Snart sykepleier.....og egentlig vettaskremt....:/

[Anonym bruker]

...noen fler som har tenkt slik?? Er redd for ansvaret, ikke ha kontroll, ikke kunne svare på medisinske spm som jeg bør kunne osv.....syns det er merkelig at jeg skal kunne kalle meg sykepleier om et halvt år....

Anonymous poster hash: 1e45e...1bc

[Anonym bruker]

Er i akkurat smme båt som deg! Gruer meg som en hund, og har faktisk vurdert å bytte studie for å unngå det ansvaret :/ alle sier dem var livreddd et første året, men at det gikk seg til... håper det!

 

Anonymous poster hash: 438bd...390

[Anonym bruker]

Kan fortelle deg at jeg har vært sykepleier i 16 år, og vet fremdeles ikke alt! Det viktigste du kan tenke på er at du er bevisst på hva du kan! Er du i tvil, så spør!!! Hadde en gang en ung kollega som ikke hadde stelt en av pasientene en morgen, han "sov" så godt... var bevisstløs, og døde noen timer senere... Flere vonde episoder jeg kan nevne etter mange år. Du har lov til å være ny! Innrøm at du ikke kan alt. Men er enig med deg i at ansvaret er enormt, og det er ikke rom for feil når man jobber med syke mennesker.

Jeg angrer forferdelig på mitt valg! Er møkk lei av å jobbe når alle har fri! Lønna står ikke til ansvaret heller. Forferdelig vanskelig å finne jobber på dagtid, de vil alle ha. Dessuten forventes det at du som sykepleier skal jobbe som det, fordi det er en skrikende mangel på det. 

Men regner med at du har gjort deg dine tanker rundt alt dette før du valgte Jobben har også gitt positive ting! Har videre utdanning i akuttmedisin, og har kjørt ambulanse i mange år. Det er deilig å gå hjem fra vakt, og vite at noen lever pga det du har gjort på jobb! Er vel plusser og minuser ved alle yrker.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 8f4aa...55f

[amandine]

Det er klart det går seg til! Ingen forventer at du skal være nyutdannet og verdensmester! Og så lenge du er redd for å gjøre feil kommer du til å gjøre en god jobb, tenker jeg. Verre med de som tror de er ufeilbarlige. Lykke til med viktig og meningsfull jobb!

[Anonym bruker]

Jeg var ferdig for halvannet år siden, og var livredd etter at alle eksamener var levert. Håpet at jeg skulle stryke på bacheloren... Har tilbragt det siste halvannet året med å dobbel- og trippelsjekke det meste. Medisiner, pumper, infusjoner, medisiner igjen, om de puster, blodtrykk, journalnotater, medisiner igjen...u name it. Men fra dag en har jeg stort sett alltid gjort noe på jobb som gjør at jeg kan tenke "fy flate, det der klarte du bra!" Om det er fordi en pasient føler seg godt ivaretatt, at en kollega sier "hm, det har jeg ikke tenkt på", eller at previsitten går som smurt nettopp fordi jeg har trippelsjekket alle blodprøvesvarene..det er de tingene som gir selvtillitt, og det er så viktig å se det selv! Ikke ha for høye krav til deg selv, vit at du har gjort det du kan for å ta riktige valg, husk å se på pasienten, ta på pasienten og lytt til pasienten og spør når du lurer på noe Da går det bra. Ingen har aldri gjort feil! Ikke vær for usikker, og ikke vær for selvsikker Og husk at pasienten vet ikke at du er livredd

Anonymous poster hash: f6d03...a93

[★julestjerne★]

Trur dette er heilt standard, ville vore meir skremt om du tenkte du kom til å vere utlært idet du fekk autorisasjonen.

[Anonym bruker]

Sånn er det vel for mange av oss innen helse. Du skulle sett meg første nattevakt alene som turnuslege på et lite lokalsykehus. Ikke mye høy i hatten. Var mange ganger de første årene jeg følte meg på gyngende grunn. Det har heldigvis blitt bedre og nå trives jeg med jobben og ansvaret.

Be om hjelp! Det er lov å være fersk og nyutdannet. Masse lykke til!

 

Anonymous poster hash: 7e3cf...557