sug lut Skrevet 15. desember 2013 #1 Skrevet 15. desember 2013 http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/En-ganske-alminnelig-juleskam-7405796.html#.Uq41i-KJ424
Mama Christmas Skrevet 16. desember 2013 #2 Skrevet 16. desember 2013 Det er synd det bare går an å like et innlegg én gang!
LilleBjella Skrevet 16. desember 2013 #3 Skrevet 16. desember 2013 Fin artikkel. Jeg nyter et hvert måltid jeg får spise alene. Men det er jo fordi jeg så sjeldent får mulighet til det. Og jeg skulle tatt utfordringen med å være alene på julaften på strak arm. Fordi jeg visste det var et unntak fra regelen. Det var sikkert ikke hovedpoenget med artikkelen, men fint å bli påminnet om at virkeligheten ikke er lik for to mennesker, selv om den ser sånn ut ved første øyekast.
Mistletoe and wine Skrevet 16. desember 2013 #4 Skrevet 16. desember 2013 Håper artikkelen kan hjelpe de som sitter alene og føler skam for dette. Det er ingen skam å sitte alene og det er forferdelig å tenke på at det sitter mennesker som føler det sånn. Kanskje dette kan hjelpetiltak med å få selvmordsstatistikken til å gå ned i en ellers toppet periode av året...
Iiiiik Skrevet 16. desember 2013 #5 Skrevet 16. desember 2013 Det er selvfølgelig en forskjell på å velge det selv og bli påtvunget det. Selv lengter jeg vilt etter alenetid.
Ziva Skrevet 16. desember 2013 #6 Skrevet 16. desember 2013 Etter åtte år i samboerskap/ekteskap lengtet jeg etter å kunne være alene på julaften. Når skilsmissen var et faktum så gledet jeg meg vilt til julaften. "Desverre" så var det noen som sladret til mutter'n og da røyk ensomheten. Ble til at jeg meldte meg frivillig til kveldsvakt og ga en småbarnsmor fri til å feire med sin familie. Ensomhet eller det å spise alene er undervurdert, men det må være selvvalgt.
LilleBjella Skrevet 17. desember 2013 #7 Skrevet 17. desember 2013 Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at noen av oss trives bedre i eget selskap, enn andre. Jeg har helt siden jeg vært liten lukket døra til rommet mitt, og sittet i senga og lest bok og hørt på musikk. Mutters alene, men ikke ensom. Jeg digger når mannen finner på ting på kveldstid (altfor sjeldent) og får sofa, hus og kjøkken for meg selv. Men jeg kjenner flotte mennesker som er helt avhengig av å ha andre mennesker rundt seg, og som hater å være alene hjemme. Svigermor har et par ganger de siste årene vært alene på julaften, etter en skilsmisse. Hun er invitert til andre, men velger å være alene hvert annet år. Det syns jeg det står respekt av.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå