Gå til innhold

Konsekvenser for trass og slåing?


wilmus

Anbefalte innlegg

Mini tester virkelig grensene mine om dagen.. Hun gjør ting hun vet hun ikke får lov til, og ser på meg og gliser mens jeg kommer med regla ; "Nei, legg den tilbake. Hør på mamma. Neeii, sier jeg. Den er mamma sin. Legg den tilbake. HALLO?? HØR DA?? Nei sier jeg!"

 Frem til jeg må ta fra henne gjennstanden, som hun da tviholder på. Så legger hun seg enten og hylskriker, eller går til angrep på meg. Slår, biter eller klyper.

Hun fyllte 2 i september, og har alltid vært en hissigpropp, men det er først nå at hun har begynt å slå og klype.

Noen andre som har det sånn? Hva gjør man?? Hun biter drithardt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Her aksepteres ikke biting, slåssing osv. Har måttet være veldig strenge på dette da det var lillesøster det gikk ut over. Så her får hun 1 advarsel, med en forklaring om at det ikke er lov og hvorfor. Gjør hun det igjen så er det 1 min timeout. Så langt har dette funket.

 

Hvilke konsekvenser får hun nå når hun biter eller slår?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjører samme greiene med time out, eller rettere sagt å måtte sitte litt på en stol hvis han fortsetter. Da har vi plukket bort 9 av 10 tilfeller, og det siste tilfelle handler nok mer om impulskontroll.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg bruker time out her også, men ser at det er så mange som er så sterkt i mot det, så lurer jo litt.. Personlig kan jeg ikke skjønne hvordan det kan være så grusomt å sette ungen på en krakk i et minutt men..

For det meste tar jeg bare tak i henne og sier noe sånt som "du biter ikke mamma!", også legger hun seg på gulvet og hyler.. 

Det virker nesten som hun VIL ha meg sur hele tiden?? I sta satt jeg med macen på fanget mens hun så på drømmehagen. (vi jeg leker med henne omtrent dagen lang, så en pause tillater jeg meg)

Så kommer hun sakte mot meg med et glis om munnen og en hårspenne i hånden. jeg vet allerede hva hun har tenkt til, for dette har vi vært igennnom tre ganger tidligere i dag allerede, men jeg avventer..Hun kommer helt bort, og  stikker hårspenna inn i der hvor man har i laderen. 

"ikke gjør det. Nei. Slutt. HØR!" Hun bare gliser og fortsetter, til jeg må ta tak i henne og skyve henne bort. Så kommer hun stormende tilbake og klyper med hardti armen.

Hun VET jo at hun ikke får lov, er det bare for oppmerksomhetens skyld? Hun har jo fokus hele dagen lang!

BAH!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror timeout dersom man forklarer hvorfor funker greit, det er jo i begrenset tid. Reagerer hun på samme måte hvis du f.eks leser avisen? Er hun ute masse og får brukt litt energi? Småunger er jo litt som jaktbikkjer, de må trenes nok skal man ha de i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her fungerer time out utmerket. Da må han sitte på puffen i gangen i to minutter (vi har døren åpen og han kan se oss). Kommer han gående så setter vi ham tilbake. Og forklarer alltid rolig hvorfor han sitter der. Her holder det så og si alltid å true med "èn gang til så er det time out"! Da slutter han så og si alltid, så vi har vel hatt time out på gutten 4 eller 5 ganger til sammen. Men jenta di høres ut som en større utfordring enn vår gutt, her venter vi enda på at trassen skal slå ut i full "blomst"... Jeg skjønner heller ikke hva som er så galt med korrekt utført time out. Problemet er vel dem som setter ungen rett i time out uten advarsel og forklaring.  

 

Edit: veldig enig med Kenga over i at barna er nødt til å få løpe, leke og rase fra seg utendørs daglig. Her blir gutten ofte sutrete og mer krevende på ettermiddagene dersom han ikke har fått vært ute og kjørt seg litt.

Endret av Madolyn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vår bør gjerne ut etter ihvertfall 2 timer på morgenen, og blir vi inne en hel dag må vi ha noe han får brynet hodet ordentlig på. Hvis ikke øker all negativ oppførsel dramatisk, vi snakker flerdobling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utetid er jo såklart viktig, og vi er ute stort sett hver dag. Nå har vi hatt en tid hvor gårdsplassen og veien har vært fullstendig isbelagt, dermed har brakkesjuka blitt ille. Men nå er snøen tilbake heldigvis :laugh:

Jeg merker jo forskjell om vi har vært lite ute, men jeg syns det er ganske ille nå uansett. I dag kastet hun bla  en kaffekopp i huet på meg.. Fordi jeg ba henne la koppen stå.

Off.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det du gjør når hun gjør sånt da? De har jo liten impulskonrroll enda, men det må jo håndteres på en måte... noen trenger strengere disiplin enn andre, vi ser store skilnaden blant våre venner og deres barn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte helsesøster om råd da jenta vår har begynt å la det gå ut over lillebroren, slår ham, setter seg hardt på ham osv. Hun sa at vi skal si tydelig at det ikke er greit, men være rolig (de lærer jo fra oss hvordan de skal oppføre seg når de blir sinte og lignende) så jeg prøver så hardt jeg kan å ikke rope eller bli skikkelig sint, selv om det holder hardt når hun gjør det samme for førtiende gang!!! Og så sa hun at ellers anbefalte hun å ignorere dårlig oppførsel fordi det gjøres for å få oppmerksomhet, og så skulle man pøse på med positiv oppmerksomhet når de gjør noe bra. Og gjerne snakke om det negative i en setting der hun ikke gjør det, f.eks når vi har en god og rolig stund snakke om hvorfor det ikke er greit å slå lillebror osv. Så nå prøver jeg å ikke respondere når jeg ser hun skal slå ham eller noe annet hun ikke har lov til, men å enten si en gang tydelig at dette er ikke greit for så å fjerne ham eller henne fra situasjonen, eller bare ta ham opp slik at hun ikke får muligheten. Ser at hun ofte gjør dette i situasjoner der han får mye oppmerksomhet og der hun er sliten eller egentlig ønsker at vi SER henne..ah dette er ikke enkelt. Mye vanskeligere å ignorere i tilfeller der man ikke kan gjøre det f.eks når hun gjør noe som potensielt kan være farlig eller at vi fysisk må bære henne bort..men har begynt å gi en advarsel og si at hvis hun ikke kan være grei og god mot oss så får hun gå litt for seg selv, at hvis hun skal være sammen med oss så må hun være snill og det har fungert så langt..da sier hun "være god" og klemmer på broren.. og sier gjerne unnskyld også hvis vi ber om det, meeeeeen så skjer jo gjerne det samme på nytt og på nytt..virker som hun tester oss, håper at hvis hun får samme reaksjon gang på gang så kommer det til å gå inn til slutt. 

 

Aner ikke om dette er rett eller en bra måte å gjøre det på, men er nå slik vi gjør det akkurat nå. Skal ikke være enkelt :/ Her er forresten jenta litt over 2 år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...