Venninne med 6 barn og null kontroll.

[Anonym bruker]

En venninne av meg har nå fått barn nr. 6. Jeg har selv tvillinger  som jeg har vært alene med hele tiden. Alle barna hennes er veldig skjønne og søte, men det er utrolig slitsomt når de er her alle sammen, eller når vi er hos dem. De 2 eldste og selvfølgelig den minste er ingen sak, men de 3 gjenve ærende er utrolig frekke, maser og plager både hennes andre barn og mine. 2 av dem går i bhg og den siste går 1.klasse. Ene barnet er 3 (minste foruten babyen) og hun slår, roper og banner og samme gjør de 2 andre som er litt eldre. Barna mine sine rom må låses av når de kommer siden de har store lego samlinger og de ødelegger dem med vilje. De nekter rydde etter de har vært her, rog det er jeg som må ta "kampen" å være den sure- moren spør om de vil rydde og da sier de jo nei, og ferdig med det liksom.

 

Er vi hos dem kan de 3 barna her være slemme med barna mine. Mine går i 2.klasse og er bare halvannen mnd eldre enn han som går i 1.klasse, så jeg syns denne forskjellen mellom dem er helt merkelig.

 

Slik jeg ser det har nok foreldrene tatt på seg for mye, men det stopper nok ikke her.. denne gangen heller. Barna mine vil ikke være sammen med dem lengre og velger heller dra til kompiser om de skulle komme innom- da etter å ha låst rommene sine.

 

Har f.eks veldig lyst be venninnen min på middag, men uten barn går sjelden for oss begge og med barn har vi gjort når de var færre og det var helt forferdelig. Har prøvd snakke med henne, på en veldig forsiktig måte men som hun selv sier: jeg vet ikke hvordan det er å ha så masse barn eller en mann som ikke stiller opp.

 

Noen som har noen tips? Barna mine ville ikke være med på pepperkakebaking med dem etter at de ifjor helte vannglasset over deres pepperkaker. Så innser at et evt venninneforhold må gå ut utenom barna mine-. de har ikke intr av barna der lenger. Som alenemor 100% er det jo begrenset hvor mye jeg gjør uten barna mine også og jeg begynner ærlig talt bli sliten selv av dette styret.

 

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Anonym bruker]

Her trenger din veninne hjelp! Det må takes opp på en pen måte.

Anonymous poster hash: 09932...215

[Anonym bruker]

 

Her trenger din veninne hjelp! Det må takes opp på en pen måte.

 

Anonymous poster hash: 09932...215

 

Har som sagt prøvd flere ganger, men kommer ingen vei. Hun ønsker gjerne flere barn også så jeg tror ikke selvinnsikten er den beste. Jeg er nok ikke den rette til å ta det opp da hun bare avfeier meg med at jeg ikke har mange barn eller en mann som ikke stiller opp.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Anonym bruker]

Drar hun på besøk til deg med 6 (!) barn alene???

Jeg har tre små og prøver å unngå å ta med mer enn to av dem av gangen på besøk eller ut på aktiviteter av ulikt slag - alle tre er en for stor pakke alene. Det blir kaos og jeg rekker ikke være sosial med dem jeg er sammen med fordi det hele tiden er noe med ungene.

 

Dette hadde ikke jeg heller orket og jeg ville prøvd å treffe venninnen mest mulig uten barn. Så får det heller bli litt sjeldnere. Eller så må du nok gå inn for å avlaste henne litt når dere treffes. Du har "bare" to store andreklassinger, og kan jo vurdere om du kan hjelpe henne litt, f.eks. mate babyen, mens hun tar de andre barna?

 

Når det gjelder rydding, kjører jeg aldri kamp med andres barn om at de må rydde hos oss, når de er på besøk med foreldrene. Om foreldrene får dem til å rydde før de drar er det en bonus, hvis ikke rydder vi selv etterpå. Er ikke alltid vi rydder hos andre heller, det blir ikke alltid til det.

Anonymous poster hash: c8951...678

[Anonym bruker]

 

Drar hun på besøk til deg med 6 (!) barn alene???

Jeg har tre små og prøver å unngå å ta med mer enn to av dem av gangen på besøk eller ut på aktiviteter av ulikt slag - alle tre er en for stor pakke alene. Det blir kaos og jeg rekker ikke være sosial med dem jeg er sammen med fordi det hele tiden er noe med ungene.

 

Dette hadde ikke jeg heller orket og jeg ville prøvd å treffe venninnen mest mulig uten barn. Så får det heller bli litt sjeldnere. Eller så må du nok gå inn for å avlaste henne litt når dere treffes. Du har "bare" to store andreklassinger, og kan jo vurdere om du kan hjelpe henne litt, f.eks. mate babyen, mens hun tar de andre barna?

 

Når det gjelder rydding, kjører jeg aldri kamp med andres barn om at de må rydde hos oss, når de er på besøk med foreldrene. Om foreldrene får dem til å rydde før de drar er det en bonus, hvis ikke rydder vi selv etterpå. Er ikke alltid vi rydder hos andre heller, det blir ikke alltid til det.

 

Anonymous poster hash: c8951...678

 

Nei, de to største har hun sjelden med så da har hun med 4 barn. Ang rydding så prøver jeg få dem til å rydde siden de syns det er gøy tømme ut alt med vilje. Hadde det vært normal roting etter et besøk hadde det ikke vært noe problem, men dette er altså gjort for å irritere mine barn. F.eks kan de tømme skuffene i tv-benken osv. Jeg holder ofte babyen, men da virker det som hun går i en annen modus og slapper av og bryr seg enda mindre om de andre.

Ja, hun trenger nok hjelp men da må det andre på banen som kan hjelpe henne innse at hun trenger det. Jo mer jeg skriver, og mer jeg tenker innser jeg at når vi først treffes ender jeg som regel som barnevakt: passer babyen og samtidig må snakke til de andre siden de slår hverandre, er utrolig stygge i munnen osv, så har vært lite kvalitet over selve sosialiseringen mellom oss:/

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Elsker livet]

Jeg tror jeg ikke hadde tatt meg bryet med å gjøre aktiviteter sammen med dem. I så fall bare på nøytral grunn. 

Det går fint an å dra på besøk eller gjøre andre aktiviteter med 4 barn alene syns jeg, så det kan godt hende det går fint med 6 også. Men da må nesten barna være veloppdratt.

[Fruen i huset]

Jeg finner ikke på noe med venninner med mange barn. Enten gjør vi venninneting uten barn, eller ber de som par, men uten barn. Finner vi på noe med barna er vi feks ute og aker eller noe. Det blir bare kaos for alle når så mange barn samles.

[Anonym bruker]

Jeg finner ikke på noe med venninner med mange barn. Enten gjør vi venninneting uten barn, eller ber de som par, men uten barn. Finner vi på noe med barna er vi feks ute og aker eller noe. Det blir bare kaos for alle når så mange barn samles.

Siden jeg har vært alene i alle år med mine har det vært naturlig finne på ting med barn. Hvis ikke hadde mitt sosiale liv vært svært begrenset;) Har da hatt to villbasser(til tider) selv alene, men aldri opplevd maken som disse barna.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Sniksanne]

Jeg hadde gitt beskjed om at ungene hennes ikke er ønsket hos meg, fordi de ikke kan oppføre seg. Så får hun ta tak i problemet. Når ungene ikke er greie, og fremdeles får bli med på besøk, lærer de ingenting før den dagen der ingen vil være med dem. Venninnen din gjør ungene sine en bjørnetjeneste ved å ikke oppdra ungene, og skylder på at pappaen til ungene ikke stiller opp. Den unnskyldningen vil ungene utnytte for den er verdt, for unger merker sånt.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg ville ikke funnet på flere aktiviteter sammen med hele bataljonen jeg. Du må si det som det er, at hverken du eller barna dine orker det fordi det alltid blir så mye styr ut av det. Blir hun sur, så er det vel egentlig mest henne tap føler jeg.....

[Anonym bruker]

Mine barn er ikke gale og oppfører seg veldig fint.. Har en gammel venninne med barn på samme alder og når jeg er sliten og lei er det veldig enkelt å gå på besøk til henne. Barna forsvinner inn på rommene og leker og vi voksne sitter i ro og fred i stua. Kanskje hun går til deg for å slappe av de dagene hun er sliten? Ikke det at det er greit når ungene hennes er ville og gale, men jeg tenker hun ser på deg som en av de venninnene hun er mest komfortabel med, slik jeg ser min venninne? Bare sånn for å snu litt på det.. Det går jo Ann å si fra når det ikke passer.

 

Anonymous poster hash: b1743...684

[Gjest Smil:-)]

Skjønner det er vanskelig. Jeg ville sagt nei til å ha besøk av dem. Finn på en ute aktivitet. Akebakke, skøyter på vinteren. Bare være ute i hagen. hadde det vært meg ville jeg begrenset besøk, og bare si at det ikke passer. det virker ikke som hun venninnen din har så god forståelse, at det er vel nytteløst med en forbedring. Kan ikke hun besøke deg uten barn.

[Anonym bruker]

Mine barn er ikke gale og oppfører seg veldig fint.. Har en gammel venninne med barn på samme alder og når jeg er sliten og lei er det veldig enkelt å gå på besøk til henne. Barna forsvinner inn på rommene og leker og vi voksne sitter i ro og fred i stua. Kanskje hun går til deg for å slappe av de dagene hun er sliten? Ikke det at det er greit når ungene hennes er ville og gale, men jeg tenker hun ser på deg som en av de venninnene hun er mest komfortabel med, slik jeg ser min venninne? Bare sånn for å snu litt på det.. Det går jo Ann å si fra når det ikke passer.

 

Anonymous poster hash: b1743...684

Ja, som jeg skrev lenger opp at jo mer jeg skriver og tenker innser jeg vel at jeg ender som barnevakt når de kommer. Å si fra når det passer er jo forsåvidt greit nok, problemet er at jeg syns aldri det passer å få endevendt tv-benker, at klær i skap og skuffer tas ut, at en skål med kjeks helles vann i eller knuses på gulvet osvosv. Ene barnet har tisset flere ganger på gulvet på badet- fordi han syns det er gøy. Og jeg må vaske!

 

Jeg slites mellom det å kutte ut besøk overhodet og det faktum at jeg syns synd i henne. Samtidig kan jeg ikke ha det sånn at mine egne barn- og barn de skulle ha på besøk må rømme fordi hjemmet invaderes. Det smarteste er kanskje å sørge for å dra på besøk dit når mine barn f.eks er i bursdager eller på besøk hos venner.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Anonym bruker]

Skjønner det er vanskelig. Jeg ville sagt nei til å ha besøk av dem. Finn på en ute aktivitet. Akebakke, skøyter på vinteren. Bare være ute i hagen. hadde det vært meg ville jeg begrenset besøk, og bare si at det ikke passer. det virker ikke som hun venninnen din har så god forståelse, at det er vel nytteløst med en forbedring. Kan ikke hun besøke deg uten barn.

 

Hun gidder sjelden sånt og de gangene det planlegges blir hun hjemme og så ender det med at jeg drar med mine og storebroren på 9 kommer sammen med alle de små. Da skal han ha ansvaret for dem. På det punktet har jeg sagt tydelig ifra, for jeg ender som barnevakt og mekler mellom dem.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke funnet på flere aktiviteter sammen med hele bataljonen jeg. Du må si det som det er, at hverken du eller barna dineorker det fordi det alltid blir så mye styr ut av det. Blir hun sur, så er det vel egentlig mest henne tap føler jeg.....

Dette er en gammel venninne av meg og jeg føler vel allerede at jeg mistet henne for noen år siden.Så sånn sett er det nok kanskje mest hennes tap- da med tanke på barnevakt. Samtidig får jeg vondt i meg, og jeg tenker også at en dag kan det være andre som reagerer. Å ha 6 barn krever sitt, og som sagt så er hun åpen for flere. Alt veltes over på skolen og de større barna, og hun har f.eks aldri stått opp med 1.klassingen, det er det 8 og 9 åringen som gjør.Da passer de gjerne på de mindre også, dvs setter de fremfor tv.  Jeg er litt skremt av utviklingen, samtidig som jeg er "redd" for å svartmale det helt bare fordi hun gjør det annerledes enn meg;)

 

Når det gjelder besøk har jeg ihvertfall tenkt å prøve det å dra til henne når jeg har noen timer barnefri, så kan jeg heller hjelpe litt til med babyen da.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c

[Anonym bruker]

Det jeg henger meg opp i er at hun kan gi 9 åringen alt ansvar ute.

En ting er å passe litt på inne men å sende hele bølingen ut der en på ni har ansvaret er en telefon til barnevernet verdig spør du meg.

Forøvrig ville jeg vel unngått henne mest mulig om unga er som du beskriver.

 

Anonymous poster hash: 62a41...af4

[Anonym bruker]

Om jeg hadde avtalt utålelig og kun ungene kom hadde jeg faktisk tatt med hele bølingen hjem til henne og spurt rett ut hvorfor i svarte hun sender ungene og ikke kommer selv.

Høres ikke bra ut at en niåring får ansvaret for 4-5 andre yngre barn.

 

Anonymous poster hash: b13cc...a94

[Anonym bruker]

Hvordan er ungene når mor ikke er tilstede?

Anonymous poster hash: 7322e...78b

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som praktiserer fri oppdragelse og jeg syns hennes to barn er slitsomme. Vi møtes ofte mange venninner med barn og det blir lett bråkete fordi de er mange barn, men de to er mer slitsomme enn de andre 10 tilsammen. De er ferdig med å spise før andre har fått satt seg og da får de gå fra bordet og gjøre hva de vil. Hoppe i sofaen der vi er, løpe rundt maten og skrike, ta en kjeks i hånda og løpe rundt i hele huset så det blir smuler overalt osv... Ekstremt slitsomt, men de er heldigvis bare to, så det går greit, hadde hun hatt seks barn, så tror jeg faktisk ikke jeg hadde orket å være sammen med henne og barna.

 

Jeg tror jeg hadde snakket med henne en gang til og sagt at du selvfølgelig ikke vet hvordan det er å ha seks barn og en mann som ikke stiller opp, men at du har forsøkt to barn og skjønt at det holder. Det høres jo også ut som at hun er enig i at hun ikke har mulighet for å følge opp alle, så jeg hadde nok sagt til henne at det ikke høres lurt ut med flere. (Jeg hadde nok ikke sagt det rett ut, men slengt det litt inn når det hadde passet.)

Anonymous poster hash: 8e535...ce6

[Anonym bruker]

 

Hvordan er ungene når mor ikke er tilstede?

 

Anonymous poster hash: 7322e...78b

Verre- for min del ihvertfall. Maser og gjør alt for å få oppmerksomheten min. Kan bare glemme å gi oppmerksomhet til mine egne barn.

 

Det er vel kanskje det det handler om, altså oppmerksomhet.

 

Anonymous poster hash: cf5d0...c4c