Er bare så lei meg..

[Anonym bruker]

Forholdet skranter.. eller han mener vi har det mye verre enn hva jeg syns. Dere skjønner, vi flytta fra hverandre men det ble aldri slutt...vi gjorde det vi kunne for å få det til. Mange floker ble også til underveis, men vi holdt ut, og nå i sommer så valgte vi å flytte sammen igjen. Etter mange år med prøving så trodde vi ikke at vi kunne få barn, så dermed begynte vi heller aldri med prevensjon igjen. utrolig teit å ta den risken når man ikke har det helt bra, men vi trodde virkelig ikke vi kunne få barn. Da jeg skjønte at jeg var gravid (hadde mensen)  og dro til legen så sa legen at jeg måtte være godt over 12 uker, da han målte. Og dermed var det bare å slå fra seg tanken om abort. Jeg var jo utrolig glad for at vi faktisk var gravid, men syntes at tiden for å få et barn nå er helt feil. Men det var altså ikke noe alternativ siden legen sa vi var så langt påvei.

 

Vi fikk time til UL etterhvert, og der ble vi flytta mange uker tilbake. Altså tilbake til uke 13 fra uke 19. Det viste seg nemlig at den legen som hadde "målt" meg hadde tatt helt feil... altså jeg kunne tatt abort alikevell.. siden jeg måtte bare ha vært 6 uker da jeg var hos han.

 

Nå er jeg 17 uker, og vi sliter. Han synes vi ikke har det noe bra, mens jeg derimot syns vi har det mye bedre enn på lenge. Vi har jo ønska barn så lenge, men ikke på dette viset. Men det som gjør meg trist er at han er så avvisende. Jeg føler meg virkelig alene med denne kulen på magen..

Han sier jo han vil at dette skal fungere, og derfor har jeg foreslått parterapi/familieterapi til familievernkontoret. Siden han har foreslått dette selv før. Men nå nekter han plent. Jeg må bare dra om jeg vil, men det blir uten han..

Blir så lei meg når han er slik nå. Han vil at vi skal gjøre alt for å få det til, men da mener jeg at han også bør bli med og se om vi har litt godt av å få en 3.persons meninger og syn på ting.

Vi sliter med kommunikasjon bl.a, og derfor tror jeg at vi hadde hatt godt av en prat. Men vet ikke hvordan jeg skal få han med..

 

Blir bare så lei meg av at jeg føler meg så alene, altså uten hans interesse nå. jeg trenger han så sårt... før idag var jeg skikkelig sint på magen..sint for at dette skulle skje nå. Siden vi aldri har fått d til før, når vi prøvde så lenge. Det var jo en av grunnene til at det rakna for oss da. Dette var ikke planlagt, men vi må nesten være voksen og ta ansvar for egne handlinger.. Et lite hjertesukk fra meg..

Anonymous poster hash: cfea7...646

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal dra til familievernkontoret og snakke med dem alene, selv om han ikke blir med akkurat nå.

 

Dere har hatt det turbulent tidligere, så får dere et sjokk sammen, så får dere uriktige opplysninger ift graviditeten.... det er ikke rart om dere begge er i lettere sjokk.

Mannen sier han vil at dere skal få det til å fungere sammen, så ta utgangspunkt i det foreløpig. Kanskje er bare ting for mye kaos innvendig i ham til at han greier å forholde seg til det ordentlig enda?

 

Altså, jeg mener han burde ta seg mer sammen. Du har jo ikke noe valg, for du er den som er gravid. Men kanskje er det nettopp derfor "lettere" for deg å akseptere at ting nå er anderledes, enn det er for ham som ikke kjenner noen endringer på kroppen.

Jeg forsvarer ham ikke, bare prøver å forstå....

 

Når ting er så kaotisk følelsesmessig som det er for deg nå så synes jeg du skal ta de timene på familievernkontoret for din egen del! Du trenger noen å snakke med.

 

Jeg håper du greier å komme over sinnet ift magen og den lille.

 

Tenk, du bærer et lite liv inni deg, det er et mirakel i seg selv - og et enda større mirakel siden dere egentlig ikke kunne få barn. Dette er et lite barn som virkelig vil komme til verden, med deg som mor!

Selv om ting er tøffe nå så tror jeg du kommer til å elske den lille over alt.

Mannen kan velge å delta og være en del av din og den lilles liv, eller han kan velge å ikke gjøre det. Om han melder seg ut så er det han som taper på det!

 

Men hold deg til det han sier, han ønsker å få forholdet deres til å fungere! Akkurat nå så håndterer han situasjonen som en kløne, men gi ham litt tid.

 

Og i mellomtiden så skaffer du deg hjelp selv, slik at du får det enklere.

 

Lykke til - og gratulerer med den lille!

 

Klem

Anonymous poster hash: 7ce21...f8d