Er sammen med en mann som ikke elsker meg nok

[Anonym bruker]

Jeg mistenker at noe er rart med forholdet mitt:/

Min forlovede er ikke flink nok til å gi meg bekreftelse i hverdagen.

Han skylder også på at han ikke er flink til å ordlegge seg, er sliten, stresset, trett osv..

Men jeg føler at dette ikke skal være noen unnskyldning for hvordan han ordlegger seg til meg.

 

Det går stort sett bare i sex hver dag, som stort sett han setter ønsker for å få.

 

Har jeg problemer en dag og vil prate om det, får jeg bare korte og betydningsløse svar tilbake..

Får nesten inntrykk av at han forstår veldig lite, eller at han bare gir faen.

 

Når svigermor er på besøk og lirer av seg noen skjulte spydige kommentarer til meg, så later samboeren min som om at han ikke fikk med seg seansen.

Men mye annet derigmot får han med seg.

 

Når jeg konfronterer han med dette, så gidder han ikke å diskutere. Eller så lyver han/ror seg unna situasjonen.

Når jeg har kommet med motsvar til svigermor, ja da reagerer han voldsomt og mener jeg er den som var frekk. Eh, skal moren hans liksom få si hva hun vil om meg??

 

Jeg mener mye av oppførselen hans minner om hersketeknikker.

 

Har forsøkt å gå ifra han to ganger før, men da tydde han til tårer. Og sverget på at han skulle forbedre seg. Noe han ikke har gjort!

 

Jeg konkluderer dermed med at han ikke er nok forelsket i meg, og jeg er nærmest blitt avhengig av å få bekreftelser ute. Ikke gjennom utroskap, vel og merke. Men ved å legge ut bilder av meg selv på FB, og ved å spørre mannlige venner om råd. Forde min mann ikke akter å føre en normal samtale helhjertet.

 

Jeg tar det som et dårlig tegn på at jeg liker å få komplimenter ute blandt menn.

Det får meg til å føle meg litt attraktiv.

Men min mann ser ikke ut til å bry seg noe særlig. Og det tar jeg også som et lite bra tegn.

 

Desverre har jeg valgt å få et barn med denne følelseskalde og egosentriske klysen.

Så det blir jo verre å gå ifra han nå.

 

Å dra han med på fam.verkontoret tror jeg blir fånyttes. Vi krangler jo ikke så bustad fyker da.

Men jeg savner en mann som bryr seg om meg:/

Føler jeg går glipp av alle de som i årevis går og beundrer meg..

 

Hva kan jeg gjøre opp i dette?

 

Anonymous poster hash: 03921...e79

[Anonym bruker]

Han høres ut som en ganske vanlig mann. Ikke alle bruker hele dagene sine på å sette ord på følelsene sine og å "snakke om det".

Jeg synes det høres ut som om du konstant trenger bekreftelse fra andre. Og det er ikke noe bra å fiske etter kommentarer fra andre menn når du er forlovet.

Hvis du ikke liker personligheten og væremåten til han du skal gifte deg med, så burde dere ikke være sammen. Det går nemlig ikke an å forandre mennesker!

 

Det eneste jeg reagerer på er at han lar moren sin snakke stygt til deg.

Anonymous poster hash: 50b8c...1d1

[Anonym bruker]

Jeg er også sammen med en mann som ikke elsker meg nok. Min har i tillegg vært utro og flørtet rundt bak min rygg. Han lot også familien sin snakke stygt til meg uten å forsvare meg, men det endret seg nå i det siste. Her har vi vært hos familievernkontoret selv om vi heller ikke krangler (mest fordi jeg holder igjen og overser hans "utbrudd"), og det hjalp litt, vi skal dit igjen på nyåret. Men føler at uansett hva jeg gjør så er det ikke bra nok og han egentlig ikke er forelsket i meg. Føler med deg.

Anonymous poster hash: 6804e...c65

[Sokkedyret]

Høres ikke ut som du burde gifte deg med denne mannen! Du fortjener bedre!

[Anonym bruker]

Jeg konfronterte han i natt, til han sovnet. Og jeg bestemte meg dermed for å endre på min væremåte i dag.

Skal være kjedelig, i tillegg til å kommunisere på lik linje med han.

Kommer til å svare med samme mynt.

 

Tror egentlig ikke at forholdet vårt kommer til å rakne, men noe må jeg jo gjøre for å få han til å skjerpe seg.

Mange menn viser interesse for meg uten at jeg løfter en finger. Og dette tror jeg forloveden min er klar over.

 

Vi bygger hus nå, og snekkeren vi har hyret driver og ler av alle mine vitser.

Synes det er litt deilig med bekreftelse ja:) Men det blir bare med det..

 

Synes det er utrolig rart at han støtter sine familie framfor meg

 

Anonymous poster hash: 03921...e79

[Stratos med 3 barn]

Litt vanskelig å tolke noe som helst utfra hva du skriver synes jeg! Vi vet jo ikke hva du faktisk sier til din svigermor og hva hun svarer, så ikke aner jeg hvem som har rett. Dog kan jeg generelt si at du nok oppnår mer sympati om du svarer du blir lei deg når hun snakker på den måten, fremfor å ta igjen med samme mynt. Set gjør deg nemlig ikke det grann bedre.

 

Det samme gjelder for din manns engasjement. Menn er menn..., ikke alle prater og prater og har særlig behov for samme type bekreftelse som oss. At andre menn finner deg attraktiv kan jo kun tyde på du er pen å se på og behøver jo på ingen måte gjenspeile personligheten din. Mannen din derimot lever jo med deg og trenger kanskje mer enn et utseende for å kunne trives...

 

Dersom du ønsker en bedring og at forholdet skal rettes tror keg du må snu situasjonen å se mer på hva du kan gjøre ikke hva alle andre burde gjøre!

[Anonym bruker]

Du konfronterte ham til han sovnet...!? Hmm. Det høres ut som du maser og maser, spør du meg... Hvor mye gir du ham av ekte oppmerksomhet som kun handler om ham da?

Anonymous poster hash: 41dc6...bc5

[Anonym bruker]

Bare instill deg på at du aldri kommer til å få det du ønsker deg av denne mannen. Er du beredt til å leve med det? Han har ingen fordeler av å endre seg, så hvorfor skal han det?

 

Anonymous poster hash: a2000...bc2

[Anonym bruker]

Begynner navnet hans på E?

Anonymous poster hash: 93d0d...a3f