Mor som ser ung ut

[Anonym bruker]

Jeg er 30 år og ser ut som om jeg er 20. På godt og vondt. Gøy å må vise legitimasjon på Vinmonopolet og iblant på butikken. Men jeg føler at de andre mødrene i bhg ser på meg som veldig ung og jeg sliter litt med å få kontakt. Det hjelper ikke å kle seg mer voksent da ser jeg bare ut som en tenåring som prøver å se mer voksen ut. Henge lapp rundt halsen ?? "jeg er faktisk 30" føles rart å skulle nevne det i forbifarten liksom.

 

Anonymous poster hash: 75ac0...204

[Anonym bruker]

Er 26 og får fortsatt barnebilett på bussen :/ så skjønner hva du mener. Både positivt og negativt å se yngre ut enn hva man er.

 

Anonymous poster hash: 029e3...9cf

[Anonym bruker]

Samme "problemet" har både jeg og bestevenninnen min. Det er ikke mange år siden jeg ble spurt om jeg var konfirmant.. Er litt kjedelig innimellom, men jeg tenker at om noen år så er vi sikkert fornøyd med at vi ser så unge ut i forhold til de andre

Anonymous poster hash: 5841d...0db

[Anonym bruker]

Samme her bar jeg ser vel ut som om jeg er 17..

Irriterende nå men hvis jeg ser ut som om jeg er 27 når jeg er 40 så er det litt verdt det hehe

 

Kan ikke gi deg noe råd... Men jeg vet hvordan du har det! Får ofte spm om hvordan jeg som er så ung har rukket å få 3 barn...

 

Anonymous poster hash: 11247...af5

[Miljøterrorpeuten]

Spiller det noen rolle? Mødrene bør snakke med deg uansett hvor gammel de tror du er. Hvis de ikke gjør det så er det enten fordi de ikke er så interessert i å bli kjent med andre foreldre, eller fordi de er skikkelig kjipe... og skikkelig kjipe foreldre er det vel ikke vits å bruke mye tid på vel?

 

Selv har jeg alltid vært den yngste mammaen på avd til sønnen min, og jeg har ikke mye kontakt med de andre foreldrene (som er 35+ år). Blir ofte oversett av dem når de sitter å snakker på foreldremøter eller bursdager, så gidder ikke prøve lenger. 

[Anonym bruker]

Jeg føler meg utenfor her. Har aldri hatt noe problem med å komme i kontakt med de andre mødrene til tross for at jeg ble mamma som sekstenåring. Min eldste venn er snart 60,så det er vel kanskje jeg som skiller meg ut? Jeg har litt vanskeligheter med å tro at såmange fforeldre behandler noen dårlig kun fordi du er så og så gammel.

 

Anonymous poster hash: b223b...402

[Miljøterrorpeuten]

Jeg føler meg utenfor her. Har aldri hatt noe problem med å komme i kontakt med de andre mødrene til tross for at jeg ble mamma som sekstenåring. Min eldste venn er snart 60,så det er vel kanskje jeg som skiller meg ut? Jeg har litt vanskeligheter med å tro at såmange fforeldre behandler noen dårlig kun fordi du er så og så gammel.

 

Anonymous poster hash: b223b...402

Det er jo fint du føler det sånn... Men er faktisk mange som blir ekskludert fordi de er unge. Skal sies at pappaene stort sett er greiere da. Er enkelte av mødrene som oppfører seg som overlegne drittsekker. Et par av mødrene er ok. Var mye verre i den forige bhg

 

Det er vel ikke noen overraskelse for deg at unge mødre fortere blir sett ned på og stigmatisert? På lik linje med at folk gjerne dømmer småbarnsmødre som er 40+....

[Anonym bruker]

Om du så hadde skrevet det på en svær rosa gummihøne og plassert den i panna, så er det ikke så sikkert jeg hadde lagt merke til deg ved levering og henting i barnehagen. Jeg sliter ikke med å få kontakt med verken den ene eller andre, ung eller gammel, men jeg sliter med tid og energi til å gidde å gi andre oppmerksomhet. Når jeg leverer, så er jeg mentalt på vei til jobb, og når jeg henter, er jeg mentalt allerede på fotballtreningen eller noe. 

 

Og jeg er gammel. Og ser ung ut. Har alltid gjort det. Og det har aldri stått på alder og utseende for hvem som tar kontakt med meg, eller hvem jeg tar kontakt med. Men folk som er så selvbevisste på utseende sitt og egen alder har gjerne et eget uinteressant drag over seg, og det er noe over vedkommende som tilsier at det er svært vanskelig å holde en overfladisk hverdagsoppmuntrende samtale der ennå. Og spesielt jenter som automatisk ser på andre damer som "eldre mødre", og ikke som likejevne folk, de holder jeg meg langt unna. For vi har ikke noe til felles. Jeg er ikke opptatt av alder.

 

Jeg prøver heller ikke å få meg venner i barnehagegarderoben eller på foreldremøtene. Du bør heller, om du ønsker kontakt med de andre foreldrene, invitere ungene deres hjem eller noe, slik at de må forholde seg til deg gjennom barna. Da finner du raskere ut om dere har noe til felles, og det blir lettere senere å si litt mer enn bare "hei" i bhg-garderoben.

Anonymous poster hash: 2245c...ed7

[Anonym bruker]

Det beste er å være seg selv

 

Anonymous poster hash: 5216a...f71

[Anonym bruker]

Jeg har bikket 40. Var på polet for å kjøpe en flaske rødvin i går.

Mannen i kassa kikket flere ganger veldig granskende på meg før han tydeligvis til slutt bestemte seg for at han ikke skulle spørre om legitimasjon likevel. Men han åpnet til og med munnen en gang og tydeligvis var på vei til å spørre

 

Jeg har alltid sett mye yngre ut enn jeg er. Tidligere kunne jeg bli holdt utenfor fordi folk trodde jeg var for ung for dem å gidde å bruke energi på. Så snudde det, noen ville ikke ha kontakt med meg fordi jeg så så mye yngre ut enn dem, selv om vi var jevngamle eller jeg litt eldre. Og bli bedt i selskap når jeg er singel kan jeg bare glemme, for da er jeg visst en stor trussel.

Og jeg har mer respekt for andres forhold enn mange av dem har selv...

 

De begynte å få rynker og alderstegn for ti år siden. Jeg er fremdeles rynkefri. De trener minimalt, jeg trener ikke mye, men nok til at alderen ikke setter store tegn på kroppen. De spiser masse junkfood eller masse raske karbohydrater. Jeg spiser ren mat som jeg lager fra bunnen av, bruker nesten ikke sukker osv.

 

Jeg har bare konkludert med at jeg ikke gidder å bruke energi på personer som ikke ser hvem jeg er. Så jeg skaffer meg heller venner og bekjente som ser meg og hva jeg er verdt som person.

 

Hev deg over det, HI.

Anonymous poster hash: faabb...122

[Musemorbr /]

Jeg ser også veldig ung ut. Da jeg var 26 ble jeg beskyldt for å låne en eldre søsters legitimasjon på vinmonopolet. Hun som satt der nektet å tro at jrg var over 18, og hun var veldig ufin. Nå er jeg 31. Ganske nylig hadde jeg en lang samtale med en taxisjåfør, i forbindelse med at jeg skulle på sykehuset. Han var enormt snakkesalig og skravlet i vei om å bo på landet i forhold til å bo i by. Han var veldig på dette med at tenåringer bør bo i by. Jeg jattet med og forsøkte å være høflig. Plutselig forstår jeg at han tror han snakker med en tenåring som bor hjemme hos foreldrene sine. Ble litt overrasket der ja. Jeg snakket om huset vår, huspriser på landet, og barnas oppvekstforhold. Plutselig var det tydelig at han trodde jeg snakket om mine foreldres hus, og "dere barna som begynner å bli store nå. Huset må jo ha økt godt i verdi på alle disse årene." Jo takk, men altså...

[Anonym bruker]

henta dattera mi i bhg hun var 5 år.. så er de på fellesrommet med noen andre barnehagetanter og ser film da hunene barnehagetanta bryter ut "NÆMMEN e da storesøster som henta dæ i dag??"

 

Dattera mi ble faktisk temmelig flau og skjønte ingenting...

Anonymous poster hash: f31b8...1c8

[Appelsinpiken]

Jg ble tatt for å være en 7. Klassing, jeg var 26 og læreren deres... Velger å ta det med et smil