Mannen maser om barn nummer 5.

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Vi har 4 barn under 10 år, den minste er akkurat fyllt 2. Mannen har fylt 40 og jeg henger ikke langt efter. Vi har begge gode jobber, god økonomi, hverdagen går greit i hop og det meste ligger til rette -og mannen ønsker seg igjen et nytt barn, slik han også gjorde sist da minsten passerte ca 1,5. Vi har vært småbarnsforeldre kontinuerlig nå i mange år, og jeg kjenner at 4 barn er nok for meg, og gleder meg stort til at familien og livet skal gå videre. Jeg blir bare sliten ved tanken på flere. Samtidig vet jeg at det var akkurat slik jeg tenkte før vi startet med nummer 4, som jeg nå selvfølgelig er meget glad for å ha fått. Er litt redd for å angre i eftertid på ikke å ha fått flere, men er samtidig redd for denne gangen å mulig virkelig ende opp med å angre dersom vi "overstrekker" denne familiens kapasiteter. Tenker også på de største som har levd i en "småbarnssuppe" hele livet og fortjener at vi får mer overskudd til dem og deres aktiviteter istedenfor hele tiden å være så dominert av de små.

Vil gjerne ha kloke synspunkter fra dere damer der ute.

[Anonym bruker]

Ærlig talt, ta heller vare på de barna dere har. Det er klart det blir mindre tid og nærhet for de andre hvis dere stadig får en ny unge. Spesielt de største. Jeg er selv eldst av 4 barn, og har ikke noe nært eller godt forhold til foreldrene mine. Selv om min mor etterhvert var hjemmeværende hadde hun ikke overskudd til oss eldste. Og hva om dere får en med spesielle behov som krever dere med hud og hår? Det kan skje hvem som helst.

 

Så hør på deg selv, din mann får lære seg å være fornøyd med det han har!

 

Anonymous poster hash: 1ff3e...90b

[Smart, sjarmerende og spesiell]

Ærlig talt, ta heller vare på de barna dere har. Det er klart det blir mindre tid og nærhet for de andre hvis dere stadig får en ny unge. Spesielt de største. Jeg er selv eldst av 4 barn, og har ikke noe nært eller godt forhold til foreldrene mine. Selv om min mor etterhvert var hjemmeværende hadde hun ikke overskudd til oss eldste. Og hva om dere får en med spesielle behov som krever dere med hud og hår? Det kan skje hvem som helst.

 

Så hør på deg selv, din mann får lære seg å være fornøyd med det han har!

 

Anonymous poster hash: 1ff3e...90b

 

Takk for svar. Ikke minst fra en som ser det hele fra barnets synspunkt -det setter jeg pris på.

Nå har jo vi allerede ett barn med særlige behov (lille spesiell), og nettopp dette er ennå en grunn til å stoppe her mener jeg. Mannen har allerede fått sitt efterlengtede bonusbarn med nr 4, og jeg er overrasket over hvor sterkt han nå argumenterer for ennå et barn.