Gå til innhold

Hva hadde dere gjort i denne situasjonen? jobb...


Anbefalte innlegg

Hei,

 

Jeg jobber for tiden 80% med en alt for stor arbeidsmengde. Går ut i permisjon i slutten av januar, så ca 4,5 uker igjen på jobb..MEN har fortsatt ikke fått inn en som skal ta over for meg mens jeg er borte.. Jeg har en krevende jobb, og det er ikke sjans i havet for å kunne ha opplæring på alt i løpet av tiden som er igjen. Sjefen er informert om dette..

 

Dette stresser meg veldig, og jeg er konstant stresset av svangerskapet i seg selv i tillegg til de vanlige oppgavene på jobb. Jeg føler at alt er en eneste grøt og jeg husker ikke hva jeg gjorde eller sa for 10 min siden.

 

Nå vurderer jeg å få mer sykemeldig, enten gradert eller 100% for nurket vokser ikke etter "malen", og jeg legger heller ikke på meg som jeg bør.

 

Noen som kan gi meg tips til hva jeg kan gjøre?

 

Anonymous poster hash: 88346...e08

Fortsetter under...

Enig med eva1985, nå er det tid for å tenke på deg og babyen. Jobben har vel kjent til graviditeten en stund, og har kunnet skaffet vikariat for lenge siden.. Viktigste er at babyen og mor har det godt, ikke meningen at en skal slite seg helt ut før mini kommer, det er jo tross alt da det starter.

Når jeg leste dette innlegget var det nesten som om skrev det selvunder forrige svangerskap. Min jobb situasjon var helt lik. 20% sykemeldt, 120% arbeidsmengde med ingen avløser i sikte... Jeg var også utrolig stresset de siste månedene!! Mitt råd er å ikke gå rundt å vente på at jobben fikser dette. Om noen måneder er absolutt alt som skjer i jobben helt irrelevant, og har ikke arbeidsgiver fikset problemet innen da så er det deres problem (kanskje ikke sant hvis du planlegger å dra tilbake til jobb raskt...). Jeg tok ut ferie 3 uker før permisjon startet slik at jeg fikk samlet meg litt og fikk litt tid til å tenke over hva som kom til å skje (førstegangs) og samle energi.. Men jeg hadde også en vanskelig lege som ikke forstod at stresset på jobben var uutholdelig... hadde sutret meg til 20% og orket ikke krangle om mer da jeg jo i utgangspunktet var frisk og rask (dvs ingen bekkenplager eller kvalme)... Kan du få sykemelding er jo det bedre. Ville ikke hatt dårlig samvittighet. Jobben gir deg ikke noe diplom for at du jobbet 120% til siste dag...

Din viktigste jobb nå er å passe på deg og barnet i magen din! Jobbe kan du gjøre i mange år framover, mens du går kun gravid noen få måneder av livet ditt!

Lytt til kroppen, snakk med legen og bli enig om hva som føles rett for deg :) 

Hi her.

Takk for innspill. Jeg er førstegangs og blir alene med nurket, har også vært alene hele svangerskapet. Er heldigvis ikke plaget av de "vanlige" plagene, bare utrolig stresset og sliten.

 

Jeg får snakke med legen min neste kontroll, da får jeg nok svar på om "vi" fortsatt er for små i forhold til hvor vi skulle vært.. Han er heldigvis veldig forståelsesfull, og det har vært diskutert full sykemelding før. Men får bare utrolig dårlig samvittighet, samtidig som at de har hatt 3 mnd på å finne en erstatter til meg på jobb.. Så er ikke min feil i bunn og grunn.

 

Anonymous poster hash: 88346...e08

  • 2 uker senere...

Annonse

Hi her.

 

Nå har jeg levert 100% sykemelding på jobb.. På reaksjonen til de jeg jobber med, skulle man tro jeg hadde drept noen..

 

Det var ikke noe støtte å få, og de lurte på om jeg ikke kunne jobbe noen timer enkelte dager, "jeg trang vel ikke 100% sykemelding".. Følte nesten hat fra de..

 

Anonymous poster hash: 88346...e08

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...