hormontroll om bare gråter, og er ensom

[Anonym bruker]

jeg gråter hele tiden. mest fordi jeg føler meg kjempe ensom. det er samboeren min som har mast mest på baby, jeg ville vente.

 

men jeg ønsket med jo baby jeg også.

 

nå er jeg 6 uker på vei. og alt jeg gjør er å gråte. han jobber bare overtid hele tiden, så jeg ser han aldri. denne uken har jeg sett han 2 timer til sammen kanskje,

 

jeg har sakt dette flere ganger til han, men jeg tror ikke han forstår. i dag begynte jeg å gråte masse, så han kom hjem fra jobb, vi snakket sammen i 30 minfør han sovnet. (jobbet hele natt)

 

 

jeg er så ekstrem ensom. jeg begynner å angre. og jeg vet ikke om han forstår alt dette selv om jeg sier det.

 

han er kjempesøt på mange måter. han ringer vær dag og spør hvordan det går med magen. er han hjemme, så gir han magen kos også osv.

 

så han er egentlig en kjempe fyr, som bare elsker å jobbe.

 

 

jeg bare skulle ønske han elsket meg like mye som jobben...

Anonymous poster hash: 89892...935

[Tone Aanderaa]

Uff kjære deg, det hørtes tungt ut for deg. Det første jeg tenker, er at du trenger noen å snakke med som ser deg og dine behov akkurat nå. Du er sårbar nå som du er gravid og trenger å bli sett. Har du tatt kontakt med jordmor enda?

 

Jeg har jobbet som helsesøster i mange år og vet hvor viktig det er med tett og nær oppfølging for å blant annet forebygge svangerskapsdepresjon. Jeg er sikker på at mye kan løses med en god samtalepartner for deg.

 

Det er normalt å være mer sensitiv når man er gravid, som du selv sier, produserer du nå hormoner som kan påvirke humøret ditt.

 

Jeg tror det også kunne vært nyttig for dere to å snakke med noen som kan hjelpe mannen til til å se deg.

Masse kjærlighet sender jeg til deg.

 

Lykke til:)

[Esperanza86]

huff! så trist at du føler deg slik! 

 

Jeg skjønner godt hvordan det kan føles, og har selv måttet jobbe med selv for å fokusere på gleden av å få lov til bære en baby! Jeg kjenner ikke mange her jeg bor, men heldigvis har jeg fått mye tid med mannen i det siste og skjønner godt at du savner det. 

 

Jeg syns absolutt du burde, som Toen Aanderaa sa, prøve å snakke med noen andre om det. Det lønner seg ofte å få en tredje part til å hjelpe oss ut av "depresjonen". 

 

Gratulerer med graviditeten og håper du klarer å glede deg over det