Barnehagen er bekymret for barnet mitt :(

[Anonym bruker]

Førskolelæreren tok meg til side og sa at de siste 4 gangene når de har snakket/kjeftet så har hun blitt helt rar,stille og innesluttet. Hun er sånn hjemme også og har kraftige raseriutbrudd hvor hun klorer seg selv. Hva kan dette være?er dette noe å være så bekymret for som bhg var?hun er ellers veldig glad og sosial. Er 4år.

 

Anonymous poster hash: 92536...0f4

[Anonym bruker]

Be barnehagen tilmelde ppt, vanskelig å si noe med så lite informasjon og uten å ha sett barnet.

 

Anonymous poster hash: 20dc9...7d9

[Anonym bruker]

Må man koble inn ppt da?hun har aldri raseriutbrudd i bhg bare hjemme.

 

Anonymous poster hash: 92536...0f4

[Anonym bruker]

Kjære vene, ppt?? Slapp nå litt av, det var snakk om de fire siste gangene, bare!

Det kan snu igjen, så kjapt som bare det.

Bare vær så støttende og oppmuntrende som du greier (ikke lett midt i et trassanfall..), så ser dere om det løser seg. Kanskje hun trenger større ordforråd? Prøv å prate med henne om hva hun føler, på rolige tidspunkt, ikke i eller etter bråk.

 

Anonymous poster hash: edb96...120

[LivetErEnLek]

Anerkjennende kommunikasjon! Når barnet blir sint, så anerkjenn følelsene. Eks: Barnet vil hoppe i sofaen. Du sier nei og barnet fortsetter å hoppe. Du tar barnet bort og sier nei en gang til. Barnet blir rasende og "mister" seg selv, skriker, klorer seg selv osv. Du setter deg ned foran barnet og sier: Nå ser jeg at du ble veldig sint. Og kanskje ble du lei deg også. Og det skjønner jeg. Det er morro å hoppe i sofaen og du hadde veldig lyst. Men mamma har bestemt at det er ikke lov og da må du høre. Det er helt greit at du synes det er dårlig gjort og blir sint. Men du får ikke lov til å slå/klore osv.

 

Det jeg tenker utifra den lille informasjon du gir, er at her har du ett barn som er redd for følelsene sine, som "mister seg selv" når følelsene blir for sterke og som ikke vet hvordan han skal håndtere dem. Det at han skrur av følelsene i bhg når han får korreksjon, tyder på at han rett og slett ikke tørr å slippe dem løs. Snakk med pedagogisk leder en gang til og hør hvordan de tenker å hjelpe barnet med dette i barnehagen. Med mindre det er andre ting som også er bekymringsverdige, tenker jeg at dette har en barnehagelærer mer enn nok kompetanse til å håndtere.

 

Jeg tenker at du skal være glad for at de bekymrer seg for dette slik at barnet kan få hjelp. Mer enn nok av ungdommer der ute som sliter med det samme, aldri har blitt sett og som stadig havner i konflikter med alt og alle rundt seg.

 

Lykke til :-)