PrinsesseHengepupp Skrevet 9. desember 2013 #1 Skrevet 9. desember 2013 Vi har hatt 3 fullførte inseminasjonsforsøk, men går nå videre til ivf. Snakket med riksen i dag og det blir ikke før i februar. Og vips så var jeg i kjelleren. Har jo hatt forsøk alle mnd siden august (første avbrutt pga sykdom hos meg, to stimulerte, to i naturlig syklus). Og var ikke forberedt på å måtte vente så lenge, siden det er reservert donor og alt. Er det bare jeg som går fullstendig i kjelleren av slikt? Føler alle her er så optimistiske og venter med glede mens jeg både syns det er ufattelig lenge og vente og GRUER meg til å starte på medisiner. Ikke bare litt heller. Gikk på minste dose menopur sist og ble skikkelig dårlig. Og nå skal jeg opp i både dose og lengde på stimuleringen. Huff. *gråte litt mer* Begynner nesten å lure på om det er verdt det :-(
Opp Skrevet 9. desember 2013 #2 Skrevet 9. desember 2013 Åh stakkars deg som blir så dårlig av medisinene, skjønner du gruer deg til det, men det kan jo være du reagerer litt mindre på andre hormonpreparater som de har? Jeg kjenner meg godt igjen på å bli lei meg over lang ventetid. Her vært i kjellern pga lang ventetid flere ganger, så du er ikke den eneste som føler på det. Som å få et ekstra slag i trynet, når man allerede ligger nede. Ekstremsport i tålmodighet er dette her 😁.
all i want is u Skrevet 9. desember 2013 #3 Skrevet 9. desember 2013 Signerer Opp sitt svar! Ventetida var d verste, og jeg var såå langt nede hver gang jeg fikk vite at d var lenge å vente. Bare d å vente 2 uker føles vanvittig lenge når man er i den karussellen. D er helt forferdelig som d river og sliter i deg hver eneste dag. Tida går så sakte så sakte, og man blir så lei av å være trist... Jeg måtte selv vente dobbelt så mange måneder og mer enn d for å komme til ivf behandling pga feil henvisning, altså en feil som henvisende lege gjorde. Som signaturen min sier ble d også kluss ifm at de ikke gjennomførte en operasjon korrekt. Holdt på å klikke følte jeg oppi d hele. Håper d kan være til trøst at d er positivt for kroppen din å få en pause fra hormonene! Kanskje er den lange ventetida og ivf akkurat d som skal til for at d sitter neste gang! Krysser fingrene for deg! Masse lykke til!
PrinsesseHengepupp Skrevet 9. desember 2013 Forfatter #4 Skrevet 9. desember 2013 Takk for svar, og gode ønsker. Utrolig hvor nedstemt og selvsentrert man blir. Jeg er til og med kommet dit at jeg irriterer meg over folk som sutrer på facebook over lange dager og sure unger. Skulle gjerne ha bytta med dem. Vi fikk jo vite om at de hadde funnet donor 28.februar, da hadde vi venta 1 år fra henvising og fra det ble klart at vi trengte selektert donor. Men vi valgte selv å vente med å starte behandling til etter bryllupet, og da ble det jo etter fellesferien også. Og med de to årene med prøving og aborter vi hadde før det så er vi jo snart på 5.året med prøving. Så tålmodighet og positiviteten er tynnslitt, mildt sagt. Men jeg vet jo det er mange som sliter mer enn oss, er bare akkurat nå det kjennes så innmari tungt. Lurer jo på hva galt man har gjort for å få så mye motgang.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå