omtrent daglig havner jeg i en depresiv modus

[Anonym bruker]

Jeg har endelig gått inn i et forhold med en ny kar. Verdens beste, men jeg takler det så dårlig.

Jeg tenker nå pluttselig at han ikke er ærlig, vaser med andre damer. Jeg har blitt helt rar. Jeg tenker pluttselig at jeg hadde det bedre alene, at jeg heller vil bare være for meg selv, men når han er borte savnner jeg han. Jeg tror på han mener alt han sier men likevek kommer det en bølge over meg som overhode ikke stoler på han.

 

jeg forstår ikke hvorfor, jeg har aldri vert så sjalu i mitt liv å det ødelegger hva jeg synes om meg selv. Var jeg ikke klar for et forhold enda? Jeg var ganske sikker pp at jg stolte på han nå, men etter vi ble sammen ble det ille.

 

 

 

Anonymous poster hash: a4ed1...e33

[Anonym bruker]

Det høres akkurat ut som meg!! Vært sammen med en ny kjæreste i 5 mnd, og jeg sliter så med så mange dårlig tanker. Fokuserer så mye på det negative og skal liksom finne ut hvorfor det ikke kommer til å fungere i lengden for å spare meg for smerten om noen år..  

 

Regner med at du har barn siden du er her inne? Jeg synes det er mye vanskeligere med forhold nå når jeg har barn. Setter mye høyere krav, og vet at det potensielt ikke bare er jeg som blir såra hvis han forsvinner ut av bildet. 

 

Men jeg har ingen løsning dessverre. For meg har det hjulpet å snakke med han om det. Også kan du tenke deg selv hvor slitsomt det må være at noen ikke stoler på deg når du ikke har gjort noe for å fortjene det.. Han kommer ikke til å orke det i lengden- så du må nesten bestemme deg. 

Anonymous poster hash: d4804...9aa

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med 3 menn i mitt liv, og alle viste seg å være utro løgnere. To av dem var utro rett etter jeg fødte et barn, i den mest sårbare perioden av livet, og angret ikke en gang. Hvis jeg noen gang går fra min nåværende så forblir jeg alene resten av livet, selv om jeg hater å være singel og alene, klarer ikke å stole på en mann igjen og har ikke krefter til å oppleve svik flere ganger. Skjønner deg godt og har dessverre heller ingen løsning.

Anonymous poster hash: 5e0e6...ad4

[Anonym bruker]

Jeg snakket med han om det etter jeg skrev innlegget. Det var fantastisk godt. Han vet om mitt tidligere forhold. Da fikk jeg ikke lov å sovne på sofan, om jeg hadde hodeverk skrek han i ørene mine for å krangle, ikke fikk jeg ha venner eller vere på dette forumet eller facebook.

 

Jeg ble slått og løftet opp etter veggen med kvælertak. Jeg trodde jeg ble elsket men måtte rømme fra exen. Så traff jeg han her. Forståelsefull og hjelpsom. Jeg har kortere moduser for hver gang og jobber med å stole på og finne roen og tenke positivt.

 

Å han forstår dette er en utfordring for meg. Likevel legger han hjertet og sjelen sin ut der for meg å er der for meg. Så fantastisk heldig jeg er..

 

nå må jeg virkelig takle dette og nyte at jeg har møtt en god god mann endelig.

 

Anonymous poster hash: a4ed1...e33

[Anonym bruker]

det er denne situsjonen jg havnet i pluss mye mer med tre menn på de siste fem årene. Er så ødelagt. Men jeg innstillte meg på å være alene men før jg var klar for det dukket han her opp og jeg vil ikke miste han så presser meg selv til og tørre og binde meg og stole på.. det går men det er jævlig tøft..

 

 

Jeg har vært sammen med 3 menn i mitt liv, og alle viste seg å være utro løgnere. To av dem var utro rett etter jeg fødte et barn, i den mest sårbare perioden av livet, og angret ikke en gang. Hvis jeg noen gang går fra min nåværende så forblir jeg alene resten av livet, selv om jeg hater å være singel og alene, klarer ikke å stole på en mann igjen og har ikke krefter til å oppleve svik flere ganger. Skjønner deg godt og har dessverre heller ingen løsning.

 

Anonymous poster hash: 5e0e6...ad4

Anonymous poster hash: a4ed1...e33