Barn og døden...

[Anonym bruker]

Hei

Jeg har en jente på 5, fylte 5 i november. Hun spør så mye om døden, og virker redd for døden. Når hun skal dø, når mamma og pappa osv skal dø. Nesten hver morgen spør hun. Jeg synes dette er så vanskelig. Det virker som om hun tenker mye på dette, og er redd for dette, hvordan snakke med henne om det når hun spør??

 

Har en gutt på 9 og en jente på 11, de har aldri vært sånn som dette... Hun er mye redd når hun skal sove, de to andre har aldri vært noe redde. Så jeg synes dette er svært vanskelig...

 

Anonymous poster hash: 8f309...833

[Anonym bruker]

Mitt beste råd er å være ærlig med henne. Om at ja, vi alle skal dø. De aller fleste av oss dør når vi blir skikkelig gamle. Ingen av oss vet hva som skjer når vi dør, men å dø er ikke så ille. Men det er veldig trist for de som blir igjen. Barn er ærlige, og de forstår det meste bare vi er ærlige med de. Å være unnvikende og ikke ville prate om det, catcher de fort.

 

Anonymous poster hash: 2dd4a...d1a

[♥Madam Mim♥]

Har ei jente på snart 4 som også er veldig opptatt av døden.

Hun vet at man kan dø hvis man gjør forskjellige ting og når man dør så kommer man til himmelen. Snakker om dette nesten daglig.

Forskjellen her er at hun ikke er redd og tror vel at man reiser på ferie når noen dør. Forstår ikke at de er borte for alltid. Hun har aldri opplevd st noen hun er glad i dør.

 

Snakk åpent om det og fortell at alle skal dø en dag, men det er lenge, lenge til så det trenger hun ikke være redd for. Er ikke akuratt nødvendig å fortelle ei lita jente at man kan dø i en ulykke i morgen. I barnas verden synes jeg at alle kan få leve til de blir gamle..

[Anonym bruker]

Jenta mi på 8 år har også alltid vært veldig opptatt av døden. Men det henger nok med at vi har flere nære som dessverre har gått bort de siste årene.

 

Når hun spurte meg om hva som skjer etter døden og hvor man kommer sådnudde jeg heller sspørsmålet tilbake til henne. Da fikk jeg som svar : "Jeg tror man svever opp i himmelen og der er alt gratis. Vi kan hente oss mat og godteri i butikken uten å betale. Vi får en ny kropp, en som ikke er gammel eller syk lenger. Dyra kommer til dyrehimmelen og står alltid ved menneskehimmelporten og tar imot de de kjenner. Menneskehimmelen og dyrehimmelen er rett ved siden av hverandre.

 

Ja det var det jeg husket hun sa og da svarte jeg at det kan hende at det er sånn det er. Vi får vente og se hun er hvertfall overbevist om at våre dyr og våre kjære møter henne der oppe vis hun dør før meg. Hun vil uansett ikke bli alene.

 

Jeg synes det er viktig å snakke med barna om døden og involere de i skjbnene i familien tilpasset alder.

 

Anonymous poster hash: 19814...5b5

[Anonym bruker]

Enig med første som svarer her. Snakk med henne! Min gutt spurte mye om døden da han var rundt fire år. Da kjøpte jeg to bøker om døden. En av en psykolig om hvordan man kan snakke med barn om det. Lurer på om det var Dyregrov.. og en som het farvel herr muffin (eller noe sånt) som er ev vakker og litt trist barnwbok om en hamster som dør.. i tillegg tok jeg med gutten min på kirkegården for å se på gravene.. han ble roligere etter at vi hadde snakket mye om det og han hadde fått lov til å stille de samme spørsmålene mange ganger. Jeg har valgt å si at når vi dør slutter kroppene våre å virke og vi kan ikke kjenne smerte og er ikke i kroppen lengre. Kroppen blir som et skall som begraves. Også har vi snakket mye om hva sjel er og at noen tror sjelen går opp til himmelen. Jeg er ikke kristen selv, men ønsker at gutten min skal kunne se på dette med litt magi ig glede og nysgjerrighet enn så lenge. Det er jo opp til hver enkelt hva en vil fortelle til barna, men jeg mener det er utrolig viktig å svare konkret og tydelig på spørsmål..

 

Anonymous poster hash: 05203...b4e

[Anonym bruker]

Sønnen min er veldig opptatt av farlige ting og snakker i perioder mye om sprenging, skyting, brann og lignende. Vi snakker generelt lite om dette hjemme, og han fanger nok mye opp i barnehagen. En stund synes jeg det var veldig ubehagelig når han snakket om dette, og sa blant annet at andre kunne bli redde hvis man snakket mye om slike ting. Jeg luftet dette til en mor med et eldre barn som også var opptatt av slike ting og hun ga meg et utrolig godt råd. Hun fortalte meg at barn som snakket mye om sånt ofte ser an vår reaksjon. Hvis vi blåser av dem eller prøver å føre samtalen over på noe annet, merker de at dette er noe ubehagelig og at vi som foreldre er redde for å snakke om det. Det kan gjøre dem enda mer usikre og redde. Selv om vi ikke snakker om det, vil barna fremdeles gå rundt med tankene. Jeg ble overrasket over at jeg ikke hadde tenkt slik selv, og da sønnen min noen dager senere snakket om det å legge seg under lastebiler osv. spurte jeg ham om hva han trodde ville skje da? Han sa han trodde man døde. Og det var starten på en lang og god samtale om hva vi tror skjer om man dør. I ettertid har han faktisk ikke snakket like mye om det, og jeg følte at han fikk mye ut av systemet under den samtalen. Dette var en avsporing, men mitt råd er å snakke med henne. Stille spørsmål, svare på spørsmål, og vise at du ikke er redd for døden! Ofte er vi voksne redde for å snakke om ting som barn ikke ser på på samme måte som oss.

Anonymous poster hash: fb370...f7e

[Anonym bruker]

Tusen takk dere :)

 

Anonymous poster hash: 8f309...833

[Den perfekte mor, påan igjen]

 

 

Snakk åpent om det og fortell at alle skal dø en dag, men det er lenge, lenge til så det trenger hun ikke være redd for. Er ikke akuratt nødvendig å fortelle ei lita jente at man kan dø i en ulykke i morgen. I barnas verden synes jeg at alle kan få leve til de blir gamle..

Det er veldig dumt å la barn tro at man er udødelig som barn. Før du vet ordet av det erfarer de at det du sa var løgn, hva annet lyver du om da?

 

Mange barn dør, både av sykdom og ulykker, og sjansen er svært stor for at dette vil ramme barn i barnehagen til ditt barn, eller at noen i barnehagen kjenner noen som osv.

 

Man kan godt si at de fleste er gamle når de dør, men jeg ville ikke ha dratt den lenger enn det.

[Anonym bruker]

Deter ikke vanlig at barn dør, heller uvanlig. Jeg har hørt om ett dødsfall av barn i bhg alder i de bhg jeg har jobbet i, da et barn som ikke var friskt. Da er det vanligere at foreldre dør, og de fleste små barn anser foreldre som " veldig gamle".

Ulykker synes jeg barnehagebarn skal skjermes for til de evt må forklares, inntil det kan døden være noe fredelig.

 

 

Anonymous poster hash: 5bd93...757

[Anonym bruker]

Deter ikke vanlig at barn dør, heller uvanlig. Jeg har hørt om ett dødsfall av barn i bhg alder i de bhg jeg har jobbet i, da et barn som ikke var friskt. Da er det vanligere at foreldre dør, og de fleste små barn anser foreldre som " veldig gamle".

Ulykker synes jeg barnehagebarn skal skjermes for til de evt må forklares, inntil det kan døden være noe fredelig.

 

 

Anonymous poster hash: 5bd93...757

 

Sånt går ikke nødvendigvis så mye inn på barn som vi kanskje tror. Jeg husker da moren min skulle lære meg hvordan jeg skulle oppføre meg i trafikken, at jeg måtte gå på fortauet, holde henne i hånden når vi skulle over veien osv. Og hvis jeg ikke gjorde som hun sa, så kunne jeg bli påkjørt. "Og da har vi ingen liten jente lenger da, tenk så trist det hadde blitt for oss."

 

Jeg ble ikke skremt av det, det var liksom bare sånn det var...

 

Anonymous poster hash: 6d7ce...2be

[Anonym bruker]

Jeg jobber på sykehus og dere skulle bare visst hvor "vanlig" det er at barn dør.

Både av sykdom og ulykke. Bare på min avd så har fire barn dødd hittil i år. Og det er våre kjente nære pas. Som har Vært hos oss i flere år.

 

Når man jobber med akutt/kronisk syke barn så får man innblikk i en verden de rundt deg aldri kunne forestilt seg.

 

Anonymous poster hash: 19814...5b5