Hva mener dere om kresne mennesker matveien? :)

[Frøken Ubesluttsom]

Jeg mener at det er forskjell på å være vanskelig og å være kresen. Å si at man ikke liker noe uten engang  å ha smakt det, er å være vanskelig sånn jeg ser det. Da er man ikke kresen.

 

For meg er det å være kresen å ikke like noe, man kanskje til og med har smakt på gang på gang  i håp om å "venne" seg til eller "vokse fra", men fortsatt  ikke like det. Og det er helt greit tenker jeg....

 

Teiteste jeg hører folk si er at man kan venne seg til noe man ikke liker.. Er det noe jeg ikke liker, så liker jeg det  ikke, ferdig med det.Selv etter å ha smakt ti tjue ganger i løpet av årene er det fortsatt  ting jeg ikke liker, som jeg  ikke har noen forutsetning for eller lyst til å "venne" meg til smaken på.

 

Det er bare noe folk må akseptere. Og alle har ett eller annet de ikke liker/klarer....

[3 i april]

Jeg mener at når barnet ikke vil smake på noe så blir det feil når foreldrene kommer springende med sjokoladepålegget eller pølsene. Da lærer ungene at det er helt greit.

 

Min mellomste var også en periode da han ikke likte løk og sopp men etter at han skjønte at jeg ikke kuttet dette ut så likte han det visst alikevel.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er en såkalt supersmaker. Jeg kastet opp da jeg prøvde å være høflig å spiste opp laksen i selskap hos mormor. Skamfullt var det. Anonymous poster hash: b45f8...b31

 

 Jeg har en hjernefeil som gjør at hjernen mistolker f.eks lukter og smaker. Så jeg har vært borti at man har smakt gamle sneiper, lukter avføring, etc.Og ja, jeg klarer likevel å være høflig.Anonymous poster hash: 18f01...2d5

 Jeg er høflig jeg også, jeg forteller blant annet aldri hva jeg synes det lukter av maten. Men når det skal fortæres går det bare til et visst punkt før kroppen sier stopp, og da må man komme med en unnskyldning av ett eller annet slag. Og så mener jeg det er begrenset hva man trenger å true seg gjennom når man tror man er blant venner? Da kan man vel tillate seg å være ærlig med både hjernefeil eller femdoblet sett med smaksløker? Men, siden det er så lite allment akseptert å være smakssensitiv, så holde jeg som regel kjeft, jatter med, eller juger på meg allergi dersom det blir for ille. Anonymous poster hash: b45f8...b31

Synes du at vanlig mat lukter/smaker trasig?

 

Jeg spiser det meste, men er da ingen glupsk gris fordet:)

Men skal innrømme at billigmat eller grums som noen talentløse matlagere steller i stand, er noe jeg holder meg unna.

Vil bare ha skikkelig mat jeg som smaker godt, og gir meg fornuftig næring:)

Ren mat som grønnsaker,fisk, kylling og svin. Er blandt noen av mine favoritter.

 

Anonymous poster hash: 6481a...4ed

[Anonym bruker]

Jeg er veldig kresen, til hele min families store frustrasjon. Jeg takler f.eks ikke løk pga av konsistensen. Men hvis den er malt helt opp så går det greit. Smaken er god. Paprika synes jeg har ekkel konsistens og smaker vondt. Og listen er laaaaang. Det er lite hyggelig å bli kalt for usjarmerende, for jeg kan virkelig ikke for det. Jeg synes selv det er pinlig og det hender jeg presser i meg noe for å ikke være vanskelig. Men skjønner godt at det er frustrerende for de som inviterer meg på mat.

 

Anonymous poster hash: caf0e...c96

[❤lille stjerne❤]

Mener ikke noe spesielt om dem, de kan jo ikke for at de er kresne. Men tenker at de går glipp av mye godt.

[Anonym bruker]

Har noen venninner som er kresne og jeg gidder nesten ikke invitere dem på middag. Det er åpenlys misnøye med alt som ikke er i deres bittelille kategori for godkjent mat.

Har også venninner som er vegetarianere og allergikere, de er mye enklere å ha på besøk.

 

Jeg har vært nær å kansellere middag i både bryllup og dåp, rett og slett pga de som ikke liker noen ting og som nekter å smake på nye ting. Har ikke hatt eksotisk mat eller noe, men typiske ting de fleste liker. De kresne fikk spesialretter som kostet en hel del, men så og si alt lå igjen på tallerkenen. Ganske flaut spør du meg.

Kastet mat for flere tusen kr tror jeg.

 

Takknemlighet ja...

 

 

 

Anonymous poster hash: 68e02...342

[Optatium]

Jeg har en svoger som bare spiser bearbeidet kjøtt, saus og ris/poteter. Liker ikke grønnsaker, frukt, rene råvarer. Absolutt håpløst, og svært usjarmerende.

Har også en venninne som ikke spiser sau, mer forståelig da dette er mektig mat rent smaksmessig.

Men som det står over het, voksne folk som ikke kan komme på en alminnelig middag uten P ikke spise det ene eller det andre, eller som spør om det er alternativer til bryllupmiddagen fordi de ikke spiser steik er for meg ganske usjarmerende.

[*Yuna*]

Må innrømme at jeg syns det er sært..

[Eeniemeenie]

Kan det vokses vekk fra?

Har selv vært kresen som tenåring osv, men kjenner de som fortsatt ikke gidder smake på ting og som rett og slett er vanskelige.

 

Dette er ikke ment for å krangle, men hva mener dere?

Jeg trodde ALDRI jeg skulle like pinnekjøtt,poteter, fisk, vin, grønnsaker osv osv osv.

Men har da prøvd ut mer fordi jrg er blitt eldre og har barn selv. Og jeg innrømmer faktisk det at jrg brått liker ting etter å ha prøvd ut

 

Men noen er såååå umulige, kan jo ikke by på noe. Og ingen blir enige om hvor vi skal spise ute engang.

 

Noe er lov å ikke like, og selvsagt ikke tåle.

Men noe er det vel mulig å prøve å lære seg på nytt igjen?

Venninna mi liker ikke noe fisk så barna får det ikke men man kan faktisk lage flere gode varianter, bombesikker på at noe ville falt i smak!

 

 

 

Anonymous poster hash: 39028...b71

 

Tenker de går glipp av mye. Mye er en vanesak.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er en såkalt supersmaker. Jeg kastet opp da jeg prøvde å være høflig å spiste opp laksen i selskap hos mormor. Skamfullt var det. Anonymous poster hash: b45f8...b31

 Jeg har en hjernefeil som gjør at hjernen mistolker f.eks lukter og smaker. Så jeg har vært borti at man har smakt gamle sneiper, lukter avføring, etc.Og ja, jeg klarer likevel å være høflig.Anonymous poster hash: 18f01...2d5

 Jeg er høflig jeg også, jeg forteller blant annet aldri hva jeg synes det lukter av maten.  Anonymous poster hash: b45f8...b31

Synes du at vanlig mat lukter/smaker trasig?

 

 

Anonymous poster hash: 6481a...4ed

 

 

Ja, det synes jeg, ofte, men sier ikke det når jeg er på besøk og invitert på mat.

 

Og når jeg leser om eksempler på kresne folk i tråden her, så må jeg innrømme at det høres svært lite sjamerende ut, ja. Enkelte av de dere beskriver høres ut som små trassige og barnslige treåringer.

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

[Anonym bruker]

Det er hyggelig å lese at jeg er et usjarmerende og irriterende menneske fordi jeg er kresen i matveien. Man skulle tro at voksne mennesker bare kunne ta seg sammen å spise alt man fikk servert. Men det er dessverre ikke så enkelt. Noen av oss har store problemer med enkelte smaker og konsistenser. Noen av oss er skapt sånn, noen av oss har opplevelser som har traumatisert oss og vårt forhold til mat. Er det mer sjarmerende om jeg prøver å få ned mat jeg absolutt ikke liker med resultat at jeg brekker meg ved matbordet istedet?

 

Anonymous poster hash: 26396...f5a

Du synes kanskje ikke at det er hyggelig å lese at kresne voksne blir sett på som usjamerende og irriterende, men det er faktisk virkeligheten. Ingen i din nære omgangskrets vil fortelle det direkte til deg kanskje, men her får du høre det rett fra levra. Ønsker du ikke å prøve å endre deg? Dersom man ikke har allergier o.l så handler det nok om at man ikke har vært nødt til å prøve nye matvarer når man var liten.

 

Jeg måtte alltid smake minst 5 ganger på en ny matvare før jeg fikk lov til å si at jeg ikke likte noe og jeg måtte ikke spise mye hver gang.

 

Så du har et valg mener jeg. Enten prøve eller ikke bry deg med at andre har en slik oppfattelse av deg.

 

Anonymous poster hash: cd85c...901

[Tipp topp]

Å høylytt klage på at man ikke liker maten er lite høflig, men det å diskré skyve til siden det på tallerken man ikke liker må da være lov. Jeg synes ikke noe om feks sopp. Kan true det i meg hvis jeg får det servert, men det ødelegger da hele måltidet. Er det ikke da bedre å la soppen ligge igjen og heller kose seg ned resten? Jeg hadde synes det hadde vært trist hvis noen på besøk hos meg hadde truet i seg noe de egentlig ikke likte kun av høflighet.

[Optatium]

Glemte å si at jeg syns det er greit P legge på si en ting, feks sopp, som man ikke liker, men når man ikke forsyner seg av salaten eller grønnsakene fordi man ike spiser sånt, da er det gått for langt spør du meg.

Lurer forøvrig på om kresne voksne mennesker er et problem i den tredje verden?

[Våryr ✿]

Glemte å si at jeg syns det er greit P legge på si en ting, feks sopp, som man ikke liker, men når man ikke forsyner seg av salaten eller grønnsakene fordi man ike spiser sånt, da er det gått for langt spør du meg.

Lurer forøvrig på om kresne voksne mennesker er et problem i den tredje verden?

Jeg ser virkelig ikke problemet, om en gjest ikke forsyner seg av salaten eller grønnsakene. Hvis gjesten ikke ønsker å smake / spise noe som helst, hadde jeg nok blitt ganske oppgitt.

 

Jeg ønsker at gjestene mine skal føle seg velkomne og frie. Ikke at de skal måtte tvinge i seg grønnsaker de ikke liker.

[Optatium]

Våryr: jeg mener mer at det er en uting. Eg er oppdratt til å spise det jeg får servert og ikke bare den dyreste maten (kjøttet).

Er det nære venner gjør det ingenting om de sier at de ikke spiser sau feks, da lager jeg noe annet. Voksne folk som plukker i maten er ikke noe eg setter pris på.

[Våryr ✿]

Våryr: jeg mener mer at det er en uting. Eg er oppdratt til å spise det jeg får servert og ikke bare den dyreste maten (kjøttet).

Er det nære venner gjør det ingenting om de sier at de ikke spiser sau feks, da lager jeg noe annet. Voksne folk som plukker i maten er ikke noe eg setter pris på.

Tror vi er ganske enige egentlig Jeg syns det er utrolig frustrerende å lage mat i flere timer. Og da veldig god mat. Og så vil ikke gjesten(e) smake engang.

 

[Anonym bruker]

Glemte å si at jeg syns det er greit P legge på si en ting, feks sopp, som man ikke liker, men når man ikke forsyner seg av salaten eller grønnsakene fordi man ike spiser sånt, da er det gått for langt spør du meg.

Lurer forøvrig på om kresne voksne mennesker er et problem i den tredje verden?

 

Det finnes nok av folk i denne verden som er tvunget til å kun se på mat som en nødvendig næringskilde til overlevelse, og ikke som et middel til bruk for å kunne bedømme folk som kresne eller ikke. Men prøver du å servere smalahove og gravlaks til en person i den tredje verden, så kan det hende du får noen rynkede neser der også...

 

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

[Jippipippi]

Jeg var super kresen som liten. Har nok fått det stempelet, men jeg har jobbet med saken og liker i dag det meste utenom fisk, oliven og kaffe. Jeg brekker meg rett og slett. Det er ikke fordi jeg ikke har smakt utallige ganger. Spiller ingen rolle om det er torsk eller laks, det går rett og slett ikke ned. Synd siden mann og barn elsker fisk... Jeg har troen på at man kan lære seg å like det meste! Jeg jobber med saken, for det et flaut å være norsk og ikke like fisk...

[Anonym bruker]

Jeg ler av de som må pille av paprikaen på grandiosaen.

 

Anonymous poster hash: 6481a...4ed

 

Hvis noen serverer meg Grandiosa må jeg dessverre pille av paprikaen grunnet allergi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4deee...c23

[Optatium]

Våryr: tror det jeg og :-)

 

Mente ikke å si at man skulle servere smalahove til den tredje verden, vi snakker om "vanlige" ting som grønnsaker og frukt feks. Lurer vel litt på om dette er et riklandsfenomen? Det å ikke like ganske alminnelige ting altså.

[Anonym bruker]

 

 

Og jeg synes folk som er altetende er noe grådige usjarmerende griser! Stopper dere noen gang og kjenner på smaksnyansene i det dere putter i dere? 

 

Jeg er en såkalt supersmaker. Det betyr at jeg har flere smaksløker på tunga enn gjennomsnittet. Noe som igjen betyr at blant annet mat med for mye salt smaker bittert og har en brekningseffekt. Det er svært lite salt som skal til. Til sammenligning: Prøv selv å drikke et glass med fire skjeer med salt i, og så prøver du samtidig å ha dannelse nok til å prøve å få det til se ut som om du liker det. Lett?

 

Det finnes en del matvarer med stoffer i som fremhever andre stoffer, og dette omdannes i munnen min til en kjemisk stinkbombe. Jeg kan kun spise enkle matvarer som er minst mulig behandlet. Usaltet fisk, kalkun, kun de sureste fruktene og ikke frukter som blant annet mango, kun de friskeste grønnsaker og ikke asparges og artisjokk. Brokkoli og løk går helt fint, så lenge det ikke er overkokt, stekt i fett eller fordervet på andre måter. Og jeg kan kun spise i små posjoner, for det blir raskt overdose og alt smaker oppkast. Det hender jeg ikke kjenner forskjell på lukta på nylagde kjøttretter eller bæsjebleier. Seriøst! Tenk deg hvordan jeg synes det lukter hjemme hos deg når jeg kommer på besøk og du gleder deg til nylaget middag.

 

Ergo, svære middagsretter med sauser og marinert ihjelstekt rødt kjøtt, mye fett, salt og krydder, er som å tilby meg en bolle med gammel størknet kattemat. Det er helt forferdelig. Jeg er ikke kresen, bare smakssensitiv, og det har skapt voldsomt mange sosiale utfordringer for meg. Jeg kastet opp da jeg prøvde å være høflig å spiste opp laksen i selskap hos mormor. Skamfullt var det.

 

Ha litt respekt, kanskje? Så skal jeg la være å kalle dere griser. Jeg er jo tross alt oppdratt med folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

 

 

Jeg har en hjernefeil som gjør at hjernen mistolker f.eks lukter og smaker. Så jeg har vært borti at man har smakt gamle sneiper, lukter avføring, etc.

Og ja, jeg klarer likevel å være høflig.

 

Anonymous poster hash: 18f01...2d5

 

Da antar jeg dere også forteller om disse "syndromene" deres? Dette er jo meget spesielle tilfeller. Om du sier maten min smaker avføring, så blir jeg fornærmet. Men om jeg hadde visst at det var noe som "skjedde" deg,- så hadde jeg godtatt det. Antar du ikke kan vite på forhånd hva som kommer til og smake "bæsj"? Og du med "for mange" smaksløker, hadde jeg visst at noen led av det, hadde jeg vært forsiktig med matvarer med FOR mye smak, og selvsagt krydring generelt. Som venn hadde jeg sikkert også visst om spesielle krydder eller matvarer var ekstra "smaksrike" hos deg...Men om dere holder dette for dere selv og bare sitter og øyer dere for dere selv, så finner jeg det fortsatt veldig ufint og uhøflig... Og er det så ille at "Ingen" kan lage noe dere liker, så mener jeg dere bør si fra, og ta med dere egen mat....

 

Utrolig hva vertskapet er villig til og "tilpasse" seg folk hvis man sier fra. Jeg hater selv stangseleri. Får jeg mat med det i så skjelner jeg denne smaken ut fra alt annet. Og da sier jeg fra. Jeg beklager veldig, men akkurat den grønnsaken gjør at jeg brekker meg, så jeg må ta den ut. Men at resten av retten likevel smaker nydelig. I stedet for og "pirke" i maten for og prøve og gjøre det "usynlig"..Da ser man fort kresen og utakknemmelig ut..Som man leter etter noe man liker, og ikke plukker ut noe man ikke liker.

 

Anonymous poster hash: c95be...b5a

[Rediken]

Jeg syns kresenhet og mangel på folkeskikk er en svært uheldig kombinasjon. Svigermor sitter å sukker og bærer seg høylytt ved middagsbordet over ting hun aldri har smakt. For meg fremstår hun som en trassig 4-åring.

[Anonym bruker]

 

 

 

Og jeg synes folk som er altetende er noe grådige usjarmerende griser! Stopper dere noen gang og kjenner på smaksnyansene i det dere putter i dere? 

 

Jeg er en såkalt supersmaker. Det betyr at jeg har flere smaksløker på tunga enn gjennomsnittet. Noe som igjen betyr at blant annet mat med for mye salt smaker bittert og har en brekningseffekt. Det er svært lite salt som skal til. Til sammenligning: Prøv selv å drikke et glass med fire skjeer med salt i, og så prøver du samtidig å ha dannelse nok til å prøve å få det til se ut som om du liker det. Lett?

 

Det finnes en del matvarer med stoffer i som fremhever andre stoffer, og dette omdannes i munnen min til en kjemisk stinkbombe. Jeg kan kun spise enkle matvarer som er minst mulig behandlet. Usaltet fisk, kalkun, kun de sureste fruktene og ikke frukter som blant annet mango, kun de friskeste grønnsaker og ikke asparges og artisjokk. Brokkoli og løk går helt fint, så lenge det ikke er overkokt, stekt i fett eller fordervet på andre måter. Og jeg kan kun spise i små posjoner, for det blir raskt overdose og alt smaker oppkast. Det hender jeg ikke kjenner forskjell på lukta på nylagde kjøttretter eller bæsjebleier. Seriøst! Tenk deg hvordan jeg synes det lukter hjemme hos deg når jeg kommer på besøk og du gleder deg til nylaget middag.

 

Ergo, svære middagsretter med sauser og marinert ihjelstekt rødt kjøtt, mye fett, salt og krydder, er som å tilby meg en bolle med gammel størknet kattemat. Det er helt forferdelig. Jeg er ikke kresen, bare smakssensitiv, og det har skapt voldsomt mange sosiale utfordringer for meg. Jeg kastet opp da jeg prøvde å være høflig å spiste opp laksen i selskap hos mormor. Skamfullt var det.

 

Ha litt respekt, kanskje? Så skal jeg la være å kalle dere griser. Jeg er jo tross alt oppdratt med folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

 

 

Jeg har en hjernefeil som gjør at hjernen mistolker f.eks lukter og smaker. Så jeg har vært borti at man har smakt gamle sneiper, lukter avføring, etc.

Og ja, jeg klarer likevel å være høflig.

 

Anonymous poster hash: 18f01...2d5

 

Da antar jeg dere også forteller om disse "syndromene" deres? Dette er jo meget spesielle tilfeller. Om du sier maten min smaker avføring, så blir jeg fornærmet. Men om jeg hadde visst at det var noe som "skjedde" deg,- så hadde jeg godtatt det. Antar du ikke kan vite på forhånd hva som kommer til og smake "bæsj"? Og du med "for mange" smaksløker, hadde jeg visst at noen led av det, hadde jeg vært forsiktig med matvarer med FOR mye smak, og selvsagt krydring generelt. Som venn hadde jeg sikkert også visst om spesielle krydder eller matvarer var ekstra "smaksrike" hos deg...Men om dere holder dette for dere selv og bare sitter og øyer dere for dere selv, så finner jeg det fortsatt veldig ufint og uhøflig... Og er det så ille at "Ingen" kan lage noe dere liker, så mener jeg dere bør si fra, og ta med dere egen mat....

 

Utrolig hva vertskapet er villig til og "tilpasse" seg folk hvis man sier fra. Jeg hater selv stangseleri. Får jeg mat med det i så skjelner jeg denne smaken ut fra alt annet. Og da sier jeg fra. Jeg beklager veldig, men akkurat den grønnsaken gjør at jeg brekker meg, så jeg må ta den ut. Men at resten av retten likevel smaker nydelig. I stedet for og "pirke" i maten for og prøve og gjøre det "usynlig"..Da ser man fort kresen og utakknemmelig ut..Som man leter etter noe man liker, og ikke plukker ut noe man ikke liker.

 

Anonymous poster hash: c95be...b5a

 

*liker*

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

[Anonym bruker]

 

Veldig usjarmerende med kresne folk som ikek engang prøver å skjule at de ikke liker ting. Hadde jeg fått servert lutefisk i selskap, hadde jeg jo spist det selv om jeg ikke er glad i det. Jeg er heller ikke fan av mye bein i fisk, men når svigermor serverer nytrukket torsk som hun har prøvd å "renske" selv (jeg foretrekker å få et helt stykke og renske selv) med vekslende hell, så må jeg bare forsiktig prøve å fjerne beina, men jeg sitter jo ikke og brekker meg for det.

 

Du som er allergisk mot paprika, den gjennomsyrer jo hele grandiosaen, så rart du ikke får allergisk reaksjon selv om den er plukket av?

 

Du som er smakssensitiv: det er jo en uhyre sjelden tilstand og ikke noe 20% av den norske befolkning lider av, så om du forklarer din tilstand for venner, er de sikkert forståelsesfulle. Om du er invitert på biff og rødvin er det jo bare å spørre pent om du kan få en lettstekt (uten fett) biff uten krydder med et par brokkolibiter og potet til. Men om du takker ja til pepperbiff nedsauset i bearnesaus og sitter og brekker deg ved bordet, ville jeg funnet deg svært uhøflig.

Anonymous poster hash: d000b...533

[Anonym bruker]

 

 

 

Og jeg synes folk som er altetende er noe grådige usjarmerende griser! Stopper dere noen gang og kjenner på smaksnyansene i det dere putter i dere? 

 

Jeg er en såkalt supersmaker. Det betyr at jeg har flere smaksløker på tunga enn gjennomsnittet. Noe som igjen betyr at blant annet mat med for mye salt smaker bittert og har en brekningseffekt. Det er svært lite salt som skal til. Til sammenligning: Prøv selv å drikke et glass med fire skjeer med salt i, og så prøver du samtidig å ha dannelse nok til å prøve å få det til se ut som om du liker det. Lett?

 

Det finnes en del matvarer med stoffer i som fremhever andre stoffer, og dette omdannes i munnen min til en kjemisk stinkbombe. Jeg kan kun spise enkle matvarer som er minst mulig behandlet. Usaltet fisk, kalkun, kun de sureste fruktene og ikke frukter som blant annet mango, kun de friskeste grønnsaker og ikke asparges og artisjokk. Brokkoli og løk går helt fint, så lenge det ikke er overkokt, stekt i fett eller fordervet på andre måter. Og jeg kan kun spise i små posjoner, for det blir raskt overdose og alt smaker oppkast. Det hender jeg ikke kjenner forskjell på lukta på nylagde kjøttretter eller bæsjebleier. Seriøst! Tenk deg hvordan jeg synes det lukter hjemme hos deg når jeg kommer på besøk og du gleder deg til nylaget middag.

 

Ergo, svære middagsretter med sauser og marinert ihjelstekt rødt kjøtt, mye fett, salt og krydder, er som å tilby meg en bolle med gammel størknet kattemat. Det er helt forferdelig. Jeg er ikke kresen, bare smakssensitiv, og det har skapt voldsomt mange sosiale utfordringer for meg. Jeg kastet opp da jeg prøvde å være høflig å spiste opp laksen i selskap hos mormor. Skamfullt var det.

 

Ha litt respekt, kanskje? Så skal jeg la være å kalle dere griser. Jeg er jo tross alt oppdratt med folkeskikk.

 

Anonymous poster hash: b45f8...b31

 

 

Jeg har en hjernefeil som gjør at hjernen mistolker f.eks lukter og smaker. Så jeg har vært borti at man har smakt gamle sneiper, lukter avføring, etc.

Og ja, jeg klarer likevel å være høflig.

 

Anonymous poster hash: 18f01...2d5

 

Da antar jeg dere også forteller om disse "syndromene" deres? Dette er jo meget spesielle tilfeller. Om du sier maten min smaker avføring, så blir jeg fornærmet. Men om jeg hadde visst at det var noe som "skjedde" deg,- så hadde jeg godtatt det. Antar du ikke kan vite på forhånd hva som kommer til og smake "bæsj"? Og du med "for mange" smaksløker, hadde jeg visst at noen led av det, hadde jeg vært forsiktig med matvarer med FOR mye smak, og selvsagt krydring generelt. Som venn hadde jeg sikkert også visst om spesielle krydder eller matvarer var ekstra "smaksrike" hos deg...Men om dere holder dette for dere selv og bare sitter og øyer dere for dere selv, så finner jeg det fortsatt veldig ufint og uhøflig... Og er det så ille at "Ingen" kan lage noe dere liker, så mener jeg dere bør si fra, og ta med dere egen mat....

 

Utrolig hva vertskapet er villig til og "tilpasse" seg folk hvis man sier fra. Jeg hater selv stangseleri. Får jeg mat med det i så skjelner jeg denne smaken ut fra alt annet. Og da sier jeg fra. Jeg beklager veldig, men akkurat den grønnsaken gjør at jeg brekker meg, så jeg må ta den ut. Men at resten av retten likevel smaker nydelig. I stedet for og "pirke" i maten for og prøve og gjøre det "usynlig"..Da ser man fort kresen og utakknemmelig ut..Som man leter etter noe man liker, og ikke plukker ut noe man ikke liker.

 

Anonymous poster hash: c95be...b5a

 

 

Som sagt så spiser jeg det jeg får servert, selv når det smaker gamle sneiper.

Og nei, det kan komme når som helst.

 

Anonymous poster hash: 18f01...2d5