Gravid og "angrer"

[Anonym bruker]

Mannen min har ønsket seg et barn til veldig lenge.
Etter rundt et år ga jeg etter.
Så kom prøveperioden.
EL-tester, G-tester, Wild Yam, hostesaft og babyklister.
Alt som muligens kunne øke sjansen.
Etter 1/2 ble jeg gravid.

Nå angrer jeg.
Klarer ikke føle glede over graviditeten.
Husker alt for godt alle grunnene til at jeg ikke ville ha en til.

Er bare 5+2, så ikke så veldig langt.

Nei jeg kommer IKKE til å fjerne det.
 

Men, er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan finne gleden med det nye barnet?

Jeg ønsker virkelig å glede meg, ikke å "angre"

Anonymous poster hash: 11655...372

[Anonym bruker]

Ikke fokuser på hvorfor du ikke ville ha en til, men fokuser på hvorfor du ville det. Hvilke fordeler ser mannen din? Du blir like glad i barnet i magen som det dere allerede har

Anonymous poster hash: 92ab3...cc4

[♥Madam Mim♥]

Vet du hva? Jeg tror faktisk du bare er litt i sjokk jeg :-)

 

Husker jeg hadde samme tanke med en gang både med nr 1 som vi prøvde 1.5 år med og nr 2 som vi prøvde i 2 mnd med.

Hva har jeg gjort??????

 

Hehe, la det synke inn litt så tror jeg nok du kommer til å glede deg over graviditeten :-)

[Ugl@ ruger...]

Mannen min har ønsket seg et barn til veldig lenge.Etter rundt et år ga jeg etter.Så kom prøveperioden.EL-tester, G-tester, Wild Yam, hostesaft og babyklister.Alt som muligens kunne øke sjansen.Etter 1/2 ble jeg gravid.Nå angrer jeg.Klarer ikke føle glede over graviditeten.Husker alt for godt alle grunnene til at jeg ikke ville ha en til.Er bare 5+2, så ikke så veldig langt.Nei jeg kommer IKKE til å fjerne det. Men, er det noen som har noen råd til hvordan jeg kan finne gleden med det nye barnet?Jeg ønsker virkelig å glede meg, ikke å "angre" Anonymous poster hash: 11655...372

Den vil komme, jeg er også gravid, i femte uke. Her var det også mannen som har mast og overtalt meg. Har 3 barn, to av dem med mannen, en fra før. Had ganske harde svangerskap med mye plager, alt begynt å bli smådårlig. Jeg angrer ikke, gleder meg, men det wr tidlig enda. Var ganske usikker da jeg motvillig gikk med på dette for et år sia, tok ut spiralen nå i november og alt på første forsøk ble jeg gravid.

Jeg er spent, litt redd for hvordan dette vil påvirke familien. Det blir en helt ny hverdag, nå har vi store barn som både kler på sg og greier å smøre skiva selv. Vi voksne kan ligge å slumre på søndagene mens barna leker.

 

Når du kjenner bevegelse, får sett ultralydbildet og ikke minst får babyen i armene dine så vil nok disse følelsene gå over. Husk det er mye hormoner i omløp nå, ikke alltid man greier å tenke rasjonelt da.

[Anonym bruker]

Høres veldig ut som meg detta.. Sitter i samme situasjon. Sambo ønsket en til, jeg ga etter til slutt, nå angrer jeg... Abort er selvsagt ikke et alternativ, men jeg føler meg helt grusom:(

Anonymous poster hash: f705f...daa

[Anonym bruker]

Tenk over hvor heldige dere er som faktisk kan lage barn på naturlig vis. Det er mange av oss som har måttet gå gjennom store hormonkurer med påfølgende IVF for å kunne bli gravide.

 

Anonymous poster hash: 98577...869

[Anonym bruker]

HI her

 

På en eller annen rar måte hjelper det litt å høre andre si det samme.
Har aldri tidligere andre kvinner snakket om at de har følt det på den måten før.

Tusen takk

Anonymous poster hash: 71600...bd9

[Mother Gothel]

Jeg tenkte det samme da jeg ble planlagt gravid med nr 2.

"Hva faen har jeg satt i gang nå..?! Jeg kommer jo ikke til å klare å ta vare på to! Denne verden er ikke god nok til å sette barn til!"

 

Men det var bare sjokket og omstillingen i begynnelsen av graviditeten. Etter noen uker gikk jeg stadig innom babyavdelinger i butikker

 

Jeg tenker at det kommer til å gå seg til når du får vendt deg til tanken. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg tenkte det samme da jeg ble planlagt gravid med nr 2.

"Hva faen har jeg satt i gang nå..?! Jeg kommer jo ikke til å klare å ta vare på to! Denne verden er ikke god nok til å sette barn til!"

 

Men det var bare sjokket og omstillingen i begynnelsen av graviditeten. Etter noen uker gikk jeg stadig innom babyavdelinger i butikker

 

Jeg tenker at det kommer til å gå seg til når du får vendt deg til tanken. Lykke til!

 

Tusen takk

 

HI

 

Anonymous poster hash: 71600...bd9

[Cat_Woman]

Det er veldig tidlig enda - du kommer til å begynne å glede deg så snart du merker liv, går på ultralyd, planlegger barnerom etc etc. Hvis mannen din gleder seg veldig kommer det garantert til å smitte over på deg også! Gratulerer!

[Anonym bruker]

Vil ikke si jeg angret men ble veldig grepet av hvor alvorlig dette var og begynte å tenke, er dette lurt.

Disse tankene kom spesielt når jeg så slitne foreldre med en hylende unge på armen i butikken.

Grøss tenkte jeg, vil jeg egentlig dette.

 

Men når den lille ligger i armene tror jeg nok at jeg vil føle at alt er perfekt og som det skal være.

 

Anonymous poster hash: f3862...ff3