Er det noe galt med meg??

[Anonym bruker]

Har nettopp vært bortreist en helg (to netter) fra 1-åring og mann.

Kommet hjem men iløpet av denne tiden har jeg ikke følt så stort savn. Nesten ikke tenkt på dem.. Hva er galt med meg???!

 

Hadde en tøff barseltid.. Var nok på grensen til depresjon men trodde det ga seg.. Men tenker ofte at jeg savner litt den tiden jeg hadde før.

Hun er en som sover dårlig og fremdeles mye oppvåkninger..

Og nå som jeg har vært med venninner har jeg bare kost meg..

Hvorfor føler jeg ikke et større savn eller noe annet når det gjelder barnet mitt?

Jeg elsker jo henne over alt på jord! Føler meg som en fæl mamma...

 

Anonymous poster hash: 9ad15...9da

[Anonym bruker]

Har nettopp vært bortreist en helg (to netter) fra 1-åring og mann.

Kommet hjem men iløpet av denne tiden har jeg ikke følt så stort savn. Nesten ikke tenkt på dem.. Hva er galt med meg???!

 

Hadde en tøff barseltid.. Var nok på grensen til depresjon men trodde det ga seg.. Men tenker ofte at jeg savner litt den tiden jeg hadde før.

Hun er en som sover dårlig og fremdeles mye oppvåkninger..

Og nå som jeg har vært med venninner har jeg bare kost meg..

Hvorfor føler jeg ikke et større savn eller noe annet når det gjelder barnet mitt?

Jeg elsker jo henne over alt på jord! Føler meg som en fæl mamma...

 

Anonymous poster hash: 9ad15...9da

Alle trenger alenetid og ett døgn er ikke mye. Har det slik selv etter dag to kommer savnet snikende.

Men jeg stoler veldig på min mann og vet at alle har det strålende hjemme derfor slapper jeg så godt av borte også.

Nå må det tilføyes at jeg er veldig lite hønemor og er veldig avslappet.

 

Anonymous poster hash: c3146...ec8

[Anonym bruker]

Samme her.. Ikke veldig hønemor når jeg vet at hun er med pappaen.

Men har jo vært borte to hele dager pluss en halv.. Så skulle tro jeg ikke kunne vente med å se dem, men er ikke helt der.. Skulle gjerne vært der en dag til...

 

Anonymous poster hash: 9ad15...9da

[Anonym bruker]

Samme her.. Ikke veldig hønemor når jeg vet at hun er med pappaen.

Men har jo vært borte to hele dager pluss en halv.. Så skulle tro jeg ikke kunne vente med å se dem, men er ikke helt der.. Skulle gjerne vært der en dag til...

 

Anonymous poster hash: 9ad15...9da

Jeg synes det er DEILIG å være på jobb hver dag og prate med voksne folk jeg. Synes det er slitsomt innimellom med alle spørsmål og "hvorfor det" jeg tror det er helt normalt å føle slik innimellom. Det er bare ikke helt stuerent å si det høyt.

Venninner kaller meg "supermamma" fordi jeg fikser alt og aldri stresser og jeg mener selv jeg fikser jobben strålende, noen ganger er jeg likevel lei.

Vi har snakket om dette i venninnegjengen og er enige om at det er lov å være lei mann og barn selvom vi elsker de høyest av alt.

 

 

Anonymous poster hash: c3146...ec8

[Mamma4livet]

Det er da ikke unormalt. Jeg må være borte flere dager for å kjenne savn selv om jeg er veldig glad i barna mine og mannen min. Alle trenger litt alenetid. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

[♥Madam Mim♥]

Det er da ikke noe galt med deg :-)

 

Jeg er akuratt på samme måte. Når jeg er på tur så kobler jeg på en måte ut savnet til de der hjemme. Jeg koser meg alene og gjør nøyaktig det jeg har lyst til. Jeg vet jo at familien min har det helt fint hjemme også :-)

 

Når jeg kommer hjem så storkoser jeg meg med familien min.

 

Mannen min er motsatt. Han kan kose seg på tur osv, men han savner oss hjemme. Han er også av den myke kosebamse typen som kan få tåre i øyekroken når vi sender lillemor på helgetur med besteforeldre :-)

[Miljøterrorpeuten]

Seriøst? Tror du det er noe galt med deg fordi du ikke har savnet dem 2 dager?

 

Det betyr bare at du er sunn og klarer å ha det gøy. og at du ikke er avhengig av mannen din, og om barnet vil jeg si at du antagelig er en hakket bedre mor etter å ha hatt en liten deilig pause

 

Kos deg med barn og mann, og tenk på den fine helga du hadde alene

[Gjest Sekretøsa]

Jeg elsker mann og barn høyere enn det som er mulig å si med ord, men guriland så deilig det er å bare være MEG innimellom og!!

Savnet er der når de er med andre enn pappa, men er de hjemme med han tenker jeg ikke på de engang. Godt å komme hjem, for all del, men deeeeilig å være uten noen ganger og ;-)

[Anonym bruker]

Ikke noe galt med deg ifht at du har kost deg på egenhånd!

 

MEN dersom du ikke føler noe for barnet ditt, er det på tide å søke hjelp (ikke med grunnlag i at du koste deg stort og lot "mann og barn fare" ett par dager.

Anonymous poster hash: 53089...15b

[Miljøterrorpeuten]

Kan også legge til at hvis jeg er borte en helg fra barnet mitt (5 år, så litt større en din) så tenker jeg på han, og jeg gleder meg til å se han igjen når den dagen kommer, men jeg savner han ikke Koser meg på tur, og vet at jeg er sammen med han sikkert 360 dager i året, så føler ikke jeg trenger ha dårlig samvittighet heller!

[Anonym bruker]

Jeg var borte fra han en uke og følte ikke noe savn. Da var han nesten fylt to år. Jeg er alene med han og han var med min søster på hyttetur i sommerferie pga jeg måtte jobbe. 

 

Fikk en herlig frihetsfølelse og det var så nydelig. Kunne ønske jeg hadde fri litt oftere. 

Anonymous poster hash: 564fa...7b0

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen..

Og selvfølgelig føler jeg noe for barnet mitt. Elsker henne over alt på jord

Men guuuud så godt det er med litt alene tid med shopping.. En liten lur når man vil. Ut og spise .. Bare tenke på seg selv.

Og blir jo veldig koselig å se dem igjen...

 

Godt og høre at det ikke er unormalt ..

Sukk.. Tusen takk!!

 

Anonymous poster hash: 9ad15...9da