Hvordan få ei jente på 6 år til å slutte å stjele??

[Anonym bruker]

Hun er 6 år gammel, og stjeler hjemme og på skolen. foreldre (mor og stefar) har tatt dette opp med henne hver eneste gang, hun har mått levere det hun har stjålet og si unnskyld til de hun har stjelt fra. læreren har snakket med henne og hun har fått husarrest...

 

men hun "skjønner" det ikke...

 

hva ville dere gjort, de vil ha mange tips...

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Anonym bruker]

 

Hun er 6 år gammel, og stjeler hjemme og på skolen. foreldre (mor og stefar) har tatt dette opp med henne hver eneste gang, hun har mått levere det hun har stjålet og si unnskyld til de hun har stjelt fra. læreren har snakket med henne og hun har fått husarrest...

 

men hun "skjønner" det ikke...

 

hva ville dere gjort, de vil ha mange tips...

 

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

Kinkig sak. Du må vel bare fortsette å straffe henne.

 

 

Anonymous poster hash: 63176...71e

[Anonym bruker]

du tar ALT på rommet hennes, leker, og alt altså, ribb rommet hennes. la kun senga stå igjen og når hun spør hva som har skjedd, så sier du at noen har vert her og tatt alle tingene hennes. å når hun slutter og ta i fra andre, vil hun få tingene sine tilbake.

Anonymous poster hash: 09b06...d9b

[Anonym bruker]

 

Hun er 6 år gammel, og stjeler hjemme og på skolen. foreldre (mor og stefar) har tatt dette opp med henne hver eneste gang, hun har mått levere det hun har stjålet og si unnskyld til de hun har stjelt fra. læreren har snakket med henne og hun har fått husarrest...

 

men hun "skjønner" det ikke...

 

hva ville dere gjort, de vil ha mange tips...

 

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

Kinkig sak. Du må vel bare fortsette å straffe henne.

 

 

Anonymous poster hash: 63176...71e

 

det er ikke min datter, så jeg skal nok ikke straffe men moren har spurt meg om råd, og jeg har ikke flere råd å komme med... derfor jeg tenkte noen her inne hadde noe å komme med.. eventuelt erfaringer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Anonym bruker]

nr 3, den var faktisk ikke så dum

 

HI

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Fero]

Jeg var en sånn en når jeg var liten. Stjal fra venninner i barnebursdager, fra foreldre, fra besteforeldre.. You name it, I stole it..

 

Jeg fikk en aha-opplevelse etter å ha rasket til meg mynter som lå i "rotekopper" rundt om i huset til bestemor og bestefar, og pappa fersket meg. Skammen jeg følte da fikk meg til å aldri stjele noe igjen noensinne. Jeg var (og er) veldig pappajente, og følelsen av at jeg skuffet pappa med oppførselen min gjorde at jeg sluttet tvert. Jeg var vel kanskje sju-åtte år når dette skjedde. Jeg fikk ikke noen straff annet enn at jeg måtte innrømme for bestemor og bestefar hva jeg hadde gjort, og si unnskyld selvfølgelig.

 

Kanskje hun ikke skjønner at det hun gjør er galt fordi det bare føles som en bagatell? Hvorfor kan hun ikke få ta det hun føler hun vil ha? Hva slags straff er det snakk om? Kanskje er ikke husarrest rette veien å gå? Jeg vet ikke, men siden problemet ikke er løst må hun kanskje få hjelp til å skjønne dette med "mitt og ditt" på en annen måte. Kanskje stjele noen leker fra henne? Få henne til å få litt skyldfølelse?

[Anonym bruker]

Nr. 3 eller rett og slett å ta henne til politiet.

Anonymous poster hash: 15464...640

[Fero]

Jeg var forøvrig også en sånn som aldri ryddet rommet mitt noen år senere, og en dag hadde mamma og pappa ribbet alt bortsett fra klær og klesskap. Fikk beskjed om at jeg kanskje fikk det igjen når jeg hadde skjønt at jeg måtte holde det ryddig, haha. Kommentar #3 minnet meg på dette gitt. Det funket jo

 

Og ja, jeg var en drittunge når jeg var liten, og til godt opp i tenårene..

[Anonym bruker]

Jeg har foreslått å ta henne med til politistasjonen... selvsagt ringe ned først å avtale tid, så det er noen som er villig til å snakke med henne. så hun ikke bare blir feid vekk pga mye å gjøre eller noe...

kanskje jeg skal nevne det igjen... De er virkelig fortvilet nå, det skjønenr jeg jo godt. det er ei snill jente, ikke "slem eller stygg" mot andre. Men dette med stjelinga har virkelig tatt av...

 

HI

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Anonym bruker]

Jeg stjal mye da jeg var barn/ungdom. Når jeg var barn stjal jeg hos venner/familie/hjemme. I ungdomsårene begynte jeg å stjele i butikker.

Jeg ble aldri tatt men husker at jeg var oppmerksomhetssyk og ikke fikk den oppmerksomheten jeg mente jeg fortjente. Dessuten ble det veldig tilfredsstillende for meg etterhvert å stjele uten å bli oppdaget. Jeg ble hektet til slutt og stjal nesten hver dag helt til jeg ble 16-17 år.

 

Har dessverre ingen gode råd, men her var hvertfall tanker fra en gammel tidligere tyv.

 

Anonymous poster hash: df69e...955

[Anonym bruker]

Hun ble storesøster for noen mnd siden.... er usikker på om hun stjal før det...

 

hvordan kan man forklare dette til henne da??

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Fero]

Jeg var også snill og grei mot folk når jeg var liten, men det var lett å stjele. Kanskje ei venninne hadde noen klær til en barbiedukke, og jeg hadde litt lyst på dem. Eller en i klassen hadde et viskelær jeg var litt misunnelig på. Spurte noen hjemme sa jeg bare at jeg hadde fått det.

 

Jeg trengte å oppleve den skammen som var forbundet med å stjele. At noen ble skuffet og lei seg. Ren avstraffing hadde ikke noe fore seg, det var kanskje for upersonlig.

 

Jeg tror det kan være en god idé å spørre om en konstabel er villig til å snakke med henne, som en omsorgsperson altså. Kanskje det har mer tyngde når det kommer fra en fremmed i uniform. Men jeg synes også dere skal ta med en person hun har stjålet fra, som kanskje kan overdrive litt når hun forklarer hvor vondt det gjør når noen tar tingene hennes, for eksempel.

[Anonym bruker]

jeg skal ringe moren til jenta i morgen, og igjen si at de burde høre om en konstabel kan snakke med henne...

Får se om  mor er enig i dette...

 

HI

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Anonym bruker]

samtidig, du skriver her HI at hun ble storesøster for kort tid siden, jeg tror det er viktig og huske på det. selvo mkanskje mor og far gjør sitt beste for og inkludere henne, så kan det vere en viktig faktor at hun kan prate med noen om det å bil storesøster, hvordan hun føler dette og sånn. at hun stjeler kan vere at hun blir lagt merke til, og selv om det er av negativ art, så er det godt nok for henne, men med tiden vil hun føle alle er i mot henne om denne siden av henne ikke stopper nå, be kjære lensmann om og ta en omsrogsprat med henne, om stjeling, så litt om lillesøster og deretter igjen si at stjele er ikke lov, barn husker best det som som blir sagt. 

Anonymous poster hash: 09b06...d9b

[Anonym bruker]

Ja, skal si det når jeg ringer i morgen. Jeg har sagt jeg kan være med de, om mor vil det.

 

kanskje helsestasjonen kunne tatt en prat om dette, om politiet ikke kan? eller kanskje biblioteket har noen bøker om det med sjalusi når det kommer ny baby i hus....

 

HI

Anonymous poster hash: 89fbc...cf7

[Fero]

Jeg er forresten også storesøster. Da jeg var seks hadde jeg to lillebrødre, og den tredje kom da jeg fylte syv. Så det kan godt hende det er relatert til litt sjalusi når det kom til oppmerksomhet, men det kan jeg ærlig talt ikke huske. Det jeg derimot husker er at vi ikke hadde allverdens med penger, og med flere lillebrødre som også trengte ting var jeg kjapp med å forstå at ville jeg ha noe måtte jeg skaffe det selv.

 

Nå var det sikkert ikke like ille som jeg husker det, men det er mange tanker som går gjennom hodet til et lite barn, og logikken er ikke alltid like enkel for oss voksne å forstå.

[Havhesten]

Kjære deg

Ikke ta jenta til politiet, hun er enda et lite barn. Det kan være flere grunner til at hun stjeler, som du er inne på her. Hun har tydeligvis skilte foreldre og et nytt halvsøsken. Det er rystende for et barn. Snakk med henne, jevnlig, uten å bli sinte. På konsekvenser av stjeling, hva det er og betyr.

 

Gi gjerne en konsekvens i form av mindre tv el.l, men ikke overdriv. Det er ganske vanlig for barn å stjele en stund, og det kan ta tid før de forstår hva dette egentlig innebærer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg må ha vært rundt 5 år første gang jeg stjal, tok penger fra tante 2-3 ganger. Hadde et opphold på 5-6 år. Begynte igjen og stjele, i butikk først og fremst, i et par år. Nytt opphold til jeg var rundt 18- 19.. Etter deg stjålet mye. Siste årene omtrent hver gang jeg er i butikk, om det så er mat, klær, sko, møbler etc etc. Har en inntekt på Ca 400 000 i året, er alene, men hatt råd til å kjøpe hus til 3 mill nå. Mye av grunnen til det, er at jeg ikke bruker noe særlig med penger i det daglige... Er veldig forundret over at ingen reagerer på at jeg kun handler på eksklusive forretninger, både når det kommer til klær, møbler, kjøkkenutstyr etc..

 

Så, greit å få en slutt på stjelingen Til denne jenta, ellers kan hun koste samfunnet dyrt etterhvert.

 

 

 

Anonymous poster hash: 6661c...dd5

[Anonym bruker]

Kjære deg

Ikke ta jenta til politiet, hun er enda et lite barn. Det kan være flere grunner til at hun stjeler, som du er inne på her. Hun har tydeligvis skilte foreldre og et nytt halvsøsken. Det er rystende for et barn. Snakk med henne, jevnlig, uten å bli sinte. På konsekvenser av stjeling, hva det er og betyr.

 

Gi gjerne en konsekvens i form av mindre tv el.l, men ikke overdriv. Det er ganske vanlig for barn å stjele en stund, og det kan ta tid før de forstår hva dette egentlig innebærer.

 

Lykke til!

 

Jeg stjal noen klistremerker da jeg var rundt samme alder, og da sa moren min at hun måtte ringe politiet.

Det satte en støkk i meg og jeg sluttet å stjele.

Må ikke sy puter under armene på unger heller.

 

Anonymous poster hash: 15464...640

[MammantilNurket]

Jeg tenker at tyveriene er et symptom på at noe ikke er helt på stell. Du skriver at hun nylig har fått søsken. Ved første øyekast kan det se ut som tyveriene kan være en reaksjon på dette, men ikke nødvendigvis ...

I jobber min treffer jeg med jevne mellomrom på barn som stjeler. Jeg tør påstå at i samtlige tilfeller ligger det noe mer bak enn egen vinning.

Når det er sagt må vi ikke glemme at det ikke er lov å stjele. Stjeling _er_ problematferd som på sikt kan få svært alvorlige konsekvenser. Jeg ville tatt en prat med kontaktlærer snarest. Noen voksne på skolen/SFO/hjemme bør sammen snakke med barnet:

Få frem at de _vet_ at hun stjeler og at dette IKKE er greit. Deretter må det iverksettes tiltak (hjemme, samt på skolen og SFO) som at hun f.eks. ikke får gå alene på toalettet i timen/friminutt, men må ha med en voksen.

Jeg har god erfaring med å fotfølge barn stjeler. Overvåkning virker! De voksne har kontroll samtidig som barnet føler seg sett. Dette er STYRETE, men det er som regel ikke nødvendig så lenge

Lykke til!

Og for Himmelens skyld ... IKKE slep barnet avgårde til politiet eller ta tingene fra rommet hennes - jeg tør nesten garantere at dette bare vil gjøre vondt verre.

Endret 9. desember 2013 av MammantilNurket