Angrer du på yrkesvalget ditt?

[Anonym bruker]

Jeg er helt i starten av den yrkeskarrieren jeg har valgt, og jeg har studert i mange år for å komme dit jeg er. Har imidlertid begynt å angre på hele yrkesvalget mitt, da det tar så mye tid og energi at jeg ikke har noe igjen til mann og barn. Føler jeg har satt meg selv i en vanskelig situasjon, for det er jo forventet at jeg nå skal jobbe og bidra til familiens økonomi, samtidig som jeg gruer til hver arbeidsdag. I det siste har jeg grått mye etter jobb, føler meg utilstrekkelig selv om jeg virkelig gjør mitt ytterste for å være "flink", mange overtidstimer etc..

Skjønner at det SKAL være hardt å være i starten av en yrkeskarriere og i tillegg ha småbarn, men hvor langt skal man strekke seg? Noen andre som angrer på yrkesvalg? Noen som har gjort noe med dette? Eller bør jeg prøve å " stå han av"?

 

Anonymous poster hash: 1b92c...b48

[Gjest Hercule Poirot]

Nei, jeg angrer overhodet ikke. 

Av og til er man jo i tvil, i tøffe perioder, men når jeg oppsummerer, så er jeg alltid fornøyd med yrkesvalget mitt. 

[Anonym bruker]

Jeg angrer. Har 4 års høgskoleutdannelse (bachelor + tilleggsutdanning), men angrer på at jeg ikke valgte et yrke hvor jeg kunne brukt mine kreative egenskaper. Min største drøm er å jobbe som konditor.

 

Anonymous poster hash: a885f...f47

[Anonym bruker]

Ja.. Bachelor, ppu og master.. Fordelen er at jeg har mange muligheter

 

Anonymous poster hash: 00986...e2a

[Anonym bruker]

Delvis. Snart 2 mastergrader og 38 år. Liker dessverre kun den delen av yrket som er vanskelig å kombinere med familieliv, og hater kontorarbeid mer og mer etterhvert som jeg blir eldre. Litt for gammel til å endre helt, selv om 30 år til bak en pult ikke frister noe særlig.

 

Anonymous poster hash: 297e9...2f3

[Anonym bruker]

JA!!!! Trives å jobbe med mennesker, kan ikke sitte på kontor hele tiden. Men hvorfor måtte jeg bli sykepleier?

Anonymous poster hash: f29a2...a34

[♥Madam Mim♥]

JA! Har ikke videreutdannelse, men angrer veldig på videregående. Skulle ønske veilederne sa til meg "velg det du får jobb som, og ikke det du ønsker mest".

 

Er helsesekretær, men å få 100% stilling som dette er vanskelig. Skolen ligger også i nærheten så hvert år kommer det 12-15 nye konkurrenter på markedet.

Har aldri jobbet som dette, og nå er det så mange år siden at alle systemer og aparater er skiftet ut dermed er jeg tilbake i steinalderen i kunnskap.

 

Skal nok ta videreutdanning en eller annen gang i fremtiden, men det blir nok når barna er mye eldre og har hus osv på plass :-)

[Anonym bruker]

Jeg er i en veldig liknende situasjon! Er nyutdannet etter 6 år på et krevende studie. Jobben er krevende i seg selv, og ekstra mye når man er så fersk som jeg er. Jobber 100 %, og har veldig lite energi til overs. Kjipe arbeidstider er det også. Jeg har likevel fortsatt den lidenskapen som gjorde at jeg valgte yrket, og håper virkelig at det går seg til når jeg blir litt mer erfaren og rutinert på jobb!

Anonymous poster hash: 6a10b...46c

[Guttaboys]

Angrer vel ikke...har mange muligheter mtp utdannelsen, men alle innebærer å jobbe med mennesker som er i behov av hjelp. Og omsorgstretthet er noe som kan "ramme" en over tid, i mitt yrke. Men foreløpig trives jeg godt. Har jobbet i 6 1/2 år som ferdigutdannet, og har nettopp tatt ett år videreutdanning.

 

Vet heller ikke hva annet jeg kunne utdannet meg som...har ingen andre interesser. Så jeg er vel stuck;)

[Anonym bruker]

Jeg angrer på mitt yrkesvalg. Er 10 år siden jeg ble ferdig utdannet, og jobber som det er jeg utdannet som, men trives ikke. (eller, trives veldig godt med kollegaer og jobbmiljø, er kun selve arbeidsoppgavene jeg ikke trives med)

 

Jeg gruer meg for å gå på jobb ofte, kjeder meg, og synes jeg er utilstrekkelig, og kommer ofte til kort.. (Føler det selv, kommer alltid i havn med det jeg skal gjøre). Sliter veldig på familielivet og alt egentlig..

Er litt smått på  utkikk etter annet å gjøre, men samtidig er det litt skummelt å skulle si opp en godt betalt, og trygg jobb, og kaste seg uti noe ukjent.. 

Anonymous poster hash: 94fec...95b

[Anonym bruker]

Ja, jeg angrer. Skulle valgt en helt annen regning allerede fra VGS. Den som hadde visst det man visste i dag...

Har bachelor og nå vurderer jeg å gå tilbake til VGS for å kunne bli det jeg vil.

 

Anonymous poster hash: dc08d...c56

[Anonym bruker]

Ja, jeg angrer. Jobben er fin, problemet er bare at selv med doktorgrad i mitt yrke er det nesten umulig å få jobb... Skikkelig misunnelig på alle som har fast jobb, og regner med at jeg snart må omskolere meg for at jeg skal ha sjanse på noe sånt før fylte 40. Men kan ikke si at skolebenken frister mye...

 

Anonymous poster hash: ad708...842

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min som lærer når jeg får tilbringe tiden sammen med elevene og undervise. Dessverre blir det mer og mer en kontorjobb. Mens andre stillinger får mer fleksitid, får jeg mindre. Arbeidstiden blir låst til møter og papirarbeid. 

I tillegg til å undervise og drive med for- og etterarbeid, opererer jeg som sykepleier, oppdrager, barnevernspedagog, mekler i familiekonflikter og "reservemamma". Det forventes at jeg alltid er blid og fornøyd, og at jeg har kontroll på 30 elever med diverse diagnoser og utfordringer. Jeg skal aller helst være tilgjengelig i 24 timer i døgnet.

 

Det er mange gode øyeblikk i jobben, og heldigvis blir man verdsatt av elevene. For barnas skyld, håper jeg på en forbedring snarere enn en forverring av læreryrket.

Men en ting er sikkert: Rører de sommerferien, finner jeg meg noe annet å gjøre.

Anonymous poster hash: 84689...eb1

[Anonym bruker]

Angrer litt på at jeg ble sykepleier. Er så lei av å drive brannslukking hele tiden. Føler meg som en robot som står på pinne for alle. Skal begynne på videreutdanning så kanskje leder til dagstilling i det private. Føler det kanskje blir bedre at mine kunnskaper tjener inn penger til bedriften. Nå som jeg jobber i det offentlige så bruker jeg jo bare penger. Jeg bidrar jo ikke til økt gevinst. Alt skal spares inn på. Er lei.

 

Anonymous poster hash: e7572...426

[Fero]

Jeg hadde en drøm om å jobbe innenfor elektronikk eller mekanikk, men alle snakket meg i fra det når jeg skulle søke på VGS. Angrer den dag i dag på at jeg ikke dreit i hva andre sa, og valgte yrkesfag.

 

Nå, ørten år etter sitter jeg uten utdannelse etter flere mislykkede forsøk (pga manglende interesse) på høgskole og universitet, og med en kjempevegring for å ta VGS på nytt for å endelig kunne velge yrkesfag..

[Anonym bruker]

Ja, det er derfor jeg ikke jobber med det jeg er utdannet til. Jeg begynte aldri å jobbe med det jeg er utdannet til, fikk såvidt gjennomført hele utdannelsen før jeg ble helt bestemt på at jeg hadde valgt feil. Så papirene err i orden, men kommer nok aldri til å jobbe med det. En kontorjobb, og jeg kommer aldri til å trives på ett kontor forran en datamaskin. Jeg må ha mennesker rundt meg hele tiden, og masse nye utfordringer hele tiden. Stortrives i jobben jeg har nå. Jeg tjener faktisk litt bedre i jobben jeg har nå, enn jobben jeg hadde hatt om jeg hadde fulgt utdannelsen.

 

Anonymous poster hash: 46fce...b5f

[Anonym bruker]

 

Jeg angrer på mitt yrkesvalg. Er 10 år siden jeg ble ferdig utdannet, og jobber som det er jeg utdannet som, men trives ikke. (eller, trives veldig godt med kollegaer og jobbmiljø, er kun selve arbeidsoppgavene jeg ikke trives med)

 

Jeg gruer meg for å gå på jobb ofte, kjeder meg, og synes jeg er utilstrekkelig, og kommer ofte til kort.. (Føler det selv, kommer alltid i havn med det jeg skal gjøre). Sliter veldig på familielivet og alt egentlig..

Er litt smått på  utkikk etter annet å gjøre, men samtidig er det litt skummelt å skulle si opp en godt betalt, og trygg jobb, og kaste seg uti noe ukjent.. 

 

Anonymous poster hash: 94fec...95b

 

Dette er som jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra at det ikke sliter på familielivet.

Trives veldig godt med kollegene, men kjeder meg ihjel med arbeidsoppgavene. Har videreutdanning og er snart ferdig med en master i tillegg, men vet at det hverken vil gi meg høyere lønn eller andre arbeidsoppgaver. Er på utkikk etter ny jobb, men det meste som lyses ut er tiltenkt noen andre, det lyses kun ut fordi det er påkrevd. I tillegg pålegges vi mer og mer arbeidsoppgaver som ikke går på faget.

 

Anonymous poster hash: c70c5...56d

[Anonym bruker]

Ja, jeg ble lege og gruer meg til jobb hver dag. Utallige timer overtid, aldri lunsj eller tissepauser, aldri fast jobb. Helgejobbing, nattarbeid og turnus opp og ned i mente.

 

Anonymous poster hash: ec99a...d1f

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ja, jeg angrer på at jeg ble sykepleier. Tar videreutdanning nå som jeg har foreldrepermisjon, og håper på en dagtidsjobb etterhvert.

 

Hadde rammebetingelsene vært bedre, hadde jeg nok fremdeles elsket jobben min. Men akkurat nå, med små barn, synes jeg rett og slett ikke at det er verdt det.

[Anonym bruker]

Jeg er bibliotekar og angrer ikke på det. MEN angrer på at jeg gikk inn i folkebibliotek og ikke fagbibliotek. Samme hvor god og viktig jobb jeg gjør, så er man nedleggingstruet. Man blir satt pris på av brukerne, men ikke av arbeidsgiverne. (Unntatt i fest-taler)

 

Anonymous poster hash: 7acc0...ea6

[Anonym bruker]

ja, jeg angrer hver dag- og spessielt nå i julen. At ingen sa til meg at jeg burde tenkt lengre enn hva jeg drømte om. Jeg er blomsterdekoratør, og familieliv i desember er det lite av Så mens "alle" andre foreldre baker pepperkaker og leker i snøen med barna sine så er jeg på jobb. Jobber på et senter også, så er mye kveldsarbeid til vanlig også, men nå i desember er det jo helt vilt!!! Min største drøm er 8-16 jobb. Hva vet jeg ikke, men 8-16 hadde vært fantastisk. 

Anonymous poster hash: 30524...d42

[Anonym bruker]

Jeg er jurist. Angret da jeg hadde min første jobb. Det var under dårlig ledelse og jeg følte meg mislykket og utilstrekkelig og jeg fikk dårlig selvtillit. Da angret jeg og ønsket jeg hadde valgt noe annet. Nå er jeg i en jobb hvor jeg trives, har fått opp selvtilliten og ser muligheter for fremtiden. Men jeg tar noe videreutdanning på fritiden og hvis det fenger veldig så vil jeg kanskje ta en utdannelse til eller en master til.

Anonymous poster hash: 44e39...350

[Anonym bruker]

Nei! Er tvert imot kjempeglad for at jeg tok utdannelse som sivilingeniør!

 

Kan velge mellom masse spennende jobber. Kan variere mellom ulike stillinger, bransjer og type jobber hvis jeg blir lei eller ønsker variasjon. Får brukt evnene mine, får stadig nye utfordringer, har fin-fin fordeling av tid med mennesker/pc. Og tjener veldig bra. Jobber aldri annet enn 8-16 og har ferie når jeg selv vil!

 

Anonymous poster hash: e53dd...04f

[Anonym bruker]

Nei, jeg elsker å være vernepleier! Har en utrolig spennende jobb hvor jeg jobber med ungdommer og dagene er så varierte og uforutsigbare at du aldri vet hva du møter. Jeg får også brukt hele meg. Dette blir selvsagt slitende i lengden, derfor er det kjempeviktig at jeg ikke tar jobben med hjem ;-)

 

Anonymous poster hash: dc992...fa0