Anonym bruker Skrevet 8. desember 2013 #1 Skrevet 8. desember 2013 Er dere flinke og hjelper de i hverdagen? :-) Og hva med dine søsken? Søskenbarn? Er du den som hjelper mest eller minst? Anonymous poster hash: 780fd...c20
Anonym bruker Skrevet 8. desember 2013 #2 Skrevet 8. desember 2013 Nå går det litt opp og ned med mamma, så noen perioder har jeg vært å passet på henne hver helg i 6-8 mnd. Nå er hun i en god periode så da holder det med en helg i ny og ne. Bor 2 timer unna så får ikke hjulpet til hverdagen. Har en eldre bror som er redd for alt som heter unormalt, sykdom og sykehus så han klarer ikke å forholde seg til mammas diagnoser som forøvrig er depresjon,angst og kreft. Litt dumt siden han kun bor 10 min unna de. Min far og mor er gift, men han blir ofte sliten i disse dårlige periodene så trenger avlastning. Nå kommer snart min mor til meg i 3 uker da hun skal ha ny behandlingsrunde for kreften, og den får hun i nabobyen min. Da får jeg stelt og tatt litt vare på henne Anonymous poster hash: 57290...73e
Mamsenoglillegutt Skrevet 9. desember 2013 #3 Skrevet 9. desember 2013 Jeg har alltid hjulpet mest og ofte vært den eneste som har hjulpet. Den hjelpen har gått mest på å besøke mamma på psykiatrisk, sette mine egne behov for en mor til sides og fulgt opp mtp leger, innleggelser, praktisk og vært en støtte. Har gått glipp av VGS på grunn av dette. Nå bor jeg så langt unna at jeg desverre ikke får hjulpet henne lengre og besøkt henne slik at hun alltid slipper å sitte alene.
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2013 #4 Skrevet 9. desember 2013 Jeg bor veldig nær mine foreldre. Mamma er syk, kun en 30% stilling, så jeg hjelper henne når jeg kan.Pappa er frisk, men han reiser en del i jobben, og har vært opptatt med å hjelpe søsknene mine (de har bygget hus og fått små barn, gravid osv) i det siste. Jeg hjelper da mamma med handling og praktiske ting. Lager middag til henne, så spiser jeg middag der selv. Mamma liker ikke å ta imot hjelp, men noen dager innser hun at hun trenger hjelp til ting. Meg og mamma er også veldig forståelsesfulle ovenfor hverandre, siden jeg også har noen diagnoser. Vi fungerer den dagen vi fungerer, og om ingen fungerer en dag så får pappa trå til Besteforeldre bort et stykke borte, og mine onkler og tanter og deres barn igjen stiller mer opp for dem. Nå er besteforeldrene mine frisk nok til å kunne fungere, og de er veldig selvstendige. Anonymous poster hash: 9f955...2da
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå