to forskjellige steder, feks? Dvs at hun uavhengig om du treffer eller ikke, går derifra og føler at hun har blitt møtt med respekt og omtanke.

Anonymous poster hash: 034ac...870

[Anonym bruker]

Da forklarer jeg at det dessverre ikke er noen andre tilstede også forklarer jeg hvorfor det er viktig at hun tar denne blodprøven nå. Samtidig spør jeg henne hvorfor jeg ikke får prøve en gang til. Er det fordi hun er redd? Kan jeg gjøre noe med dette problemet?

 

Hvis hun fortsatt nekter står hun fritt til det, jeg kan ikke tvinge henne.

 

Anonymous poster hash: 88b77...3b2

[Anonym bruker]

Hvis absolutt ingen andre kan ta prøven så får hun komme tilbake en annen dag. Hvis det er nødvendige prøver og hun er lagt inn må hun signere et skjema.

 

Anonymous poster hash: 65412...8f1

[★julestjerne★]

På min arbeidsplass rekk ein fint å bli "rusten" mellom kvar gong ein tek blodprøve, eg opplever oftare at ein kollega "nektar" å gjere det enn at pasienten nektar. Men uansett, bommar eg to gongar er det uaktuelt å prøve ein tredje, då er både eg og pasienten så anspent at det er stor sansynlighet for ny bom.

 

Om pasienten nektar og ingen kollega kan overta blir ikkje prøven teke den dagen, evt må pasienten til legekontoret eller bioingeniør frå legekontoret kjem og tek prøva om det er vesentlig at det blir gjort den dagen.

 

Er pasienten klar og orientert og berre "vrang" synes eg det må vere ok å ganske enkelt informere om at det er opp til ein sjølv om ein vil ta imot den helsehjelpa ein blir tilbudt, men at ein ikkje kan velge seg ut kven som skal utføre oppgåva.

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar!

Her fikk jeg mange gode råd og tips som jeg skal ta med i oppgaven

 

hi

Anonymous poster hash: 7ad55...025

[Anonym bruker]

Du forklarer konsekvensene og ber om å få prøve en gang til. Bruk en butterfly eller det som er blodprøvetakernes "trøst".

 

Selv har jeg vært utsatt for å bli bomstukket tre til fire ganger nesten daglig i en tre-fire uker på sykehus. Jeg nekter nå alle som ikke er svært vant til å ta blodprøver å ta blodprøver av meg og jeg instruerer den som skal ta blodprøvene i hvordan vedkommende skal gjøre det uansett. Det får de bare tåle. Jeg er ikke klar for mere smerte av stikk som går gjennom blodårer og de blåveisene som kommer i etterkant.

(så vet du hvordan det føles å bli stukket gjennom gjentatte ganger, du kan jo prøve på deg selv...)

 

Forøvrig mener helsetilsynet og pasientskadenemnda at dette er noe man bare må tåle (sammen med mye annet fra helsevesenets side av behandling som medfører mye unødvendig smerte og farlige situasjoner.

 

Det var litt oppgulp fra meg.....

 

 

Anonymous poster hash: db532...bb5

[Anonym bruker]

 

Du forklarer konsekvensene og ber om å få prøve en gang til. Bruk en butterfly eller det som er blodprøvetakernes "trøst".

 

Selv har jeg vært utsatt for å bli bomstukket tre til fire ganger nesten daglig i en tre-fire uker på sykehus. Jeg nekter nå alle som ikke er svært vant til å ta blodprøver å ta blodprøver av meg og jeg instruerer den som skal ta blodprøvene i hvordan vedkommende skal gjøre det uansett. Det får de bare tåle. Jeg er ikke klar for mere smerte av stikk som går gjennom blodårer og de blåveisene som kommer i etterkant.

(så vet du hvordan det føles å bli stukket gjennom gjentatte ganger, du kan jo prøve på deg selv...)

 

Forøvrig mener helsetilsynet og pasientskadenemnda at dette er noe man bare må tåle (sammen med mye annet fra helsevesenets side av behandling som medfører mye unødvendig smerte og farlige situasjoner.

 

Det var litt oppgulp fra meg.....

 

 

 

Anonymous poster hash: db532...bb5

 

Bomstikk medfører riktignok smerte for enkelte, men farlige situasjoner? Neppe.

 

Det at du må (måtte) ta blodprøver så ofte er også høyst sannsynlig en medvirkende årsak til at det ble problemer. Da kan åreveggen bli arrete og hard, og dermed vanskelig å stikke i. Det kan føre til lignende problematikk som de som har såkalt rullende årer.

 

Anonymous poster hash: 900cb...d78

[Anonym bruker]

 

Du forklarer konsekvensene og ber om å få prøve en gang til. Bruk en butterfly eller det som er blodprøvetakernes "trøst".

 

Selv har jeg vært utsatt for å bli bomstukket tre til fire ganger nesten daglig i en tre-fire uker på sykehus. Jeg nekter nå alle som ikke er svært vant til å ta blodprøver å ta blodprøver av meg og jeg instruerer den som skal ta blodprøvene i hvordan vedkommende skal gjøre det uansett. Det får de bare tåle. Jeg er ikke klar for mere smerte av stikk som går gjennom blodårer og de blåveisene som kommer i etterkant.

(så vet du hvordan det føles å bli stukket gjennom gjentatte ganger, du kan jo prøve på deg selv...)

 

Forøvrig mener helsetilsynet og pasientskadenemnda at dette er noe man bare må tåle (sammen med mye annet fra helsevesenets side av behandling som medfører mye unødvendig smerte og farlige situasjoner.

 

Det var litt oppgulp fra meg.....

 

 

 

Anonymous poster hash: db532...bb5

 

Bomstikk medfører riktignok smerte for enkelte, men farlige situasjoner? Neppe.

 

Det at du må (måtte) ta blodprøver så ofte er også høyst sannsynlig en medvirkende årsak til at det ble problemer. Da kan åreveggen bli arrete og hard, og dermed vanskelig å stikke i. Det kan føre til lignende problematikk som de som har såkalt rullende årer.

 

Anonymous poster hash: 900cb...d78

 

 

Bare litt nysgjerrighet og lærelyst for ei som skal inn i helsevesenet og garantert kommer til å havne i lignende dilemma:

 

Hva skulle du ha ønsket ble gjort i sånne situasjoner? Nå tenker jeg både på den gangen du var innlagt, og til fremtidige blodprøvetakinger/innleggelser. Var det venflon eller blodprøvetaking som gikk dårlig, forresten?

 

Anonymous poster hash: 034ac...870

[Anonym bruker]

Hvis jeg bare fikk stikke 1 gang så hadde jeg ikke tatt ut kanylen før jeg fikk blod

 

Anonymous poster hash: 0b5d6...908

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev om farlige situasjoner - Det var ikke blodprøvetakingen som ga farlige situasjoner, men at de ikke fulgte nøye nok med selv om jeg sa i fra og dermed vær jeg nær døden noen ganger gitt! (tuller ikke - blodprosent på 6 er ikke sunt - da bør man kanskje reagere litt fortere enn etter noen timer - som et eksempel).

 

Det er mye vondere å få stukket gjennom blodårene med veneflon enn med blodprøvetaking. Jeg har prøvd begge deler. Det er også forskjell på om når det gjør vondt. Å få stukket ved siden av blodåren er ikke så vondt, men jeg har blodårer det er lett å stikke tvers gjennom - og det gjør vondt. En gang - greit nok, to ganger går også bra, men 3-4 ganger ca hver annen dag - da begynner du å grue deg seriøst til de skal ta blodprøver - og ja jeg passet på å være avslappet  og gjøre som jeg fikk beskjed om - hver gang. Det er litt som om du stadig får støt (selv om det jo ikke gjør særlig vondt da), De første gangene tenger du oops - etterhvert begynner du å grue deg til å få dem.  Jeg er ingen pyse - jeg vet positivt at jeg har en høy smerteterskel.

 

Jeg har forøvrig satt fragmin i mange måneder, så jeg er ikke helt uvant med å stikke gjennom blodårer med nål på meg selv (i magen). Å få stukket gjennom blodårene på armen er ganske mye vondere.

 

Mens vi snakker om slikt: Husk at venefloner bare varer noen dager! Jeg hadde venefloner selv oppå føttene - de ville ikke ta dem ut "i tilfelle vi får brukt for dem". Når de skulle brukes - uten å ha vært spylt og etter 3 dager var de selvsagt tette. Det er forferdelig ubehagelig å ha venefloner der. Du kjenner dem stadig vekk, det er vanskelig å finne sovestilling som er ok og det er umulig å ha på seg sokker, sko eller tøfler (noe som er skikkelig upraktisk på sykehus)

Anonymous poster hash: db532...bb5

[Anonym bruker]

OG en ting til - ikke bagatelliser dette, selv om pasienten er en av mange. Det er faktisk ganske jævlig å sveve mellom liv og død og ikke bli tatt alvorlig. Er man frisk, er et bomstikk en bagatell. Er man helt utkjørt og svak er det noe helt annet. Sompasient er du helt avhengig av er pleierne. Det er de du ser og det er de du skal måtte overbevise om at noe er galt og som i det store og det hele er ditt "sosiale liv" selv om man får besøk av og til.

Det er ikke morsomt å bli den "vrange pasienten". Som pasient ønsker man faktisk å gjøre det enklest mulig for pleierne du vet har det travelt. MEN når det du gjør "aldri" er godt nok og du får hevede øyebryn (jada - det synes veldig godt i journalen jeg har lest i etterkant - ingen bomstikk av noe slag sto der og det var på vakthavendes nåde om jeg fikk en som kunne ta blodprøver eller ikke).

 

Jeg kunne for eksempel ikke noe for at senga var gjennomvåt av svette fire ganger i døgnet og at jeg ønsket tørr seng. Jeg kunne ikke noe for at jeg hadde behov for mye vann og ikke fikk hentet selv og bare fikk 1 dl i et glass hver gang jeg spurte. Jeg kunne ikke noe for at jeg måtte ha hjelp for å komme meg på do og at besøkene dessverre tok litt tid osv osv osv.

Anonymous poster hash: db532...bb5

[Anonym bruker]

Hvis jeg bare fikk stikke 1 gang så hadde jeg ikke tatt ut kanylen før jeg fikk blod

 

Anonymous poster hash: 0b5d6...908

 

Det er en ting som er verre enn å få blodårene 'punktert' hvis man bommer, og det er når blodprøvetakeren begynner å rote inni armen for å treffe! -grøss-

 

Anonymous poster hash: 900cb...d78