Føde

[Anonym bruker]

Jeg lurte på om noen kunne være så snill og fortelle meg hvordan d er å føde? Sånn på ordentlig? Jeg har lyst på barn men tørr ikke pga fødinga. Veldig veldig redd for smerte!

Jeg har utsatt det hvert å å bli gravid pga min angst for føding.

Vil vite hvordan d er før, underveis og etterpå. Og hvordan dere har det der nede etter fødselen. Sprekker man opp osv..

 

Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: f53f1...b08

[Anonym bruker]

Bestill time hos fastlegen din for å prate om fødeangsten din du. Det har de vært borti mange ganger før og da kan du spørre om alt du lurer på.

 

Anonymous poster hash: cd074...58b

[scarecrow2011]

Varierer fra person til person og for hver fødsel. Umulig å si. Vondt for de fleste,men de fleste er også gørrlei på slutten og er glade for å bli ferdig.

[Julie (:]

Det er en fantastisk opplevelse. Ja, det gjør vondt, men ikke hele tiden og er relativt fort overstått. Lykke til, dette fikser du! Men enig med de over, snakk med fastlegen eller en jordmor.

[Julie (:]

Og jeg er til vanlig en stor pyse, altså. Bare så det er sagt.

[Gjest Anybody]

Hei fødte kort og greit på 4 tiner dra start til slutt. Neste smertefritt.

 

Etterpå slet je ned hemoroider:/

 

Men selve fødselen var fantastisk! Har så lyst til å oppleve det igjen..

Deilig å bare ligge der og slippe kontroll, og virkelig merke hvor fantastisk kroppene er som bare gjør hele jobben for deg og gir klare signaler på når du skal puste inn og ut og presse.

Utrolig! Å føde er fantastisk!

 

Å være gravid opplevde jeg også som en fantastisk opplevelse! All spenningen, forventningene. Og det å bli så godt kjent med egen kropp.

 

Wow ! Det unner jeg alle

[småmåsen]

Fantastisk... er slitsomt ja, men det er vel som å løpe maraton eller noe. Man har "øvd" lenge... glad når det starter... litt umotivert siste bakken, Men er så stolt av seg selv når man kommer i mål... og så får man jo gullmedalje hver gang

 

 

Og siden jeg venter min nr. 4 så kan det jo ikke være så ille, eller hva tror du?

 

Men snakk med noen om dette!

[Anonym bruker]

Jeg ønsket å dø med førstw, så vondt var det.... Men var glemt etter litt da såååå verdt det:)

 

Anonymous poster hash: faf7a...992

[Anonym bruker]

Min var fantastisk. Magesmerter som ved diarè, og trykka ut en diger "bæsj" av feil åpning. Jeg tøyser, det var ikke sånn.

Fødsel er så forskjellig fra kvinne til kvinne, fra svangerskap til svangerskap. Det finnes ingen fasit, ei heller for dem som har født tidligere. Jeg er veldig spent på min neste fødsel, om den blir noe lik den første. 

Jeg gledet meg til fødselen, og jeg hadde en relativt tøff fødsel, men det gikk fint. Jeg var godt forberedt, jeg tok imot smertene fremfor å jobbe mot dem (altså, jeg jobbet med kroppen, fremfor å motarbeide den, stålsette meg for hver rie ol.). Det var kanskje en tøff fødsel, men jeg hadde likevel en fantastisk opplevelse. Jeg vil gjerne føde igjen, tross smertene. Og jeg skal glede meg til neste fødsel også  
Jeg tror psyken spiller stor rolle, så gleder du deg, vil alt gå lettere. 

Anonymous poster hash: 81677...40f

[Anonym bruker]

Det å svare om hvordan det virkelig er å føde er faktisk helt umulig, for det er så sinnsykt forskjellig fra person til person. Noen syns nesten ikke det er vondt, noen syns det er så grusomt at de trodde de skulle dø. Noen babyer nærmest sklir ut, andre bruker flere døgn på fødselen. Kollegaen min fødte sin ene på 45 minutter fra første tegn på at noe skjedde (og jeg trodde mine fødsler var raste på 1,5 og 2,5 timer), mens en på barselgruppen min lå i aktiv fødsel i 35 timer og endte til slutt opp med hastesnitt (de som diskuterer på dette: er det hun har fortalt selv).

 

Personlig er jeg superpysete med lav smerteterksel, jeg syns det var fryktelig vondt å føde, men hadde styrtfødsler så det varte ikke så lenge. Det var absolutt verdt smerten, og jeg ville aldri valgt keisersnitt foran vaginal fødsel. Det er hvertfall ikke verre enn at jeg nå har to, og det er absolutt ikke fødselen som stopper meg fra å få flere

Anonymous poster hash: afbb4...aa3

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange flotte svar! Setter veldig stor pris på det!

Jeg er så redd for å føde at jeg av og til sitter å gråter for meg selv, men har så lyst på barn.

Men er det mulig å få keisersnitt?

 

Anonymous poster hash: f53f1...b08

[Anonym bruker]

Du kan jo få epidural Det tar bort de verste smertene

Anonymous poster hash: 845ce...2f9

[<3 mine søte små<3]

De fleste sykehus er begynt å bli litt motvillig til å gi ks, pga redsel.

Ivertfall på førstegangsfødende. Da bør det være medisinske grunner. Setefødsel, trangt bekken, eller annet.

 

Vil anbefale deg å snakke med psykolog ? For å fortelle om redselen .

Om du skulle bli gravid, så snakk med JM. Du vil få god veiledning .

 

Selv endte jeg opp med ks. Fikk ikke mer en 4 cm åpning på 2 døgn med rier. Dette med

førstemann.

Andre ble jeg satt i gang, men etter 1døgn endte jeg opp med ks denne gangen og.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne fått prøvd å føde vaginalt. Men om jeg skulle bli gravid igjen. Så blir det ks uansett..

Så føler meg litt snytt. Setter litt begrensinger på hvor mange barn en kan ha.

 

Skal og si at jeg har en del arrvev etter første ks, der arrvevet er vokst sammen men urinblæra

Og arrvev gjør at livmorå ikke er like elastisk.

[Anonym bruker]

Tar virkelig epidural bort all smerten?

 

Anonymous poster hash: f53f1...b08

[Anonym bruker]

Tar virkelig epidural bort all smerten?

 

Anonymous poster hash: f53f1...b08

 

Det fungerer jo som en bedøvelse fra livet og ned Tar ikke vekk all smerten, men den verste smerten. Litt vondt må man regne med å ha uansett, og keisersnitt har jo også sine vondter.

Folk er som regel ganske lettet etter at epiduralen er gitt! Og det sier jo litt.

 

Anonymous poster hash: 845ce...2f9

[Anonym bruker]

Tar virkelig epidural bort all smerten?

 

Anonymous poster hash: f53f1...b08

Nei ikke all. Men veldig mye. Jeg hadde en veldig tøff første fødsel og fikk epidural med andre. Det ble rene drømmefødselen. Jeg ble bundet til senga ( du blir helt bunnen fra livet og ned) men var mye mer opplagt, mindre sliten og mye mer med enn med første. Jeg kunne født igjen dagen etter den siste fødselen, værre var det ikke.

 

Anonymous poster hash: c9818...e5e

[Anonym bruker]

Epiduralen tok vekk all smerte hos meg. Kjente såvidt at jeg hadde en rie, men var ikke vondt. Så fra jeg fikk epidural til ungen var ute kjente jeg ingen smerte. Jeg fikk epidural helt på slutten, derfor den funket så bra. Får du det tidlig, er det sannsynlig at riene stopper opp og epiduralen må fjernes for å fullføre fødselen. 

 

Ja, det er vondt å føde, veldig vondt. Men det er ikke farlig, bare naturlig smerte. Og kroppen klarer det...og overlever den smerten...hver gang. Er så fantastisk og spennende!

 

Man revner ofte litt, men det merker man ikke. Er så ømt der nede, og man har rier som overdøver det. Er litt ømt i noen dager eller uker etter fødselen, men det har ingenting å si for da er man så glad for at baby er ute.. Etter noen uker er alt som før igjen der nede. Fantastisk å føde!

 

Anonymous poster hash: 62123...71d

[Camillok]

Min fødsel var ikke vond i det hele tatt ok da, åpningsriene var ikke digg akkurat, men det var helt overkommelig selv uten smertelindring av noe slag. Utsrivningsfasen var faktisk ikke vond i det hele tatt to minutter etterpå sa jeg at dette kunne jeg gjerne gjøre igjen vet at de aller fleste ikke er like heldige som meg (og det er ikke sikkert jeg er så heldig igjen). Men jeg også tror det er viktig å glede seg til fødselen og jobbe med kroppen lykke til

[Anonym bruker]

Siden det er såå forskjellig fra person til person og fødsel til fødsel ville jeg heller tatt kontakt med en jordmor på helsestasjonen og pratet med henne

Anonymous poster hash: 6313a...26e

[Anonym bruker]

I løpet av en 24-timer lang fødsel så fikk jeg epidural i kanskje en time. Den ble skrudd av da ungen skulle ut, så nei, epidural tar ikke bort all smerten det er ikke sånn at de setter epidural så fort du får vondt.

 

Fødselen min var for så vidt så jævlig at hvis noen hadde gitt meg en pistol, så hadde jeg skutt meg selv. Ikke for å skremme deg, men for å balansere alle disse som synes det var så godt som smertefritt å føde. De fleste fødsler ER veldig vonde, spør en hvilken som helst jordmor. Men kvinner gjør det likevel igjen og igjen... Selv jeg Hvis du har fødselsangst så kan sikkert jordmor eller sykehuset tilby deg hjelp,

 

Anonymous poster hash: dc4ab...b70

[Anonym bruker]

Ja, det var vondt! Kjempevondt. Men det går ikke an å sammenligne med noen andre smerte, for du vet at smertene har et formål. Du vet at jo vondere det er, jo nærmere er du å få verdens beste premie. En annen ting som er greit med smertene er at de er ikke sammenhengende, du får som oftest pauser innimellom. Jeg hadde en ganske grei fødsel, den varte akkurat passe lenge, og jeg klarte meg med lystgass. Sydde 4 sting, svei en del ved tissing osv første dagene, og hadde en del tyngdefølelse første tiden, men det kom seg med litt knipeøvelser.

 

Min konklusjon er altså ja, det er kjempevondt, men det er såå verdt det. Har ennå ikke hørt noen som har sagt at smertene ikke var verdt det. Det står på en stund, så er det over, og du har fått et lite menneske som du kommer til å elske over alt på jord

 

Anonymous poster hash: e6ca9...b54

[♥Madam Mim♥]

Du kan spørre 100 damer og du vil få 100 forskjellige svar :-)

 

Vet du, jeg var faktisk som deg. Livredd for å føde før jeg ble gravid. Fremdeles, etter to barn, så blir jeg fysisk uvel av å se/høre kvinner som føder. Til og med på film med skuespillere :-D

 

Min redsel forsvant utrolig nok iløpet av svangerskapet. Vet ikke om det er noe i kroppen eller hodet som endret seg jeg, men jeg var iallefall ikke i noe samtale om det eller noe slikt.

Når dagen kom at jeg skulle føde så gikk jeg blid og fornøyd inn på føden fordi jeg endelig skulle møte jenta mi :-)

 

Første fødsel tok 5.5 time fra første rie. Brukte ikke epidural, men synes smertene var til å leve med. Veldig vondt den siste timen, men du overlever. Jeg revnet ingenting, men jeg ble klippet fordi hun ble tatt med sugekopp. Klippet gjorde ikke vondt i det hele tatt, slapp faktisk opp for noe av presset jeg kjente.

Litt sår i etterkant, men ikke noe nevneverdig :-)

 

Andre fødsel endte i keisersnitt fordi han satt på rompa inne i magen. Og keisersnitt, nei huff det er ikke noe jeg gjør frivillig igjen nei!!!

Greit at man ikke kjenner seve fødslen, men de første 48 timene var grusomme, kom meg ikke opp av senga engang. Rimelig vondt i 3 uker igrunn. Helt ærlig så føder jeg heller 2-3 ganger før ett keisersnitt!

Man kommer selvfølgelig over dette også, og det er nesten glemt nå som mini er 7 mnd.

 

Ikke la fødselsangst hindre deg i å få barn. Snakk med psykolog, helsesøster, jordmor eller andre kyndige mennesker.

Det er snakk om noen timer av ditt liv mot mange, mange år med glede. Ingenting i verden slår følelsen av å være mamma <3

[Ugl@ ruger...]

Har født tre barn, og det er noen år siden sist.

De første riene var ikke så ille, jeg var glad og letta ( å gå gravid har ikke vært noe særlig, bekkenløsning, halsbrann, kvalme osv)

 

Det var først fra 4 cm til full åpning jeg syntes det var litt jævlig for å si det sånn. Det var litt som å være i ei skrustikke på midta. Det verka i rygg, hofter og lår. Det var en lettelse å trykke, godt var det ikke, men jeg synes faktisk at åpningsriene var vondere enn selve utdrivingen, den gikk kjapt med alle tre og trolig var den ikke vondt for min del. Jeg slapp også å klippe, revnet ikke og har ikke trengt noen sting.

 

Litt øm nedentil etterpå et par dager, men ikke så ille. Kom meg fort og har ikke had noen problemer hverken i forhold til sex eller " holde" på vannet.

 

Emosjonelt var det helt fantastisk opplevelse, største i verden. Derfor er vi nå i gang med vårt fjerde barn :-)

[Anonym bruker]

Min fødsel var helt grusom, så da jeg skulle ha nummer 2, fikk jeg innvilget planlagt keisersnitt. Det var jeg superfornøyd med, alt gikk så fint! En på barselgruppa mi fikk planlagt ks med førstemann, så det går an hvis man er veldig redd. I allefall i Oslo. Og det er jo høyst relevant å være redd. Jeg var egentlig ikke redd før min fødsel, men fikk helt sjokk over hvor grusomt det var. Men jeg ville nok ikke latt det hindre meg i å få barn. Man kommer jo over det.

 

Anonymous poster hash: 1abd0...422

[småmåsen]

Men keisersnitt er ikke noe dans på roser det heller. Jeg har ikke hatt noen, men har vært operert to ganger i magen og jeg hadde det mye verre i dagene etterpå enn etter fødslene.. da jeg var oppe å gikk, dusjet, kunne kose med ungene mine (fordi jeg ikke hadde sår på magen osv.)

Snakk med noen om dette!